Han viser ingen interesse til å fri

[AnonymBruker]

Vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre... vi har vært sammen i 5 år, har hus og barn og et helt tipp topp forhold. Har tidligere pratet om giftemål og det er noe vi begge er interessert i men nå begynner jeg å bli lei av å vente...

Har de siste ukene vært i konstant negativt humør og sliter skikkelig med selvfølelsen.. Det er mange rundt meg som blir forlovet og det er uten tvil en trigger for meg. Vet det er helt uakseptabelt å skulle "tvinge ham" til å gifte seg, men han har jo sagt flere ganger at han vil... ? Går rundt i et konstant tankesurr om at jeg ikke er god nok, at han ikke ønsker å være med meg og derfor ikke vil fri, at jeg bare står "på vent"... Jeg vet innerst inne at det er helt fjernt å gå rundt å føle så sterkt på dette men det er nå realiteten og jeg sliter skikkelig.

Jeg har fortalt om min fortid og han vet godt at jeg har et sterkt ønske om å bli gift, ikke pga bryllupet men pga symbolikken. Familien min har notoriske problemer med forhold og det har ikke vært et bryllup siden min bestemor for nå 50 år siden. Jeg elsker å være samboer med ham og "tittelen" mann og kone er ikke det jeg streber etter. Det er selve gesten av en kjærlighetserklæring og det å "ville" vise til de rundt oss at vi er glade i hverandre. Selvsagt er vi glade i hverandre enten vi er gift eller ikke, men dette har satt seg dypt i psyken min og nå er det så ille at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv.

Å fri til ham er uaktuelt da han har sagt at det er noe han ønsker å gjøre, men de få gangene jeg eller andre prater om giftemål så bare ler han, unngår å svare eller sier at det ikke er noe stress. Og selvsagt er det ikke "stress", men er det virkelig så rart at jeg etter 5 år, hus og barn nå ønsker å ta det siste steget..?

Jeg vet egentlig at dette negative tankespinnet er totalt fjernt og at jeg ikke burde føle så sterkt på dette, men det å vite at noe er dumt å føle vs å dytte følelsene til side har bare blitt verre og verre siste ukene... Hjelp meg  😔

Anonymkode: b46cb...a90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre... vi har vært sammen i 5 år, har hus og barn og et helt tipp topp forhold. Har tidligere pratet om giftemål og det er noe vi begge er interessert i men nå begynner jeg å bli lei av å vente...

Har de siste ukene vært i konstant negativt humør og sliter skikkelig med selvfølelsen.. Det er mange rundt meg som blir forlovet og det er uten tvil en trigger for meg. Vet det er helt uakseptabelt å skulle "tvinge ham" til å gifte seg, men han har jo sagt flere ganger at han vil... ? Går rundt i et konstant tankesurr om at jeg ikke er god nok, at han ikke ønsker å være med meg og derfor ikke vil fri, at jeg bare står "på vent"... Jeg vet innerst inne at det er helt fjernt å gå rundt å føle så sterkt på dette men det er nå realiteten og jeg sliter skikkelig.

Jeg har fortalt om min fortid og han vet godt at jeg har et sterkt ønske om å bli gift, ikke pga bryllupet men pga symbolikken. Familien min har notoriske problemer med forhold og det har ikke vært et bryllup siden min bestemor for nå 50 år siden. Jeg elsker å være samboer med ham og "tittelen" mann og kone er ikke det jeg streber etter. Det er selve gesten av en kjærlighetserklæring og det å "ville" vise til de rundt oss at vi er glade i hverandre. Selvsagt er vi glade i hverandre enten vi er gift eller ikke, men dette har satt seg dypt i psyken min og nå er det så ille at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv.

Å fri til ham er uaktuelt da han har sagt at det er noe han ønsker å gjøre, men de få gangene jeg eller andre prater om giftemål så bare ler han, unngår å svare eller sier at det ikke er noe stress. Og selvsagt er det ikke "stress", men er det virkelig så rart at jeg etter 5 år, hus og barn nå ønsker å ta det siste steget..?

Jeg vet egentlig at dette negative tankespinnet er totalt fjernt og at jeg ikke burde føle så sterkt på dette, men det å vite at noe er dumt å føle vs å dytte følelsene til side har bare blitt verre og verre siste ukene... Hjelp meg  😔

Anonymkode: b46cb...a90

Spør han rett ut, skulle vi ikke dratt å plukket ut ringer sammen en dag da? Trenger ikke være verre en det

Anonymkode: e2818...eef

[AnonymBruker]

Men slutt med dette våset om å fri. Gjør son de fleste andre: ta opp at du ønsker å gifte deg. Er han enig, så kan dere begynne å planlegge.

Anonymkode: ee861...f8d

[AnonymBruker]

Dette er for dumt. Vi lever i 2024.

Anonymkode: 5f075...e2c

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle han kjøpe kua når han allerede får all melka gratis?

Anonymkode: 2223c...767

[AnonymBruker]

Dump han? 

Anonymkode: b6617...0de

[Gjest Nøtteliten00]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dump han? 

Anonymkode: b6617...0de

Vi har barn sammen og forholdet er kjempefint ellers, ønsker å unngå 2 hjem for ungen når det er et såpass "trivielt"

 

[AnonymBruker]

Kan ikke du bare fri.

Anonymkode: dce24...9e9

[AnonymBruker]

Her må du snakke med ham. Sorter først i dine egne tanker: Hva er viktig for deg. Hvorfor er det viktig for deg. Hva kan du gjøre for å få det du trenger.

Kanskje du må endre på fremgangsmåte  og/ eller forventninger? Vet han i det hele tatt hvorfor du har vært i dårlig humør i det siste?

Anonymkode: f9b35...a8c

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre... vi har vært sammen i 5 år, har hus og barn og et helt tipp topp forhold. Har tidligere pratet om giftemål og det er noe vi begge er interessert i men nå begynner jeg å bli lei av å vente...

Har de siste ukene vært i konstant negativt humør og sliter skikkelig med selvfølelsen.. Det er mange rundt meg som blir forlovet og det er uten tvil en trigger for meg. Vet det er helt uakseptabelt å skulle "tvinge ham" til å gifte seg, men han har jo sagt flere ganger at han vil... ? Går rundt i et konstant tankesurr om at jeg ikke er god nok, at han ikke ønsker å være med meg og derfor ikke vil fri, at jeg bare står "på vent"... Jeg vet innerst inne at det er helt fjernt å gå rundt å føle så sterkt på dette men det er nå realiteten og jeg sliter skikkelig.

Jeg har fortalt om min fortid og han vet godt at jeg har et sterkt ønske om å bli gift, ikke pga bryllupet men pga symbolikken. Familien min har notoriske problemer med forhold og det har ikke vært et bryllup siden min bestemor for nå 50 år siden. Jeg elsker å være samboer med ham og "tittelen" mann og kone er ikke det jeg streber etter. Det er selve gesten av en kjærlighetserklæring og det å "ville" vise til de rundt oss at vi er glade i hverandre. Selvsagt er vi glade i hverandre enten vi er gift eller ikke, men dette har satt seg dypt i psyken min og nå er det så ille at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv.

Å fri til ham er uaktuelt da han har sagt at det er noe han ønsker å gjøre, men de få gangene jeg eller andre prater om giftemål så bare ler han, unngår å svare eller sier at det ikke er noe stress. Og selvsagt er det ikke "stress", men er det virkelig så rart at jeg etter 5 år, hus og barn nå ønsker å ta det siste steget..?

Jeg vet egentlig at dette negative tankespinnet er totalt fjernt og at jeg ikke burde føle så sterkt på dette, men det å vite at noe er dumt å føle vs å dytte følelsene til side har bare blitt verre og verre siste ukene... Hjelp meg  😔

Anonymkode: b46cb...a90

For min del er hus, barn og bil så gift som man kan komme🙈.. Forstår greia at du ønsker deg frieri og din spesielle dag, men husk på at han velger deg hver dag i hverdagen og du sier jo dere har det fint sammen. Det betyr faktisk en god del, tusenvis av mennesker som ville gjort mye for å være i din båt 😊

[Rosa Gnom]

Hva er det som er så viktig med å være gift? Det er bare ett papir. Bare symbolsk. Dette er noe jeg alltid har lurt på. Det virkerr som at dere har det fint ellers,men hvis det er så viktig for deg så hadde jeg faktisk fridd til han hvis jeg var deg. Selvom han sier at han kanskje ikke vil. Bare si at du ikke klarer å vente lenger under friereriet med ett glimt i øyet og litt humor. Ser ikke noen problemer med det. Tenk om han sier ja?

[Uanonym bruker]

Å være gift er veldig smart rent juridisk/økonomisk når man har barn og/eller bolig sammen, så det er jo noe dere rett og slett bare bør gjøre.

Snakk med ham om det, kanskje han ikke skjønner hvor viktig det er for deg. Kanskje føler han på et press om at det må være veldig romantisk og stilig? Hvis du tar det opp på en mer nøktern måte (altså vektlegger økonomi og juridiske fordeler) framfor romantikk, er det sikkert lettere å få ham til å innse fordelene ved å være gift. 

[AnonymBruker]

Dette er jo helt på trynet. Spør han om han ønsker å gifte seg og om dere evt. kan begynne å planlegge et bryllup. Si at det er viktig for deg. Et frieri er i mine øyner noe gammeldags fjas. Lykkelig gift på tyvende året jeg- helt uten at noen av oss «fridde».

Anonymkode: 1d031...456

[Gjest Nøtteliten00]

Uanonym bruker skrev (1 minutt siden):

Å være gift er veldig smart rent juridisk/økonomisk når man har barn og/eller bolig sammen, så det er jo noe dere rett og slett bare bør gjøre.

Snakk med ham om det, kanskje han ikke skjønner hvor viktig det er for deg. Kanskje føler han på et press om at det må være veldig romantisk og stilig? Hvis du tar det opp på en mer nøktern måte (altså vektlegger økonomi og juridiske fordeler) framfor romantikk, er det sikkert lettere å få ham til å innse fordelene ved å være gift. 

Det er noe jeg har nevnt...ofte... Jeg har et meget problematisk forhold til mine foreldre og er livredd for hva som vil skje med han og barnet mitt om jeg går bort...

[Gjest Nøtteliten00]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er jo helt på trynet. Spør han om han ønsker å gifte seg og om dere evt. kan begynne å planlegge et bryllup. Si at det er viktig for deg. Et frieri er i mine øyner noe gammeldags fjas. Lykkelig gift på tyvende året jeg- helt uten at noen av oss «fridde».

Anonymkode: 1d031...456

Som sagt i hovedinnlegget så er det han som har sagt meget spesifikt at han ønsker å fri til meg. Hvordan han gjør det gir jeg totalt blanke i.

[AnonymBruker]

Nøtteliten00 skrev (Akkurat nå):

Som sagt i hovedinnlegget så er det han som har sagt meget spesifikt at han ønsker å fri til meg. Hvordan han gjør det gir jeg totalt blanke i.

Da får du si at du er lei av og vente og at dere bare får gå i gang med å planlegge bryllupet.

Anonymkode: 5f075...e2c

[AnonymBruker]

Nøtteliten00 skrev (7 minutter siden):

Som sagt i hovedinnlegget så er det han som har sagt meget spesifikt at han ønsker å fri til meg. Hvordan han gjør det gir jeg totalt blanke i.

Men i all verden! Det bestemmer vel ikke han! Du sier bare at nå er det på tide å gifte seg, når skal dere gjøre det?

Du må tenke litt på hvorfor du mener hand ønsker er så mye viktigere enn dine. Så lenge dere er enige om å gifte dere så er det jo helt meningsløst å fri.

Anonymkode: ee861...f8d

[AnonymBruker]

Jeg forstår ts. Jeg ville ikke klart å fortsette forholdet. Han vet at du ønsker å gifte deg. Han sier selv at han ønsker å gifte seg, men frir ikke. Du venter og venter. Tiden går. Du føler deg verre. Selvtilliten blir lavere og lavere. Jeg ville rett og slett begynt å tenke: kanskje han ønsker å gifte seg, men ikke med meg...? 

Anonymkode: d97d8...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men i all verden! Det bestemmer vel ikke han! Du sier bare at nå er det på tide å gifte seg, når skal dere gjøre det?

Du må tenke litt på hvorfor du mener hand ønsker er så mye viktigere enn dine. Så lenge dere er enige om å gifte dere så er det jo helt meningsløst å fri.

Anonymkode: ee861...f8d

"Du sier bare"? Men hvorfor skal ts si det? Hvorfor kommer det ingen initiativ fra kjæresten hennes? 

Anonymkode: d97d8...4b8

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å grine, bli trass, mutt, silent treatment, utagere... For all del, ikke snakk med han om det som en voksen person ville gjort. 

Anonymkode: b6617...0de