Han viser ingen interesse til å fri

[AnonymBruker]

Færre og færre gifter seg og ønsker å gifte seg....

Anonymkode: 00b6d...457

[AnonymBruker]

Nøtteliten00 skrev (2 timer siden):

Oppdatering:

 

Pratet i natt, han har visst hatt ringen liggende siden jul men ikke funnet riktig tidspunkt. Så nå er vi forlovet 🙈

Gratulerer, men litt sånn...vet ikke. "Ikke funnet riktig tidspunkt" kjøper jeg ikke. 

Anonymkode: d97d8...4b8

[AnonymBruker]

Kan se ut som du har brukt 5 år på feil mann. Nå er det for sent og han kommer til å gå. 

Anonymkode: ad616...8bf

[Irak]

Nøtteliten00 skrev (9 timer siden):

Absolutt ikke 🤨 Hadde vi hatt såpass ubalanse i forholdet hvor jeg hadde vært såpass "alpha dog" så hadde jeg vel heller aldri stått i denne situasjonen.

Vi er veldig flinke til å begge "gi og ta" for hverandre og har aldri hatt en større krangel.

Om han sa til meg at han ikke vil gifte seg så hadde jeg respektert det, men han sier altså det motsatte.

Hvis ikke ord og handling samsvarer, så er det noe som skurrer....

Om du vil gå rundt og lure er selvfølgelig opp til deg.....

[AnonymBruker]

Nøtteliten00 skrev (2 timer siden):

Oppdatering:

 

Pratet i natt, han har visst hatt ringen liggende siden jul men ikke funnet riktig tidspunkt. Så nå er vi forlovet 🙈

Gratulerer. Skynd deg å bestemme dato for bryllup så det ikke sklir ut 5 år til. 

Anonymkode: ad616...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre... vi har vært sammen i 5 år, har hus og barn og et helt tipp topp forhold. Har tidligere pratet om giftemål og det er noe vi begge er interessert i men nå begynner jeg å bli lei av å vente...

Har de siste ukene vært i konstant negativt humør og sliter skikkelig med selvfølelsen.. Det er mange rundt meg som blir forlovet og det er uten tvil en trigger for meg. Vet det er helt uakseptabelt å skulle "tvinge ham" til å gifte seg, men han har jo sagt flere ganger at han vil... ? Går rundt i et konstant tankesurr om at jeg ikke er god nok, at han ikke ønsker å være med meg og derfor ikke vil fri, at jeg bare står "på vent"... Jeg vet innerst inne at det er helt fjernt å gå rundt å føle så sterkt på dette men det er nå realiteten og jeg sliter skikkelig.

Jeg har fortalt om min fortid og han vet godt at jeg har et sterkt ønske om å bli gift, ikke pga bryllupet men pga symbolikken. Familien min har notoriske problemer med forhold og det har ikke vært et bryllup siden min bestemor for nå 50 år siden. Jeg elsker å være samboer med ham og "tittelen" mann og kone er ikke det jeg streber etter. Det er selve gesten av en kjærlighetserklæring og det å "ville" vise til de rundt oss at vi er glade i hverandre. Selvsagt er vi glade i hverandre enten vi er gift eller ikke, men dette har satt seg dypt i psyken min og nå er det så ille at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv.

Å fri til ham er uaktuelt da han har sagt at det er noe han ønsker å gjøre, men de få gangene jeg eller andre prater om giftemål så bare ler han, unngår å svare eller sier at det ikke er noe stress. Og selvsagt er det ikke "stress", men er det virkelig så rart at jeg etter 5 år, hus og barn nå ønsker å ta det siste steget..?

Jeg vet egentlig at dette negative tankespinnet er totalt fjernt og at jeg ikke burde føle så sterkt på dette, men det å vite at noe er dumt å føle vs å dytte følelsene til side har bare blitt verre og verre siste ukene... Hjelp meg  😔

Anonymkode: b46cb...a90

Hva har han igjen for å gifte seg.

I de fleste forhold tjener mannen best. kvinner vil sjelden gifte seg med menn med lavere inntekt. (Jada, de finnes. Men sjelden).

Status idag er at han tjener mest alt han kjøper for sine inntekt tilhører han. Når dere er gift vil du kunne kreve halvparten av alt han bruker penger på etterpå.

Kan ta meg selv som et eksempel. Min kone og jeg tjener omtrent det samme, jeg 15% mer.. Hun bruker penger på venninneturer til Nice, London, hår, negler, klær, vesker, pynt. Alt vel.

Jeg har pusset opp en klassisk bil ,eier 3 klassiske motorsykler.

Om hun velger å gå fra meg. Og det er kvinner som initierer brudd i 70% av tilfellene. Da vil hun, med loven i hånd, kunne kreve halvparten av verdien på det jeg har pusset opp på fritiden siste 20 år. I praksis må jeg selge. Hadde vi kun vært samboere ville bilen og MC vært mine.

For meg, og veldig mange andre menn er å gifte seg (med ei dame med lavere inntekt) i praksis "mannefella". Vi går ut av forhold med langt mindre enn vi har bidratt med. Vi trekker ofte det økonomiske lasset til daglig, oppfyller konas ønsker, men mister alt når hvis hun er utro og finner en ny. Dette har nok begynt å gå opp for flere unge menn når de ser hva som skjedde med far/bestefar/kompiser/svigerfar.

Det er egentlig en naturlig reaksjon. Menn blir rævkjørt under skilsmisser, så de velger oftere å ikke gifte seg. 

Anonymkode: e48fa...3b5

[AnonymBruker]

Nøtteliten00 skrev (2 timer siden):

Oppdatering:

 

Pratet i natt, han har visst hatt ringen liggende siden jul men ikke funnet riktig tidspunkt. Så nå er vi forlovet 🙈

Ikke få han til å angre på dette da..

Anonymkode: e48fa...3b5

[AnonymBruker]

Nøtteliten00 skrev (2 timer siden):

Oppdatering:

 

Pratet i natt, han har visst hatt ringen liggende siden jul men ikke funnet riktig tidspunkt. Så nå er vi forlovet 🙈

Gratulerer! Nå må du sørge for at dere faktisk begynner å planlegge bryllup og gjennomfører. Hvis ikke har ikke den ringen noen verdig og du er like langt. 

Anonymkode: 46a6f...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva har han igjen for å gifte seg.

I de fleste forhold tjener mannen best. kvinner vil sjelden gifte seg med menn med lavere inntekt. (Jada, de finnes. Men sjelden).

Status idag er at han tjener mest alt han kjøper for sine inntekt tilhører han. Når dere er gift vil du kunne kreve halvparten av alt han bruker penger på etterpå.

Kan ta meg selv som et eksempel. Min kone og jeg tjener omtrent det samme, jeg 15% mer.. Hun bruker penger på venninneturer til Nice, London, hår, negler, klær, vesker, pynt. Alt vel.

Jeg har pusset opp en klassisk bil ,eier 3 klassiske motorsykler.

Om hun velger å gå fra meg. Og det er kvinner som initierer brudd i 70% av tilfellene. Da vil hun, med loven i hånd, kunne kreve halvparten av verdien på det jeg har pusset opp på fritiden siste 20 år. I praksis må jeg selge. Hadde vi kun vært samboere ville bilen og MC vært mine.

For meg, og veldig mange andre menn er å gifte seg (med ei dame med lavere inntekt) i praksis "mannefella". Vi går ut av forhold med langt mindre enn vi har bidratt med. Vi trekker ofte det økonomiske lasset til daglig, oppfyller konas ønsker, men mister alt når hvis hun er utro og finner en ny. Dette har nok begynt å gå opp for flere unge menn når de ser hva som skjedde med far/bestefar/kompiser/svigerfar.

Det er egentlig en naturlig reaksjon. Menn blir rævkjørt under skilsmisser, så de velger oftere å ikke gifte seg. 

Anonymkode: e48fa...3b5

Bitter much? 

Og hva må oftest den andre partneren gjøre mens den ene pusser opp? 

Oppdra barn bog holde hus og matlaging. 

Anonymkode: ad616...8bf

[AnonymBruker]

Nøtteliten00 skrev (2 timer siden):

Oppdatering:

 

Pratet i natt, han har visst hatt ringen liggende siden jul men ikke funnet riktig tidspunkt. Så nå er vi forlovet 🙈

Gratulerer! 

Jeg skulle inn og si at du burde prate med han, og fortelle at dersom det var viktig for han å fri, så burde han gjøre det snart, hvis ikke så ville du komme til å fri. Evt. starte planleggingen av giftemålet uten frieri. 

Ikke som noe ultimatum, men basert på at dette med giftemål og rettigheter for han og barna er viktig for deg. Derfor trenger du at dette nå ikke sklir mer ut i tid. 

Men nå har dere jo snakket sammen og funnet ut av dette.

Anonymkode: 5b1fa...3c9

[Gjest Nøtteliten00]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hva har han igjen for å gifte seg.

I de fleste forhold tjener mannen best. kvinner vil sjelden gifte seg med menn med lavere inntekt. (Jada, de finnes. Men sjelden).

Status idag er at han tjener mest alt han kjøper for sine inntekt tilhører han. Når dere er gift vil du kunne kreve halvparten av alt han bruker penger på etterpå.

Kan ta meg selv som et eksempel. Min kone og jeg tjener omtrent det samme, jeg 15% mer.. Hun bruker penger på venninneturer til Nice, London, hår, negler, klær, vesker, pynt. Alt vel.

Jeg har pusset opp en klassisk bil ,eier 3 klassiske motorsykler.

Om hun velger å gå fra meg. Og det er kvinner som initierer brudd i 70% av tilfellene. Da vil hun, med loven i hånd, kunne kreve halvparten av verdien på det jeg har pusset opp på fritiden siste 20 år. I praksis må jeg selge. Hadde vi kun vært samboere ville bilen og MC vært mine.

For meg, og veldig mange andre menn er å gifte seg (med ei dame med lavere inntekt) i praksis "mannefella". Vi går ut av forhold med langt mindre enn vi har bidratt med. Vi trekker ofte det økonomiske lasset til daglig, oppfyller konas ønsker, men mister alt når hvis hun er utro og finner en ny. Dette har nok begynt å gå opp for flere unge menn når de ser hva som skjedde med far/bestefar/kompiser/svigerfar.

Det er egentlig en naturlig reaksjon. Menn blir rævkjørt under skilsmisser, så de velger oftere å ikke gifte seg. 

Anonymkode: e48fa...3b5

Skjønner du har blitt såret før hvertfall 😅

 

Vi tjener det samme, har egne sparekontoer og egne brukskontoer + felleskonto til alt annet. Dette er noe vi begge ønsker for å ha kontroll over egen og felles økonomi.

Vi har en del felles interesser vi bruker hver våre penger på. Det er meget enkelt og tydelig hvem som har betalt for hva i vårt forhold og måten vi gjør det på kommer ikke til å endre seg etter giftemål eller evt brudd.

Vi er begge enige i at verdiene er enten felles eller private og jeg har ingen interesser av å "stikke av" med mer enn mitt eget 🤨 helt klar over at noen er sånn, men ikke jeg.

[AnonymBruker]

Ingen fordeler for en mann å gifte seg i dag. Så hvorfor? Nei, menn i dag bør tegne sær-eie etc før inngåelse av forhold.

Anonymkode: 45cb5...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hva har han igjen for å gifte seg.

I de fleste forhold tjener mannen best. kvinner vil sjelden gifte seg med menn med lavere inntekt. (Jada, de finnes. Men sjelden).

Status idag er at han tjener mest alt han kjøper for sine inntekt tilhører han. Når dere er gift vil du kunne kreve halvparten av alt han bruker penger på etterpå.

Kan ta meg selv som et eksempel. Min kone og jeg tjener omtrent det samme, jeg 15% mer.. Hun bruker penger på venninneturer til Nice, London, hår, negler, klær, vesker, pynt. Alt vel.

Jeg har pusset opp en klassisk bil ,eier 3 klassiske motorsykler.

Om hun velger å gå fra meg. Og det er kvinner som initierer brudd i 70% av tilfellene. Da vil hun, med loven i hånd, kunne kreve halvparten av verdien på det jeg har pusset opp på fritiden siste 20 år. I praksis må jeg selge. Hadde vi kun vært samboere ville bilen og MC vært mine.

For meg, og veldig mange andre menn er å gifte seg (med ei dame med lavere inntekt) i praksis "mannefella". Vi går ut av forhold med langt mindre enn vi har bidratt med. Vi trekker ofte det økonomiske lasset til daglig, oppfyller konas ønsker, men mister alt når hvis hun er utro og finner en ny. Dette har nok begynt å gå opp for flere unge menn når de ser hva som skjedde med far/bestefar/kompiser/svigerfar.

Det er egentlig en naturlig reaksjon. Menn blir rævkjørt under skilsmisser, så de velger oftere å ikke gifte seg. 

Anonymkode: e48fa...3b5

Men det er jo du som har valgt ei dame som tjener lite og bruker alle pengene sine på "venninneturer til Nice, London, hår, negler, klær, vesker, pynt". Det går jo an å finne seg ei som bidrar litt mer til fellesskapet? Men de er kanskje ikke pene nok?

Anonymkode: c3081...064

[Sciurus]

Tråden er ryddet for identifiserende innlegg, brukerangrep og svar til avsporinger

Sciurus, mod

[AnonymBruker]

TS - ikke hør på dem som sier at han egentlig er i tvil etc. Stol på mannen din, han ønsket nok bare å finne rett tidspunkt og så gikk tiden uten at han fant en plan han ble fornøyd med. Det skjedde med min mann - jeg fant ringen ved en «feil» laaang tid før han faltisk fridde. Sa ingen ting og gikk og ventet i spenning. Det var ulidelig. Til slutt kom frieriet, og da fortalte jeg at jeg hadde funnet ringen. Han fortalte at han liksom ikke hadde blitt fornøyd med frier-planene og derfor hadde ventet en god stund. Nå er vi gift på 11. året 😉

Anonymkode: 7b93b...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS - ikke hør på dem som sier at han egentlig er i tvil etc. Stol på mannen din, han ønsket nok bare å finne rett tidspunkt og så gikk tiden uten at han fant en plan han ble fornøyd med. Det skjedde med min mann - jeg fant ringen ved en «feil» laaang tid før han faltisk fridde. Sa ingen ting og gikk og ventet i spenning. Det var ulidelig. Til slutt kom frieriet, og da fortalte jeg at jeg hadde funnet ringen. Han fortalte at han liksom ikke hadde blitt fornøyd med frier-planene og derfor hadde ventet en god stund. Nå er vi gift på 11. året 😉

Anonymkode: 7b93b...44e

Og det at DIN mann egentlig ønsket å gifte seg betyr at kjæresten til ts ønsker det også? 

Anonymkode: d97d8...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 15.53):

Vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre... vi har vært sammen i 5 år, har hus og barn og et helt tipp topp forhold. Har tidligere pratet om giftemål og det er noe vi begge er interessert i men nå begynner jeg å bli lei av å vente...

Har de siste ukene vært i konstant negativt humør og sliter skikkelig med selvfølelsen.. Det er mange rundt meg som blir forlovet og det er uten tvil en trigger for meg. Vet det er helt uakseptabelt å skulle "tvinge ham" til å gifte seg, men han har jo sagt flere ganger at han vil... ? Går rundt i et konstant tankesurr om at jeg ikke er god nok, at han ikke ønsker å være med meg og derfor ikke vil fri, at jeg bare står "på vent"... Jeg vet innerst inne at det er helt fjernt å gå rundt å føle så sterkt på dette men det er nå realiteten og jeg sliter skikkelig.

Jeg har fortalt om min fortid og han vet godt at jeg har et sterkt ønske om å bli gift, ikke pga bryllupet men pga symbolikken. Familien min har notoriske problemer med forhold og det har ikke vært et bryllup siden min bestemor for nå 50 år siden. Jeg elsker å være samboer med ham og "tittelen" mann og kone er ikke det jeg streber etter. Det er selve gesten av en kjærlighetserklæring og det å "ville" vise til de rundt oss at vi er glade i hverandre. Selvsagt er vi glade i hverandre enten vi er gift eller ikke, men dette har satt seg dypt i psyken min og nå er det så ille at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv.

Å fri til ham er uaktuelt da han har sagt at det er noe han ønsker å gjøre, men de få gangene jeg eller andre prater om giftemål så bare ler han, unngår å svare eller sier at det ikke er noe stress. Og selvsagt er det ikke "stress", men er det virkelig så rart at jeg etter 5 år, hus og barn nå ønsker å ta det siste steget..?

Jeg vet egentlig at dette negative tankespinnet er totalt fjernt og at jeg ikke burde føle så sterkt på dette, men det å vite at noe er dumt å føle vs å dytte følelsene til side har bare blitt verre og verre siste ukene... Hjelp meg  😔

Anonymkode: b46cb...a90

Han har sagt han vil gifte seg. Du har sagt du vil gifte deg. Dere er enige om at dere vil gifte dere. Altså trenger ingen å fri, dere kan bare sette i gang å planlegge bryllupet.

Anonymkode: 3f305...757

[AnonymBruker]

Gjest Nøtteliten00 skrev (På 24.6.2024 den 16.31):

Som sagt i hovedinnlegget så er det han som har sagt meget spesifikt at han ønsker å fri til meg. Hvordan han gjør det gir jeg totalt blanke i.

Men hvis han har sagt at han vil fri så vil han jo gifte seg med deg, han vet allerede at du vil, hvorfor må han spørre? 

Anonymkode: 3f305...757

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 16.47):

Nei han gidder bare ikke, rett og slett. Hvorfor skal han det? Du har jo gitt ham alt uansett. Er ikke noe vitts for ham å fri nå. 

Anonymkode: 9f111...763

Så tåpelig og trist tanke. Du fremstiller det som om giftemål kun er noe kvinner ønsker, og at mannen gjør det fordi han må det for å få noe fra henne... Å gifte seg bør være et ønske for begge to, uavhengig av hvor mye annet man har gitt hverandre fra før av.

Mannen min fridde etter et år sammen, selv om vi bodde sammen, var i prosessen med å kjøpe hus sammen, hadde felles økonomi osv. Han fridde fordi han ønsket å gifte seg med meg, for å vise hverandre og "resten av verden" at det er oss livet ut.

[MariaIsabel]

Kan det være at han bruker dette om at han ønsker å fri som en unnskyldning for å drøye tida? 

En venninne av meg hadde ventet i 5 år på frieri. De hadde barn og hus og alt mulig. Når giftemål ble tatt opp, sa han at han måtte planlegge det perfekte frieri og greier, og brukte det som en unnskyldning for at det tok lang tid. Da jeg og mannen skulle gifte oss, og ha et ganske så storslått bryllup, tok vi kontakt med ham noen mnd før, og sa at han kunne få fri under bryllupet vårt om han ønsket det. Vi tenkte isåfall det kunne gjøres på en måte som gjorde det åpenbart at han hadde tillatelse fra oss, siden det egentlig ikke er innafor å fri i andres bryllup. Vi kunne da også spandere bilder og video av frieriet, og han kunne velge sang som DJ-en skulle spille av, og vi kunne ordne med konfettikanoner og masse greier. Bryllupet vårt var også på et sted som venninna mi har sterk tilknytning til, og de fleste menneskene som er viktige for henne skulle komme. Han sa han skulle tenke på det, men det ble ikke noe av. 6 mnd etter bryllupet vårt fridde han hjemme på sofaen, imens hun satt med ansiktsmaske og håret i en dott, med migrene... Vi har ikke fortalt henne hva han hadde muligheten til, og det får hun aldri vite... En ting er ihvertfall helt sikkert - det tok ikke så lang tid fordi frieriet var viktig for ham.