Følelser for en annen

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Gnisten mellom meg og mannen min er borte og jeg er forelsket i en kollega. Det er gjensidig. 

Bare tanken på å splitte opp familien får hjertet mitt til å revne. Samtidig er det vondt å leve sammen med noen hvor gnisten er vekk. Føler jeg er egoistisk dersom jeg bryter ut på grunn av barna.

Anonymkode: 87500...277

[Tonjeee]

Har dere prøvd å holde romantikken oppe? har dere prøvd å gått i terapi?

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å kutte flørten med kollegaen. Du er mest trolig hekta på kollegaen din og klarer ikke legge energien din hjemme der den burde være… det er veldig vanlig, og mange velger å bryte forholdet de er i for å gå til den andre - uten at det med tid er noe bedre 

Anonymkode: e6572...888

[Bombasi]

Gjensidig forelskelse med kollegaen, altså? Det betyr at du har dratt ting langt over tid, og har latt deg frivillig forføre ut av forholdet. Så da er vel du den største bidragsyteren for at gnisten mellom deg og mannen er borte? Går ikke an å være på rundt det man har når man har hodet og fokus en helt annen plass. Så det er litt sent å få dårlig samvittighet ovenfor familien og barna nå.

Den gode nyheten er at du fortsatt kan stoppe forelskelsen til kollegaen. For den er i en fersk fase gjerne enkel, overfladisk og forbigående uansett. Men da må du gå inn for å stoppe det, og så prøve å få familien og forholdet du har på rett spor igjen. Uten kollegial distraksjoner, med hodet og hjerte på riktig plass, og med litt innsats. Men som sagt, du må ville det selv. Så hvorvidt du trenger å ha dårlig samvittighet ovenfor familien og barna blir helt opp til deg. 

Det blir ikke riktig å sitte der og synes synd på deg selv. Du er både årsak og har løsning for alt.

Endret 24. juni 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Det har allerede gått for langt når du sier det er gjensidig.. Det betyr at du og kollegen har hatt noe på gang over lengre tid.. 

At voksne folk ikke lærer er for meg uforståelig. 

 

Anonymkode: aae11...985

[911]

Er dette noe mannen din vet om? Er han enig at gnisten mellom dere er borte? I langvarige forhold vil forelskelsen/gnisten gå over i kjærlighet til hverandre. Forhold må jobbes med hver dag for at det ikke skal dø ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Anbefaler deg å kutte flørten med kollegaen. Du er mest trolig hekta på kollegaen din og klarer ikke legge energien din hjemme der den burde være… det er veldig vanlig, og mange velger å bryte forholdet de er i for å gå til den andre - uten at det med tid er noe bedre 

Anonymkode: e6572...888

Siden du nevner hekt... isåfall så er vi begge hektet på hverandre. Jeg vet han har hatt følelser for meg i mange år før jeg møtte mannen min, men friendzonet han alle disse årene... plutselig fant jeg han attraktiv og han har endret seg mye på mange måter. Vips så finner jeg ut at jeg gjengjelder følelsene. Men nå er det for sent når barn er involvert.

Bombasi skrev (10 minutter siden):

Gjensidig forelskelse med kollegaen, altså? Det betyr at du har dratt ting langt over tid, og har latt deg forføre ut av forholdet. Så da er vel du den største bidragsyteren for at gnisten mellom deg og mannen er borte? Går ikke an å være på rundt det man har når man har hodet og hjertet en helt annen plass. Så det er litt sent å få dårlig samvittighet ovenfor familien og barna nå.

Den gode nyheten er at du fortsatt kan stoppe forelskelsen til kollegaen. Den er gjerne enkel, overfladisk og forbigående uansett. Men da må du gå inn for det, og så prøve å få familien og forholdet du har på rett spor igjen. Uten kollegial distraksjoner, med hodet og hjerte på riktig plass, og med litt innsats. Men som sagt, du må ville det selv. Så hvorvidt du trenger å ha dårlig samvittighet ovenfor familien og barna blir litt opp til deg. 

Det blir ikke riktig å sitte der og synes synd på deg selv. Du er både årsak og har løsning for alt.

Problemet er at jeg skulle ønske jeg ville det mer. Det er det som gjør det vondt og vanskelig. Hadde det ikke vært barn involvert så hadde jeg virkelig vurdert å forlate mannen. Jeg trodde aldri noensinne at jeg ville utvikle følelser for nettopp kollegaen, men nå sitter jeg her da..

Anonymkode: 87500...277

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Problemet er at jeg skulle ønske jeg ville det mer. Det er det som gjør det vondt og vanskelig. Hadde det ikke vært barn involvert så hadde jeg virkelig vurdert å forlate mannen. Jeg trodde aldri noensinne at jeg ville utvikle følelser for nettopp kollegaen, men nå sitter jeg her da..

Anonymkode: 87500...277

Er vanskelig å ville noe mer når du har stått med ett bein utenfor forholdet over tid, og kun ser utover. 

Men altså, når du først har gjort dette og tenker det du gjør uten at du klarer å ty til retrett, så bør du jo handle deretter. Du kan ikke dvele på både mannen og kollegaen bare fordi du har dårlig samvittighet ovenfor barna. 

Dette er et rot du selv har satt deg og familien i, så det er du som må rydde opp også. Enten må du gå tilbake til mannen, eller så må du gå ut av forholdet. Du kan ikke vake langt inne i gråsonen videre fordi du synes synd på deg selv oppi dette.

Ta et valg, håndtere konsekvensene og stå for det.

Endret 24. juni 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Bytt jobb og kutt kontakten.

Anonymkode: db5ce...5b5

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (6 minutter siden):

Er vanskelig å ville noe mer når du har stått med ett bein utenfor forholdet over tid, og kun ser utover. 

Men altså, når du først har gjort dette og tenker det du gjør uten at du klarer å ty til retrett, så bør du jo handle deretter. Du kan ikke dvele på både mannen og kollegaen bare fordi du har dårlig samvittighet ovenfor barna. 

Dette er et rot du selv har satt deg og familien i, så det er du som må rydde opp også. Enten må du gå tilbake til mannen, eller så må du gå ut av forholdet. Du kan ikke vake langt inne i gråsonen videre fordi du synes synd på deg selv oppi dette.

Ta et valg, håndtere konsekvensene og stå for det.

Tenker jo på å gå ut av forholdet, men hører jo overalt at man vil angre. Den sjansen kunne jeg tatt hvis jeg ikke hadde barn, for hvis jeg angret hadde det kun vært meg selv det gikk utover. Går jeg ut og det viser seg å ikke funke med ny mann så har jeg skapt skilsmissebarn på toppen av det hele... 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bytt jobb og kutt kontakten.

Anonymkode: db5ce...5b5

Vi har prøvd å kutte hverandre ut mange, mange ganger men finner alltid tilbake til hverandre. Det er til å rive seg i håret av. 

Anonymkode: 87500...277

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tenker jo på å gå ut av forholdet, men hører jo overalt at man vil angre. Den sjansen kunne jeg tatt hvis jeg ikke hadde barn, for hvis jeg angret hadde det kun vært meg selv det gikk utover. Går jeg ut og det viser seg å ikke funke med ny mann så har jeg skapt skilsmissebarn på toppen av det hele... 

Du bruker barna som unnskyldning for at du ikke klarer å forlate han, men hvor var unnskyldningen om barna når du over tid har latt deg forføre ut av forholdet av kollegaen? 

Rart at samvittigheten om barna kommer nå. Den burde vært der hele veien. 

For å være ærlig, jeg tror du fort kan angre deg. Fordi du har latt deg enkelt forføre av en simpel "fling"/en hekt der du har distansert deg over tid til mannen din og ikke lagt nok innsats i å få ting til. Det er oppskriften på anger den dagen hvetebrødsdagene med kollegaen din er over. 

Men du kan iallfall ikke fortsette slik du holder på nå. Det er det eneste du IKKE kan gjøre. Så igjen, ta et valg, håndtere konsekvensene og stå for det.

Endret 24. juni 2024 av Bombasi

[Sparkling_Pink]

Du er voksen og det er partneren din og. Jeg hadde pratet med min partner i lignende situasjoner og trolig funnet en løsning i fellesskap.

[AnonymBruker]

Du er egoistisk om du fratar mannen din glede i å finne noen. En av de jævligste trådene her inne var av ei dame som opplevde utroskap i hele 3 år, hvor mannen forble den tiden han var drit forelsket i ei, for barna.

Men hva med partneren? 

Ikke vær slem. Å om du blir, for all del åpne forholdet så mannen din slipper å miste sitt eneste liv på å være fanget og kjærlighetsløs mens du er en djevel i menneskeskinn og nyter noen andre. 

Anonymkode: b8c16...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Siden du nevner hekt... isåfall så er vi begge hektet på hverandre. Jeg vet han har hatt følelser for meg i mange år før jeg møtte mannen min, men friendzonet han alle disse årene... plutselig fant jeg han attraktiv og han har endret seg mye på mange måter. Vips så finner jeg ut at jeg gjengjelder følelsene. Men nå er det for sent når barn er involvert.

Anonymkode: 87500...277

Et hekt kan gå begge veier. Problemet her er at du er i et forhold og er forelsket i en annen, du ønsker å være hos mannen din fordi dere har et liv sammen. Så da har du bare to valg i slutten av dagen; gjøre deg av med mannen din eller kollegaen din. Ikke drit der du spiser, ville faren min sagt🤭 

 

Jeg har vært der selv og er veldig glad jeg valgte mannen min. Vi hadde akkurat kommet oss gjennom tidlig år med barn, og jeg fant igjen stemningen med en kompis som ble en flørt - også dro det seg utover fordi han ga meg næring i form av nye samtaleemner, vi hadde mange fellesinteresser, ønsker om hvordan livet skal se ut, hvilke steder vi ville reist på ferie. Etterhvert ble jeg sjalu fordi han datet aktivt ellers, fordi han forstod vel at jeg aldri ble å gå fra mannen. I tillegg kjente jeg en lyst til å bare være med han og hundre han i å være med andre. Men lysten min til å være med barnet mitt 24/7 var heldigvis myyye større! Å ha kjærlighetssorg for en annen mens man er i et forhold er ganske grusomt. Men så våknet jeg for mannen min igjen - hvor snill han er, alt han bidrar med hjemme - alle tingene han er god på og alle tingene han er dårlig i, men som kanskje ikke er så seriøse at jeg trengte å føle at han ødela dagen min ved å bare være seg selv. 
 

Jeg innrømte aldri flørten min, den ble aldri fysisk utover mye kontakt. Men jeg innrømte at jeg ville ut av forholdet og at jeg ikke trodde det var mer liv for oss. Likevel var han bastant på at vi skulle forsøke mer, og jeg er veldig glad for det. Jeg ønsker for barna våre at de skal ha foreldre som er sammen, det er viktigere for meg enn at jeg skal føle på nyforelskelse en liten stund. Det går over. 
 

Akkurat nå vil du høre; kjør på, ikke snu - kollegaen er rett for deg og mannen din er utgått på dato så du burde bare løpe inn i noen andres armer mens du kan. Men bruk tiden din godt for dette er et livsendrende valg du skal ta basert på følelser du har akkurat nå, i endorfinrus og blind i nyforelskelse. 

Anonymkode: e6572...888

[AnonymBruker]

Ok, jeg har vært i en lignende situasjon nylig, her er min erfaring:
En slik forelskelse i et forhold er som oftest bare et tegn på at noe er galt i forholdet og ikke liv laga i seg selv.
Jeg ble dødsforelska i en annen, innså at forholdet hadde gått på dørken. Forsøkte å rette det opp i noen måneder, men valgte å gå. Da hadde også den nye og jeg brutt, det er litt viktig, tror jeg, om man skal få det bra etterpå.
I flere måneder har det gjort dritvondt, og tullete nok har jeg tenkt mest på denne forelskelsen, ikke at jeg har gått fra partneren min etter så mange år. Men det er på mange måter for vondt å tenke på, så jeg tror jeg har brukt forelskelsen som substitutt. Når vi har det dårlig i et forhold er vi enormt sårbare for interesse fra andre, og i en ulykkelig situasjon kan man bli intenst avhengig av forelskelsens kortvarige dopamin rush. Det var jeg.
Nå er jeg ute av forholdet, og innser at crushet nok ikke passet til meg egentlig overhodet, hen var bare veldig mye det min partner ikke var.
Etter noen fryktelig vonde og slitsomme måneder begynner jeg å virkelig kjenne meg selv igjen, og av og til kjenner jeg på en lykke jeg ikke har kjent på på mange mange år.
Å gå fra et langt forhold (MED barn!) og rett inn i et nytt anbefaler jeg virkelig ikke, høyst sannsynlig er du nå i en situasjon hvor du ikke er kapabel til å ta et godt valg om hva du egentlig vil. Sjansen er STOR for at denne jobbflørten bare er det, og bare et tegn på at forholdet trenger pleie, terapi eller faktisk må avsluttes. OG det da før du går videre med noen ny.
Ja, det er kjedelig, men det er sant!

Anonymkode: 5e97d...060

[Schopenhauer]

Gnisten! Det er på tide å vokse opp. En familie består av mer enn bare gnist, og overgår noe så banalt som nettopp dette. Nå kan det være mange grunner til at folk går fra hverandre, men dette er grunn som mangler alle mulige perspektiver. Gnist er forfengelig, overfladisk og nokså kortvarig, mens kjærlighet er noe langt mer solid. Etterhvert vil gnisten til din kollega falme, og da befinner du deg i den samme situasjonen - bare med bruer brent og hjerter knust. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Et hekt kan gå begge veier. Problemet her er at du er i et forhold og er forelsket i en annen, du ønsker å være hos mannen din fordi dere har et liv sammen. Så da har du bare to valg i slutten av dagen; gjøre deg av med mannen din eller kollegaen din. Ikke drit der du spiser, ville faren min sagt🤭 

 

Jeg har vært der selv og er veldig glad jeg valgte mannen min. Vi hadde akkurat kommet oss gjennom tidlig år med barn, og jeg fant igjen stemningen med en kompis som ble en flørt - også dro det seg utover fordi han ga meg næring i form av nye samtaleemner, vi hadde mange fellesinteresser, ønsker om hvordan livet skal se ut, hvilke steder vi ville reist på ferie. Etterhvert ble jeg sjalu fordi han datet aktivt ellers, fordi han forstod vel at jeg aldri ble å gå fra mannen. I tillegg kjente jeg en lyst til å bare være med han og hundre han i å være med andre. Men lysten min til å være med barnet mitt 24/7 var heldigvis myyye større! Å ha kjærlighetssorg for en annen mens man er i et forhold er ganske grusomt. Men så våknet jeg for mannen min igjen - hvor snill han er, alt han bidrar med hjemme - alle tingene han er god på og alle tingene han er dårlig i, men som kanskje ikke er så seriøse at jeg trengte å føle at han ødela dagen min ved å bare være seg selv. 
 

Jeg innrømte aldri flørten min, den ble aldri fysisk utover mye kontakt. Men jeg innrømte at jeg ville ut av forholdet og at jeg ikke trodde det var mer liv for oss. Likevel var han bastant på at vi skulle forsøke mer, og jeg er veldig glad for det. Jeg ønsker for barna våre at de skal ha foreldre som er sammen, det er viktigere for meg enn at jeg skal føle på nyforelskelse en liten stund. Det går over. 
 

Akkurat nå vil du høre; kjør på, ikke snu - kollegaen er rett for deg og mannen din er utgått på dato så du burde bare løpe inn i noen andres armer mens du kan. Men bruk tiden din godt for dette er et livsendrende valg du skal ta basert på følelser du har akkurat nå, i endorfinrus og blind i nyforelskelse. 

Anonymkode: e6572...888

Det siste der er akkurat sånn jeg tenkte for noen måneder siden! En slik forelskelse er en flukt, en helt herlig måte man lurer seg selv til å tro at man bare kan surfe bortover på en rosa sky og ikke måtte føle på det vonde. Men det MÅ man etter et sånt brudd, det er rett og slett så mange følelser der.
Så stopp opp, snakk med partneren din, se hva dere kan gjøre. Si du ikke har følelsene på riktig sted, men utelat gjerne denne flørten. Så får du tatt et mer riktig valg, man er faktisk ikke helt ved sine fulle fem i sånne forelskelsesruser.

Anonymkode: 5e97d...060

[AnonymBruker]

Selv om dette er dumt.. så syns jeg du burde gå for kollegaen din. om du elsket mannen din såpass så hadde du aldri latt deg bli forelsket eller i det heletatt være på tanken sv å gå fra han for en annen. så hvis man elsker to personer, velg den siste.

Anonymkode: 5eee4...5b8

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (22 minutter siden):

Du bruker barna som unnskyldning for at du ikke klarer å forlate han, men hvor var unnskyldningen om barna når du over tid har latt deg forføre ut av forholdet av kollegaen? 

Rart at samvittigheten om barna kommer nå. Den burde vært der hele veien. 

For å være ærlig, jeg tror du fort kan angre deg. Fordi du har latt deg enkelt forføre av en simpel "fling"/en hekt der du har distansert deg over tid til mannen din og ikke lagt nok innsats i å få ting til. Det er oppskriften på anger den dagen hvetebrødsdagene med kollegaen din er over. 

Men du kan iallfall ikke fortsette slik du holder på nå. Det er det eneste du IKKE kan gjøre. Så igjen, ta et valg, håndtere konsekvensene og stå for det.

"Du lot deg forføre", altså, det var ikke planlagt men utviklet seg over tid. Plutselig har jeg følelser. Det var ikke planlagt. Så absolutt ikke. Trodde aldri jeg kom til å få følelser spesielt da jeg har friendzonet han i mange mange år. Alt hadde vært mye lettere om jeg ikke fikk følelser. Hadde det vært så enkelt å stoppe, så hadde jeg ikke opprettet denne tråden. Som jeg skrev tidligere; vi har forsøkt å kutte hverandre ut mange ganger.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Et hekt kan gå begge veier. Problemet her er at du er i et forhold og er forelsket i en annen, du ønsker å være hos mannen din fordi dere har et liv sammen. Så da har du bare to valg i slutten av dagen; gjøre deg av med mannen din eller kollegaen din. Ikke drit der du spiser, ville faren min sagt🤭 

 

Jeg har vært der selv og er veldig glad jeg valgte mannen min. Vi hadde akkurat kommet oss gjennom tidlig år med barn, og jeg fant igjen stemningen med en kompis som ble en flørt - også dro det seg utover fordi han ga meg næring i form av nye samtaleemner, vi hadde mange fellesinteresser, ønsker om hvordan livet skal se ut, hvilke steder vi ville reist på ferie. Etterhvert ble jeg sjalu fordi han datet aktivt ellers, fordi han forstod vel at jeg aldri ble å gå fra mannen. I tillegg kjente jeg en lyst til å bare være med han og hundre han i å være med andre. Men lysten min til å være med barnet mitt 24/7 var heldigvis myyye større! Å ha kjærlighetssorg for en annen mens man er i et forhold er ganske grusomt. Men så våknet jeg for mannen min igjen - hvor snill han er, alt han bidrar med hjemme - alle tingene han er god på og alle tingene han er dårlig i, men som kanskje ikke er så seriøse at jeg trengte å føle at han ødela dagen min ved å bare være seg selv. 
 

Jeg innrømte aldri flørten min, den ble aldri fysisk utover mye kontakt. Men jeg innrømte at jeg ville ut av forholdet og at jeg ikke trodde det var mer liv for oss. Likevel var han bastant på at vi skulle forsøke mer, og jeg er veldig glad for det. Jeg ønsker for barna våre at de skal ha foreldre som er sammen, det er viktigere for meg enn at jeg skal føle på nyforelskelse en liten stund. Det går over. 
 

Akkurat nå vil du høre; kjør på, ikke snu - kollegaen er rett for deg og mannen din er utgått på dato så du burde bare løpe inn i noen andres armer mens du kan. Men bruk tiden din godt for dette er et livsendrende valg du skal ta basert på følelser du har akkurat nå, i endorfinrus og blind i nyforelskelse. 

Anonymkode: e6572...888

Hvordan klarte du å våkne for mannen din? Jeg og kollegaen hadde forleden kuttet hverandre ut for n-te gang og jeg har gått rundt med kjærlighetssorg i mitt eget hjem... vi fikk nylig igjen kontakten og det føltes så godt. Samtidig innser jeg hvor sterke følelsene mine faktisk er og hvor godt i saksa jeg sitter akkurat nå.

Jeg har prøvd å visualisere nettopp det å kun se barna annenhver uke. Jeg kommer til å kjenne en sterk lengsel etter dem den uka jeg ikke har dem. Samtidig prøvde jeg å visualisere hvem jeg har lyst å bli holdt rundt - og det er kollegaen. 

 

Anonymkode: 87500...277

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

"Du lot deg forføre", altså, det var ikke planlagt men utviklet seg over tid. Plutselig har jeg følelser. Det var ikke planlagt. Så absolutt ikke. Trodde aldri jeg kom til å få følelser spesielt da jeg har friendzonet han i mange mange år. Alt hadde vært mye lettere om jeg ikke fikk følelser. Hadde det vært så enkelt å stoppe, så hadde jeg ikke opprettet denne tråden. Som jeg skrev tidligere; vi har forsøkt å kutte hverandre ut mange ganger.

Hvordan klarte du å våkne for mannen din? Jeg og kollegaen hadde forleden kuttet hverandre ut for n-te gang og jeg har gått rundt med kjærlighetssorg i mitt eget hjem... vi fikk nylig igjen kontakten og det føltes så godt. Samtidig innser jeg hvor sterke følelsene mine faktisk er og hvor godt i saksa jeg sitter akkurat nå.

Jeg har prøvd å visualisere nettopp det å kun se barna annenhver uke. Jeg kommer til å kjenne en sterk lengsel etter dem den uka jeg ikke har dem. Samtidig prøvde jeg å visualisere hvem jeg har lyst å bli holdt rundt - og det er kollegaen. 

 

Anonymkode: 87500...277

Ser dilemma ditt, virkelig, men nå skal jeg faktisk trekke skilsmissebarn kortet..😏 Ikke for å gi deg dårlig samvittighet, men sånn at du skjønner åssen de vil føle det. Du snakker om at du vil savne dem osv, men de vil også savne! Livet dems vil aldri bli det samme. Basert på alder vil de heller kanskje aldri forstå hva som foregår.   

Siden dette er utroskap vil jeg å anta at far kommer til å stille all kjepper i hjulene ved et eventuelt brudd som hvertfall vil skade barna dine. Krangling mellom to foreldre er virkelig drepen for et barn. 

beklager, men dette er ikke lurt om du elsker barna dine.