Usikker og gravid

[Anonym222111]

Fikk nylig vite jeg er gravid med en mann jeg kun har vært sammen med i 5 mnd. Vi kommer fra forskjellige steder i landet, og jeg har vært i tvil flere ganger i forholdet er liv laget fordi det alltid blir krangel og dårlig stemning mellom oss. Graviditeten var dessverre ikke planlagt og det var ikke den beste timingen.  
Vi bodde i samme by, men jeg flyttet tilbake for en mnd siden og fikk positiv test for 2 uker siden.

Er i 30-årene, god jobb og økonomisk er ting på stell.

BF var støttende og virket glad da han fikk beskjed på telefonen om graviditet ( var da ca gravid uke 4), og han sa han skulle ta ansvar for hvis det er hans barn. Og han kunne på sikt begynne å søke jobber i samme by som meg sa han.

BF/kjæresten har sagt han planlegger å komme på besøk for å være der under graviditeten sier han, men han ser ikke behov for å besøke meg før han tar sommerferie 1,5 mnd etter han fikk beskjeden om graviditet. Og da er jeg i uke 10-11 av graviditeten. Han får likevel til å dra flere helger på rad i bryllup til kamerater ulike steder i landet.

Jeg syntes det er så sårt at han ikke prioriterer å komme på besøk før jeg nesten er ferdig med første trimester hvis han virkelig bryr seg. Særlig da er så mye endringer i kroppen uke for uke, jeg er sliten, kvalm og i full jobb.
Jeg har sagt jeg kan dekke flybilletter for at han kan komme ned en langhelg før, men det ville han ikke.

Lurer på hva som er vanlig, og om jeg er kravstor og hormonell som syntes det er så sårt at han ikke kommer for å være med meg før i uke 10/halvannen mnd etter beskjeden om graviditet? 

Når jeg prøver å forklare hvor lei jeg blir meg for at han ikke kommer hit før om 6 uker, eller generelt tar opp andre ting jeg reagerer på, så ender det bare i en krangel og han sier han ikke orker å bli respektløst behandlet selv om jeg er gravid.

Første gang jeg har vært gravid, og ikke slik jeg så for meg dette skulle bli.

Har hatt så mange vekslende tanker den siste uka mellom et håp og ønske om å få det til med barnefar, klare dette alene og til og med streifet tanken om deg beste vil være abort. Er også redd for å få et barn inn i dårlige forhold hvis det bare blir krangling.

Noen råd? 

Endret 24. juni 2024 av Anonym222111

[AnonymBruker]

https://amathea.no/

Be om time til samtale hos dem. Det er mitt råd.

Anonymkode: 06f88...570

[Anonym222111]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

https://amathea.no/

Be om time til samtale hos dem. Det er mitt råd.

Anonymkode: 06f88...570

Takk:)

[AnonymBruker]

Om du planlegger å beholde så bør du ha som utgangspunkt at du blir alene om alt. Han høres ikke spesielt omsorgsfull ut, og ut fra det du skriver forstår jeg veldig godt at du er usikker på om dette forholdet er liv laga.

Jeg tror nok dessverre at du kommer til å bli skuffet mange ganger om du forventer at han skal være en støtte for deg gjennom graviditeten. Han høres ut til å være både egoistisk og manipulerende. Han blir det nok ikke bare enkelt å samarbeide med heller.

Kanskje det kunne vært en idé å få time på familievernkontoret nå for å få hjelp til å kunne prate sammen uten at det blir krangling? Det trenger dere uansett dersom dere skal bli foreldre sammen, så like greit å starte nå.

Du er verken urimelig eller kravstor altså.. 

Anonymkode: 09974...897

[AnonymBruker]

Jeg syns du virker litt kravstor. Mener du han skal droppe kompisers bryllup for å være sammen med deg fordi du er gravid? Kompiser er viktig!

Er du hormonell, sliten & kvalm så er det kanskje bedre med litt avstand en stund. Nygravide hormonelle damer kan være en prøvelse for forholdet 😄 

Jeg har barn med to forskjellige fedre, og ingen av de var særlig opptatt av endringene av kroppen min så tidlig i svangerskapet. De merker jo ikke det. 

Anonymkode: 0c12e...9c8

[Anonym222111]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om du planlegger å beholde så bør du ha som utgangspunkt at du blir alene om alt. Han høres ikke spesielt omsorgsfull ut, og ut fra det du skriver forstår jeg veldig godt at du er usikker på om dette forholdet er liv laga.

Jeg tror nok dessverre at du kommer til å bli skuffet mange ganger om du forventer at han skal være en støtte for deg gjennom graviditeten. Han høres ut til å være både egoistisk og manipulerende. Han blir det nok ikke bare enkelt å samarbeide med heller.

Kanskje det kunne vært en idé å få time på familievernkontoret nå for å få hjelp til å kunne prate sammen uten at det blir krangling? Det trenger dere uansett dersom dere skal bli foreldre sammen, så like greit å starte nå.

Du er verken urimelig eller kravstor altså.. 

Anonymkode: 09974...897

Tusen takk for tilbakemelding og kloke råd.

[AnonymBruker]

Jeg tenker vel at dette er et forhold som ikke er et skikkelig forhold. Hvorfor vil du ha barn med han? Eller vil du bare ha barn og oppdra alene? For det kommer du til å gjøre slik det høres ut nå. Har du tenkt på utfordringene med det?

Jeg tenker vel at barn trenger en far, og hvis du er tidlig i 30 årene og har mange år foran deg, så hadde jeg heller satset på å finne en ordentlig kjæreste for å etablere familie. Det kan være vanskelig både for deg og barnet at forhold med far ikke fungerer. Den usikkerheten og sårbarheten du føler på NÅ før barnet er født, den vil ikke forsvinne. Den vil forsterkes. Og det vil jo etterhvert bli ikke bare ditt problem, rent emosjonelt og praktisk at du ikke har støtte, det vil i aller største grad bli barnets problem også. 

Slik tenker vel jeg...

 

Anonymkode: 0f623...2f7

[AnonymBruker]

Det kan godt være han blir en god far, virker som han ønsker å være der. Uansett er det ofte vi damer som bærer det tyngste denne tiden, så kommer far mer på banen etterpå. Det virker ikke som et nært forhold dere har nå, men kan bli det. 

 

Anonymkode: 027d5...421

[AnonymBruker]

Anonym222111 skrev (13 timer siden):

Fikk nylig vite jeg er gravid med en mann jeg kun har vært sammen med i 5 mnd. Vi kommer fra forskjellige steder i landet, og jeg har vært i tvil flere ganger i forholdet er liv laget fordi det alltid blir krangel og dårlig stemning mellom oss. Graviditeten var dessverre ikke planlagt og det var ikke den beste timingen.  
Vi bodde i samme by, men jeg flyttet tilbake for en mnd siden og fikk positiv test for 2 uker siden.

Er i 30-årene, god jobb og økonomisk er ting på stell.

BF var støttende og virket glad da han fikk beskjed på telefonen om graviditet ( var da ca gravid uke 4), og han sa han skulle ta ansvar for hvis det er hans barn. Og han kunne på sikt begynne å søke jobber i samme by som meg sa han.

BF/kjæresten har sagt han planlegger å komme på besøk for å være der under graviditeten sier han, men han ser ikke behov for å besøke meg før han tar sommerferie 1,5 mnd etter han fikk beskjeden om graviditet. Og da er jeg i uke 10-11 av graviditeten. Han får likevel til å dra flere helger på rad i bryllup til kamerater ulike steder i landet.

Jeg syntes det er så sårt at han ikke prioriterer å komme på besøk før jeg nesten er ferdig med første trimester hvis han virkelig bryr seg. Særlig da er så mye endringer i kroppen uke for uke, jeg er sliten, kvalm og i full jobb.
Jeg har sagt jeg kan dekke flybilletter for at han kan komme ned en langhelg før, men det ville han ikke.

Lurer på hva som er vanlig, og om jeg er kravstor og hormonell som syntes det er så sårt at han ikke kommer for å være med meg før i uke 10/halvannen mnd etter beskjeden om graviditet? 

Når jeg prøver å forklare hvor lei jeg blir meg for at han ikke kommer hit før om 6 uker, eller generelt tar opp andre ting jeg reagerer på, så ender det bare i en krangel og han sier han ikke orker å bli respektløst behandlet selv om jeg er gravid.

Første gang jeg har vært gravid, og ikke slik jeg så for meg dette skulle bli.

Har hatt så mange vekslende tanker den siste uka mellom et håp og ønske om å få det til med barnefar, klare dette alene og til og med streifet tanken om deg beste vil være abort. Er også redd for å få et barn inn i dårlige forhold hvis det bare blir krangling.

Noen råd? 

Når dette er et av og på forhold, der dere krangler, dere er uenige og ingenting er i nærhetens å være rosenrødt, så er det så og si umulig at et forhold her kommer til å bli i nærheten av å bli rosenrødt. Det bør du bare innse først som sist. 
Hvordan tror du det blir å skulle settet barn til verden og ha felles ansvar for et barn i et slikt forhold? Hvordan tenker du et barn vil ha det med to forhold som før barnet er født ikke klarer å finne ut av ting sammen for begges foreldrenes beste? 
Noen råder deg til Amathea, jeg har møtt mange nok som har vært i kontakt med Amathea til å ville fraråde deg å kontakte dem. En god fastlege kan være vel så ok å prate med. 

Anonymkode: fa1cd...355

[AnonymBruker]

Hmm, denne er litt vanskelig å ta stilling til basert på kun den informasjonen du gir. Antar at du generelt føler han er lite støttende, og at dette ikke er det første du har reagert på?

Synes ikke det er såå rart at han ikke vil droppe bryllup som han har vært invitert til i sikkert et år. Er det det du forventer eller har han også helger med fri uten den typen planer? I så fall burde han kunne komme en av de tenker jeg.

Mange menn er nok litt "fjern" når det kommer til å sette seg inn i hvordan det er å gå gravid og hvor dårlig formen kan bli. Min samboer er mer støttende nå i 3 trimester enn han var i begynnelsen, tror han har gradvis forstått mer. Dere er jo i et helt nytt forhold og du har flyttet bort så dere endte med avstand, det er nok mye for han å ta inn over seg også. Men hva du bør gjøre  kommer kanskje litt an på om du tror han generelt er lite empatisk, og har fått den følelsen før, eller om dette er spesielle omstendigheter...

Anonymkode: ebd35...ad0

[Anonym222111]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hmm, denne er litt vanskelig å ta stilling til basert på kun den informasjonen du gir. Antar at du generelt føler han er lite støttende, og at dette ikke er det første du har reagert på?

Synes ikke det er såå rart at han ikke vil droppe bryllup som han har vært invitert til i sikkert et år. Er det det du forventer eller har han også helger med fri uten den typen planer? I så fall burde han kunne komme en av de tenker jeg.

Mange menn er nok litt "fjern" når det kommer til å sette seg inn i hvordan det er å gå gravid og hvor dårlig formen kan bli. Min samboer er mer støttende nå i 3 trimester enn han var i begynnelsen, tror han har gradvis forstått mer. Dere er jo i et helt nytt forhold og du har flyttet bort så dere endte med avstand, det er nok mye for han å ta inn over seg også. Men hva du bør gjøre  kommer kanskje litt an på om du tror han generelt er lite empatisk, og har fått den følelsen før, eller om dette er spesielle omstendigheter...

Anonymkode: ebd35...ad0

Takk for svar. Generelt har jeg nok opplevd han lite støttende på flere områder.

Vedrørende hans planlagte kameraters bryllup, så ønsket jeg selvsagt at han dro i disse. Bryllup ønsker jeg ikke å ødelegge for. Men det at han har fri 4 helger på rad deretter, og likevel er det mest naturlige for han å komme først etter disse 4 uker fordi da er det ferie, er litt sårt. 
Denne uka har han endret litt mening og sagt at han kanskje vurderer og føler han burde komme om 2 uker, dvs 4 isteden for 6 uker etter nyheten om graviditet. 

 

Endret 25. juni 2024 av Anonym222111