Han viser ingen interesse til å fri

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Herregud det blir for dumt, om hun vil gifte seg så kan hun fri

Vi lever i 2024 ikke 1954.

Anonymkode: dce24...9e9

Haha. Du mener at menn ikke frir i 2024? Joda. Hvis de vil...

Anonymkode: d97d8...4b8

[AnonymBruker]

Og dette er en påminnelse til alle som ønsker å være gift med sin elskede: gjør ting i riktig rekkefølge. Ekteskap før huskjøp og barn.  Ingen diskusjon.

Anonymkode: ee861...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Familien min har notoriske problemer med forhold og det har ikke vært et bryllup siden min bestemor for nå 50 år siden. Jeg elsker å være samboer med ham og "tittelen" mann og kone er ikke det jeg streber etter. Det er selve gesten av en kjærlighetserklæring og det å "ville" vise til de rundt oss at vi er glade i hverandre. Selvsagt er vi glade i hverandre enten vi er gift eller ikke, men dette har satt seg dypt i psyken min og nå er det så ille at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv.

Anonymkode: b46cb...a90

Høres ut som at du sliter med andre ting enn at han ikke har fridd. Håper virkelig ikke at det ender med skilsmisse etter giftemålet. Det høres ut som at du i hvert fall ikke vil takle.

Anonymkode: f1fc7...bb1

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (1 time siden):

For min del er hus, barn og bil så gift som man kan komme🙈.. Forstår greia at du ønsker deg frieri og din spesielle dag, men husk på at han velger deg hver dag i hverdagen og du sier jo dere har det fint sammen. Det betyr faktisk en god del, tusenvis av mennesker som ville gjort mye for å være i din båt 😊

Tydelig at du ikke har lest ekteskapsloven hvis du tror at hus, bil og barn basically er det samme som å være gift. Ens rettigheter er vesentlig ulike som ektefeller enn som samboere.

Anonymkode: 0ddea...999

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ham godt. Han er redd for å binde seg til deg for alltid. Innerst inne drømte han om en annen type dame, men han vet at det er for sent nå. Nå er han låst med barn og huslån. Så nå er han stuck i et mellom-land for resten av livet. Dette er hva man kaller helvete på jord.

Dårlige forhold er roten til mye vondt.

Anonymkode: 7ba2a...41d

[AnonymBruker]

Like tafatte begge to 😂

Anonymkode: 7f113...184

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Og dette er en påminnelse til alle som ønsker å være gift med sin elskede: gjør ting i riktig rekkefølge. Ekteskap før huskjøp og barn.  Ingen diskusjon.

Anonymkode: ee861...f8d

1800-tallet ringte og ville ha holdningene sine tilbake.

Anonymkode: 0ddea...999

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

1800-tallet ringte og ville ha holdningene sine tilbake.

Anonymkode: 0ddea...999

Den du siterer har jo rett  

Anonymkode: d97d8...4b8

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymkode: 1a68b...56e

[Rosa Gnom]

Brunello skrev (1 time siden):

Det du skriver er feil. Det er mange juridiske rettigheter som oppstår ved at en er gift. En del av de kan man riktignok inngå avtale om at skal gjelde, men det forutsetter avtale. Og en del ganske viktig får en ikke inngått avtale om.

 

Ja. Glemte helt bort den juridiske delen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre... vi har vært sammen i 5 år, har hus og barn og et helt tipp topp forhold. Har tidligere pratet om giftemål og det er noe vi begge er interessert i men nå begynner jeg å bli lei av å vente...

Har de siste ukene vært i konstant negativt humør og sliter skikkelig med selvfølelsen.. Det er mange rundt meg som blir forlovet og det er uten tvil en trigger for meg. Vet det er helt uakseptabelt å skulle "tvinge ham" til å gifte seg, men han har jo sagt flere ganger at han vil... ? Går rundt i et konstant tankesurr om at jeg ikke er god nok, at han ikke ønsker å være med meg og derfor ikke vil fri, at jeg bare står "på vent"... Jeg vet innerst inne at det er helt fjernt å gå rundt å føle så sterkt på dette men det er nå realiteten og jeg sliter skikkelig.

Jeg har fortalt om min fortid og han vet godt at jeg har et sterkt ønske om å bli gift, ikke pga bryllupet men pga symbolikken. Familien min har notoriske problemer med forhold og det har ikke vært et bryllup siden min bestemor for nå 50 år siden. Jeg elsker å være samboer med ham og "tittelen" mann og kone er ikke det jeg streber etter. Det er selve gesten av en kjærlighetserklæring og det å "ville" vise til de rundt oss at vi er glade i hverandre. Selvsagt er vi glade i hverandre enten vi er gift eller ikke, men dette har satt seg dypt i psyken min og nå er det så ille at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv.

Å fri til ham er uaktuelt da han har sagt at det er noe han ønsker å gjøre, men de få gangene jeg eller andre prater om giftemål så bare ler han, unngår å svare eller sier at det ikke er noe stress. Og selvsagt er det ikke "stress", men er det virkelig så rart at jeg etter 5 år, hus og barn nå ønsker å ta det siste steget..?

Jeg vet egentlig at dette negative tankespinnet er totalt fjernt og at jeg ikke burde føle så sterkt på dette, men det å vite at noe er dumt å føle vs å dytte følelsene til side har bare blitt verre og verre siste ukene... Hjelp meg  😔

Anonymkode: b46cb...a90

Med din historikk (leste) så forstår jeg deg godt. Det er også veldig vanlig etter så mange år at man blir forlovet.

Du må bare snakke igjen og forklare samboer dette,at du forventer faktisk en forlovelse om han mener du er kvinnen i hans liv. Jeg har også bagasje,og trygghet for meg er bekreftelser av en mann i et forhold. 

Anonymkode: 2b3b6...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg skjønner ham godt. Han er redd for å binde seg til deg for alltid. Innerst inne drømte han om en annen type dame, men han vet at det er for sent nå. Nå er han låst med barn og huslån. Så nå er han stuck i et mellom-land for resten av livet. Dette er hva man kaller helvete på jord.

Dårlige forhold er roten til mye vondt.

Anonymkode: 7ba2a...41d

Høres ut som du er en bitter kvinne som har opplevd dette selv😂Garantert. 😬

Anonymkode: 2b3b6...bd7

[Melus]

Nøtteliten00 skrev (1 time siden):

Det er noe jeg har nevnt...ofte... Jeg har et meget problematisk forhold til mine foreldre og er livredd for hva som vil skje med han og barnet mitt om jeg går bort...

Skal se skje noe annet med de om dere er gift kontra samboere? 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Går rundt i et konstant tankesurr om at jeg ikke er god nok, at han ikke ønsker å være med meg og derfor ikke vil fri, at jeg bare står "på vent"...

24 minutter siden, Nøtteliten00 said:

(....) men at jeg samtidig ikke ønsker å presse ham til noe han ikke er klar for og derfor spør om råd. Så siden du ikke har noe råd å komme med utenom å bedømme hva jeg "takler" så kan du unnvære å svare 👍🏻

Hvordan kan du på en og samme tid tro han ikke ønsker å være med deg, OG at du kan presse ham til å gifte seg med deg? Mon han ikke bare sier nei, hvis han ikke vil?

 

Anonymkode: e6938...0fe

[Gjest Nøtteliten00]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan kan du på en og samme tid tro han ikke ønsker å være med deg, OG at du kan presse ham til å gifte seg med deg? Mon han ikke bare sier nei, hvis han ikke vil?

 

Anonymkode: e6938...0fe

Tror du bør lese igjennom det jeg skrev en gang til...

Det jeg faktisk søker hjelp til er hvordan jeg personlig skal håndtere disse følelsene så det ikke ødelegger hverdagen min. Jeg har gjentagende sagt at målet mitt IKKE er å tvinge ham til noe han ikke vil. Målet er ikke å få tips til hvordan få han til å fri (selv om 90% av folk svarer på det), målet er å få tips til egen følelseshåndtering.
En del av problemet er at om han ikke vil gifte seg så skal han selvsagt ikke måtte det, men når han flere ganger tidligere har sagt at han ønsker å fri og at han vil gifte seg i fremtiden og det nå har gått 5 år og vi har den stabiliteten vi har så synes jeg at vi like gjerne kan ta siste steget og gjøre det "fullkomment".

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tydelig at du ikke har lest ekteskapsloven hvis du tror at hus, bil og barn basically er det samme som å være gift. Ens rettigheter er vesentlig ulike som ektefeller enn som samboere.

Anonymkode: 0ddea...999

å hjelpes.. er det om å gjøre i å misforstå andre her inne?  

Selvsagt vet jeg det, jeg mente hverdagslivet og ansvaret man har ovenfor hverandre. ingenting av det vil jo endre seg om ts får et papir og en ring? Men for all del, om dette er verdt kampen for ts sin del så kjør på med masing. 

[Gjest Nøtteliten00]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med din historikk (leste) så forstår jeg deg godt. Det er også veldig vanlig etter så mange år at man blir forlovet.

Du må bare snakke igjen og forklare samboer dette,at du forventer faktisk en forlovelse om han mener du er kvinnen i hans liv. Jeg har også bagasje,og trygghet for meg er bekreftelser av en mann i et forhold. 

Anonymkode: 2b3b6...bd7

Godt å se at jeg ikke er alene om dette ❤️ Har skrevet ned alle tankene og følelsene mine, skal prate med ham når han kommer hjem fra jobb :) 

[Gjest Nøtteliten00]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor gammel er du?

Anonymkode: 1a68b...56e

Jeg er 26 og han er 31

[Gjest Nøtteliten00]

Sofie Maria skrev (1 minutt siden):

å hjelpes.. er det om å gjøre i å misforstå andre her inne?  

Selvsagt vet jeg det, jeg mente hverdagslivet og ansvaret man har ovenfor hverandre. ingenting av det vil jo endre seg om ts får et papir og en ring? Men for all del, om dette er verdt kampen for ts sin del så kjør på med masing. 

Gjentar meg for tusende gang (seriøst) at det jeg spør om er hjelp til å takle mine egne følelser, ikke råd til å "mase meg til ekteskap". Masing og "tvang" er det direkte motstykket til det jeg ønsker.

Ja selvsagt er hverdagslivet det samme, men det argumentet går begge veier... Vi lever som gifte uansett så hvorfor ikke bare gjøre det...
Det største som endrer seg er at mitt ønske om denne gesten av å faktisk være gift for meg er en mye "større" ting enn å "bare" være samboere. Det er også mye tryggere for ham og ungen min om vi er gift mtp familiehistorikken jeg har for om jeg skulle dø så vil absolutt alt som ikke er spikret fast av pengeverdier bli kjempet for med nebb og klør av min heks av ei mor.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ekteskap er kun viktig for den med dårligst økonomi i forholdet. 

Anonymkode: f951a...643

Det blir viktig for den med best økonomi også dersom partneren  setter som forutsetning for at hun (eller han) skal ta mest på hjemmebane at de er gift. For det er unektelig  oftest den med dårligst økonomi som gjør det slik at den dom tjener mest kan jobbe mer.