Dere med flere barn - hvor gamle var de da du bare sa god natt og gikk?

[AnonymBruker]

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

[AnonymBruker]

Vi har alltid gjort det. Leser i sofaen før de går og legger seg.

Anonymkode: 67b89...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har alltid gjort det. Leser i sofaen før de går og legger seg.

Anonymkode: 67b89...af2

Oi. Aldri tenkt på å gjøre det sånn 😅 Genialt. 

Ts

Anonymkode: 7c898...f2d

[Nonstop1]

Vi begynte med det da gutten var 3-4 år gammel og han flyttet til eget rom. Hender jeg leser til han en og annen kvelden, men gjør det ikke fast.

[AnonymBruker]

Hun var 1,5år første gang hun vinket ha det og mente at vi skulle gå ut. Så har det variert litt, periodevis har det vært problemfritt og andre perioder har hun stått opp igjen med diverse påskudd.

Har nå en baby på 10mnd, spent på om hun noenlunde blir mulig å gjøre sånn med😅

Anonymkode: f7ca8...f9b

[AnonymBruker]

Vi har aldri gjort det på annen måte.  Har hatt kveldsstell, sittet på senga og sunget sang (el lest i bok da de ble litt eldre), og så gitt nattakos og gått ut av rommet.

Vi har noen i familien som bruker å legge seg ned hos barna og vente til barna sovner før de går ut av rommet. Det virker utrolig slitsomt, og det venner barna til å alltid ha en voksen ved sin side når de skal sove. Men det er sikkert litt koselig også, kan godt forstå det.  

Anonymkode: 69091...d68

[AnonymBruker]

Mine er 6 og 9, og det er så koselig å ligge litt ved siden av de. Det er virkelig noe jeg ikke håper tar slutt snart. 

Anonymkode: 520a2...ac0

[Perle]

Har alltid gjort det. Vil hun lese en liten bok kanten gjør vi det, men oftes legger hun seg rett ned og sier «natta Mamma». Gjort det helt likt hver kveld fra hun var baby. Tok alt stell på badet og bar henne bare inn, sa natta og lukket døra. 
 

Jeg er alene med henne hver kveld da mannen jobber borte, så jeg visste at dette var noe vi måtte få til, ellers hadde ikke hverdagen fungert. 
 

Tror trikset er å gjøre fra de er så små at de ikke stiller spørsmål og bare kan bæres inn omtrent sovende. Så bare fortsetter man gjøre det samme HVER ENESTE kveld uansett. 
 

Jeg tror ikke min vet det går an å ha andre leggerutiner. Og min er ikke noe «enkelt» barn, hun er VELDIG bestemt og protesterer på absolutt alt 🤪 ellers, så det er ikke sånn at hun ikke «tør» protestere,  eller ikke har noen egen vilje.  Med faren er hun anderledes, og har får det IKKE til. De to gangene på fire år han har skullet legge henne endte hun inne hos ham.. Så det er tydelig at man må være konsekvet. Aner de at det finnes andre muligheter så vil de jo utnytte dette. 
 

vi har famile og venner, hvis bruker timevis hver kveld på legging, og dette hadde ikke jeg maktet. Er så glad jeg valgte dette som min store kampsak og gjennførte den fra første stund. Det har reddet oss.

Jeg ikke noen «streng» mor ellers. 
men igjen, jeg føler meg ikke slem som har gjort det slikt, det er for vårt alles beste, og barnet er helt trygg, da hun vet hva som skal skje alltid, og hun elsker sengen sin og nattlampen og dynen sin. Hun spør selv om å få gå og legge seg etter kveldsmaten. 

Endret 25. juni av Perle

[AnonymBruker]

Samsov til hun var 6 mnd, bysset i søvn til hun var 9 mnd, og satt på gulvet og sang for henne til hun sovna til hun var litt over 1 år.

Etter det begynte vi synge én eller to sanger på rommet før vi sa natta og gikk. Så jobbet gradvis mot det.

Anonymkode: 6b708...e31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

Omtrent hele veien, har hatt perioder der de trenger at jeg er rett ved døra på rommet, men stort sett bare sagt natta også sovner de. Nå er de 4 og 6, pleier å si natta, gi kos, så går jeg. De sovner innen 30 min. 

Anonymkode: 8d197...52c

[AnonymBruker]

1 år på begge. Sovet natta gjennom. De er 7 og 11. Leser alltid for de. En tradisjon de setter pris på. 

Anonymkode: 8a980...a72

[AnonymBruker]

Altid.  Fra fødselen så at vo hatt kvelds kos på sofaen. Ca en halvtime til en time. Og så rett i seng, uten dilldall ved sengen. 

 

Anonymkode: 8f016...d92

[AnonymBruker]

Med største leste vi bok og hadde faste sanger  etterhvert ble det samtaler på senga men gikk ut før han sovnet, frem til 13 år.

 

mini hadde samme rutiner men trengte at vi var der til han sovnet fra han var 3 år kunne ikke falt meg inn å nekter han det, ingen her må gråte seg i søvn, hvor lenge det varer gjenstår å se. Men behov for trygghet er virkelig ikke noe jeg gjør til en kampsak.

Anonymkode: 49c4d...a63

[AnonymBruker]

Perle skrev (4 timer siden):

Har alltid gjort det. Vil hun lese en liten bok kanten gjør vi det, men oftes legger hun seg rett ned og sier «natta Mamma». Gjort det helt likt hver kveld fra hun var baby. Tok alt stell på badet og bar henne bare inn, sa natta og lukket døra. 
 

Jeg er alene med henne hver kveld da mannen jobber borte, så jeg visste at dette var noe vi måtte få til, ellers hadde ikke hverdagen fungert. 
 

Tror trikset er å gjøre fra de er så små at de ikke stiller spørsmål og bare kan bæres inn omtrent sovende. Så bare fortsetter man gjøre det samme HVER ENESTE kveld uansett. 
 

Jeg tror ikke min vet det går an å ha andre leggerutiner. Og min er ikke noe «enkelt» barn, hun er VELDIG bestemt og protesterer på absolutt alt 🤪 ellers, så det er ikke sånn at hun ikke «tør» protestere,  eller ikke har noen egen vilje.  Med faren er hun anderledes, og har får det IKKE til. De to gangene på fire år han har skullet legge henne endte hun inne hos ham.. Så det er tydelig at man må være konsekvet. Aner de at det finnes andre muligheter så vil de jo utnytte dette. 
 

vi har famile og venner, hvis bruker timevis hver kveld på legging, og dette hadde ikke jeg maktet. Er så glad jeg valgte dette som min store kampsak og gjennførte den fra første stund. Det har reddet oss.

Jeg ikke noen «streng» mor ellers. 
men igjen, jeg føler meg ikke slem som har gjort det slikt, det er for vårt alles beste, og barnet er helt trygg, da hun vet hva som skal skje alltid, og hun elsker sengen sin og nattlampen og dynen sin. Hun spør selv om å få gå og legge seg etter kveldsmaten. 

Men de som ikke gjør det fra de er små er jo fordi de har barn som aldri har fått til å sove slik alene av seg selv 

Det er ingen som starter med avanserte langteklige rutiner som tar hele kvelden på et barn som bare sovner av seg selv 

Folk må virkelig slutte å tro at alle som har krevende barn bare har dårlige rutiner og ikke startet med de tidlig nok. 

Anonymkode: 0c3b6...311

[AnonymBruker]

Vi leser for barna på senga eller i sofaen hver kveld, og av og til en sang etterpå. Så sier vi god natt og går ut. Er 4 og 5 år. Men 4 åringen ville nok hatt oss i senga til søvnen kom, og vi jobber med at innsovningen skal bli bedre. Noen dager sitter vi på gangen rett utenfor rommet fordi hun er veldig urolig, sndre dager går vi i stua. 
 

men håper lesestunden før leggetid skal vare leeenge! Elsker den tida sammen, og vi får masse gode samtaler i dette tidspunktet også. 
husker selv at jeg ble lest for leeenge på sengekanten. et av de beste minnene fra oppveksten. Absolutt der jeg føler mine foreldre hadde best tid til akkurat meg

Anonymkode: d5bf4...60c

[AnonymBruker]

Jeg har også barn på 4 og 6.

Med 6-åringen har vi pratet litt, sagt god natt og gått ut siden hun var rundt 2 år. Men det har vært perioder i løpet av de årene hvor det ikke gikk og hvor jeg har sittet lenge inne på rommet hennes. Det skjer enkelte kvelder nå også, sist fordi hun har noen løse tenner, og er redd for tannfeen. 

Med 4-åringen var det en periode mellom 2,5 og 3,5 år hvor vi stort sett sa god natt og gikk ut. Men vi endte gjerne med å gå inn/følge inn igjen x antall ganger i løpet av en kveld. Hun sov på dagtid i barnehagen til hun var 3,5. Da hun sluttet med det, begynte hun å sovne på to minutter. Ofte har hun sovnet mens jeg hjelper storesøsteren med kveldsstellet. Men ellers sitter jeg inne hos henne til hun har sovnet, og det tar altså veldig kort tid. 

Anonymkode: 1b4c3...4a3

[AnonymBruker]

Begynte aldri med det. Da de ble 7-8 år øvde vi på at de sa god natt på stuen og "la seg selv". Ble jeg med inn var det jo koselig for alle parter å skravle/kose litt i fem minutter, eller bare være der til de sovnet. 

Det å sitte med barna til de sovner har en verdi for meg også. Jeg er alene med dem, så har jo ingen annen voksen som venter på selskap, men mengder av husarbeid 😅 Synes uansett at det å tilbringe et kvarter i stillhet med ungene når de faller til ro gjør noe med også meg mentalt. Jeg roer meg ned av å kjenne pusten deres, de roer seg ned. Samvittigheten min etter en travel dag blir bedre av disse minuttene. Barna blir trygge, de slipper det lille puffet av "farvel-hormon" som mine i hvert fall har. 

Jeg ser på det som en investering i båndet mellom oss. Tid er et viktig kjærlighetsspråk for meg, og tenk hvor fint det er at man får økt oxytocin før man sovner ❤️ 

Anonymkode: 5b947...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Men de som ikke gjør det fra de er små er jo fordi de har barn som aldri har fått til å sove slik alene av seg selv 

Det er ingen som starter med avanserte langteklige rutiner som tar hele kvelden på et barn som bare sovner av seg selv 

Folk må virkelig slutte å tro at alle som har krevende barn bare har dårlige rutiner og ikke startet med de tidlig nok. 

Anonymkode: 0c3b6...311

Men i denne tråden ser du at mange velger å gjøre det slik, legge seg samtidig som barnet, fordi det er koselig, investering i båndet osv.

Vi har aldri gjort det, alltid sunget/lest og gitt nattakos og gått, så har barna funnet søvnen selv. Men det kom ikke helt av seg selv, det måtte jobbes med, i alle fall med det ene barnet. Men da jobbet vi litt med dette i noen mnd, og så gikk det fint.

Det er et valg man tar som forelder, i alle fall i de fleste tilfellene der det ikke er spesielle hensyn å ta.

Anonymkode: edf3e...a67

[Sokk1]

Jeg sitter med mine barn til de sovner. En periode kunne vi si natta og gå ut, men så gikk ikke det lenger. Det hadde sikkert gått å være standhaftig på det, stå i gråten osv, men det har aldri vært riktig for oss at de skal gråte seg i søvn. Jeg bruker tiden til å slappe av selv og svare på 10.000 spørsmål. Erfaringsmessig kommer også den beste praten når de egentlig skal sove. Selvstendigheten til å legge seg selv kommer når de er klare for det - for noen tidligere enn andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men i denne tråden ser du at mange velger å gjøre det slik, legge seg samtidig som barnet, fordi det er koselig, investering i båndet osv.

Vi har aldri gjort det, alltid sunget/lest og gitt nattakos og gått, så har barna funnet søvnen selv. Men det kom ikke helt av seg selv, det måtte jobbes med, i alle fall med det ene barnet. Men da jobbet vi litt med dette i noen mnd, og så gikk det fint.

Det er et valg man tar som forelder, i alle fall i de fleste tilfellene der det ikke er spesielle hensyn å ta.

Anonymkode: edf3e...a67

Jeg tenker det er et viktig poeng. At svarene i tråden vil ikke si når det generelt sett er vanlig at barn sovnet uten støtte eller foreldrene i nærheten, fordi det er flere ting som spiller inn. 

Jeg har både valgt å sitte inne hos dem fordi det er koselig, og å gå ut fordi jeg har noe kveldsarbeid som kverner i hodet mitt. Og barna har hatt perioder eller dager med stort behov for prat og nærhet på sengekanter. Den eldste vil til tider helst at jeg skal gå ut, fordi hun vil lure seg til å hente noen figurer fra hyllen sin og leke med dem i sengen helt i ro og fred. Den yngste er mørkredd og redd for edderkopper under sengen. 

Anonymkode: 1b4c3...4a3