Er jeg bare en idiot nå?

[AnonymBruker]

Hei, 

jeg dras i alle retninger nå og skulle gjerne hatt noe gode råd og ulike perspektiver. Jeg har nå valgt å kutte all kontakt med en jeg datet og falt for. Jeg har blokket denne personen fra absolutt alt jeg kan komme på. Hvorfor? 

Vi datet en stund og det ble klart at begge hadde falt for hverandre. Jeg trodde vi var på vei inn i et forhold, men ut av det blå kom en helomvending, denne personen hadde også falt for en annen. Jeg gjorde det klart at jeg ikke klarer å fortsette om den andre personen skulle være i bildet, og at et valg måtte tas. Valget ble tatt, og det var ikke meg. Jeg prøver å gå videre, jeg tar ingen kontakt og har akseptert at det gikk som det gikk. Men til stadighet har det tikket inn meldinger fra denne personen, som om vi skulle være gode venner i det ene øyeblikket før det i det neste er full av anklager og sårende kommentarer. Jeg ble faktisk redd for å åpne meldinger fra denne personen, fordi det stadig endte med at jeg satt tilbake og følte meg såret og lei meg. 
For en liten stund siden kom det nok en melding som begynner vennskapelig, men allerede etter to-tre meldinger som jeg oppfattet som hyggelige, så eksploderer det av en liten detalj i en av meldingene jeg sender, og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Anklagene hagler mot meg, og jeg havner helt ufrivillig i en forsvarsposisjon uten at jeg føler jeg har noe jeg må forsvare. Jeg svarte jo bare hyggelig tilbake.

Det gikk noen dager etter dette hvor jeg bare kjente meg lei meg over denne relasjonen. Jeg bestemte meg for at nok fikk være nok, at denne personen ikke lengre skulle få ha noen innvirkning på mitt følelsesliv lengre, dermed blokkerte jeg denne personen fra alt.

Nå har det gått en liten stund, men jeg klarer ikke å få ro. Denne personen er stadig i hodet mitt. Jeg får ikke ro da en del av meg har et snev av håp om at denne personen skal komme tilbake til meg, men samtidig gjør bare kontakten med denne personen vondt. Jeg er absolutt svak for denne personen, så jeg kjenner jeg må ha avstand for å kunne ta vare på meg selv.

Anonymkode: 80be9...118

[AnonymBruker]

Du holder nok på kanskje sånn fordi det har vært ustabilt og du ble hekta. I tillegg så fikk det ikke en ordentlig avslutning. Vær glad det er over fortsett med null kontakt og gå videre. Det går over, men tar tid. 

Anonymkode: 6a633...0d8

[AnonymBruker]

Denne personen kommer i så fall tilbake til deg med alle sine greier som gjør deg vondt - husk det.. Du har det bedre uten alt det stresset ❤️ helt sikkert! 

Anonymkode: 6a8c8...019

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei, 

jeg dras i alle retninger nå og skulle gjerne hatt noe gode råd og ulike perspektiver. Jeg har nå valgt å kutte all kontakt med en jeg datet og falt for. Jeg har blokket denne personen fra absolutt alt jeg kan komme på. Hvorfor? 

Vi datet en stund og det ble klart at begge hadde falt for hverandre. Jeg trodde vi var på vei inn i et forhold, men ut av det blå kom en helomvending, denne personen hadde også falt for en annen. Jeg gjorde det klart at jeg ikke klarer å fortsette om den andre personen skulle være i bildet, og at et valg måtte tas. Valget ble tatt, og det var ikke meg. Jeg prøver å gå videre, jeg tar ingen kontakt og har akseptert at det gikk som det gikk. Men til stadighet har det tikket inn meldinger fra denne personen, som om vi skulle være gode venner i det ene øyeblikket før det i det neste er full av anklager og sårende kommentarer. Jeg ble faktisk redd for å åpne meldinger fra denne personen, fordi det stadig endte med at jeg satt tilbake og følte meg såret og lei meg. 
For en liten stund siden kom det nok en melding som begynner vennskapelig, men allerede etter to-tre meldinger som jeg oppfattet som hyggelige, så eksploderer det av en liten detalj i en av meldingene jeg sender, og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Anklagene hagler mot meg, og jeg havner helt ufrivillig i en forsvarsposisjon uten at jeg føler jeg har noe jeg må forsvare. Jeg svarte jo bare hyggelig tilbake.

Det gikk noen dager etter dette hvor jeg bare kjente meg lei meg over denne relasjonen. Jeg bestemte meg for at nok fikk være nok, at denne personen ikke lengre skulle få ha noen innvirkning på mitt følelsesliv lengre, dermed blokkerte jeg denne personen fra alt.

Nå har det gått en liten stund, men jeg klarer ikke å få ro. Denne personen er stadig i hodet mitt. Jeg får ikke ro da en del av meg har et snev av håp om at denne personen skal komme tilbake til meg, men samtidig gjør bare kontakten med denne personen vondt. Jeg er absolutt svak for denne personen, så jeg kjenner jeg må ha avstand for å kunne ta vare på meg selv.

Anonymkode: 80be9...118

Jeg vil råde deg til å ta vare på deg selv. En usikker og vinglete person er ikke bra for deg. Valget ble tatt, og det ble ikke deg som du beskriver. Det er vondt, men for din egen del så vær så snill, og skån deg selv. Bryt all kontakt fram til du er sterk nok til å forholde deg til denne personen på en 'vanlig' måte. Er fort gjort å se seg litt blind iblant så avstand kan være nødvendig.

Det var trist at ikke du ble valgt. Håper du finner deg en som ikke vingler, men som er tydelig på at det er deg. Usikkerhet gjør bare vondt 💔. 

Mange styrkeklemmer til deg 🤗. 

[AnonymBruker]

Definitivt riktig valg å blokkere 🩷 Du kommer til å ha mange tanker om vedkommende fremover, men disse vil gradvis forsvinne etter hvert. Bare hold ut! 

Anonymkode: 45ec9...164

[AnonymBruker]

Takk for svar❤️

Anonymkode: 80be9...118

[micromaya]

Sier meg enig med alle over her. Slike personer (som eksploderer for småting) er utrolig slitsomme å ha med å gjøre - jeg tenker du skal være glad for at h*n tok det valget. Behold blokkeringen, og se deg ikke tilbake.

[Bombasi]

Du skal være sjeleglad for at du ikke ble valgt, og du skal være stolt over at du blokkerte han. 

Utover det bør du slutte å kverne på dette, du må legge han bort og begynne å se framover. 

Det er mange fisk i havet, så det er ingen grunn til å la en snegle prege deg.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, 

jeg dras i alle retninger nå og skulle gjerne hatt noe gode råd og ulike perspektiver. Jeg har nå valgt å kutte all kontakt med en jeg datet og falt for. Jeg har blokket denne personen fra absolutt alt jeg kan komme på. Hvorfor? 

Vi datet en stund og det ble klart at begge hadde falt for hverandre. Jeg trodde vi var på vei inn i et forhold, men ut av det blå kom en helomvending, denne personen hadde også falt for en annen. Jeg gjorde det klart at jeg ikke klarer å fortsette om den andre personen skulle være i bildet, og at et valg måtte tas. Valget ble tatt, og det var ikke meg. Jeg prøver å gå videre, jeg tar ingen kontakt og har akseptert at det gikk som det gikk. Men til stadighet har det tikket inn meldinger fra denne personen, som om vi skulle være gode venner i det ene øyeblikket før det i det neste er full av anklager og sårende kommentarer. Jeg ble faktisk redd for å åpne meldinger fra denne personen, fordi det stadig endte med at jeg satt tilbake og følte meg såret og lei meg. 
For en liten stund siden kom det nok en melding som begynner vennskapelig, men allerede etter to-tre meldinger som jeg oppfattet som hyggelige, så eksploderer det av en liten detalj i en av meldingene jeg sender, og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Anklagene hagler mot meg, og jeg havner helt ufrivillig i en forsvarsposisjon uten at jeg føler jeg har noe jeg må forsvare. Jeg svarte jo bare hyggelig tilbake.

Det gikk noen dager etter dette hvor jeg bare kjente meg lei meg over denne relasjonen. Jeg bestemte meg for at nok fikk være nok, at denne personen ikke lengre skulle få ha noen innvirkning på mitt følelsesliv lengre, dermed blokkerte jeg denne personen fra alt.

Nå har det gått en liten stund, men jeg klarer ikke å få ro. Denne personen er stadig i hodet mitt. Jeg får ikke ro da en del av meg har et snev av håp om at denne personen skal komme tilbake til meg, men samtidig gjør bare kontakten med denne personen vondt. Jeg er absolutt svak for denne personen, så jeg kjenner jeg må ha avstand for å kunne ta vare på meg selv.

Anonymkode: 80be9...118

Jeg kjenner meg litt igjen. Bare at jeg ble hekta og unblokkerte personen igjen og igjen når savnet ble for stort.  Og ikke noe annet dukket opp som jeg kunne ha brukt tankevirksomheten på istedet for han. 

Jeg tenker og at når en først har fått en sånn kræsj i kommunikasjonen som det du beskriver at det hagler negative ord bare av ett lite ord i alt du skriver så er det veldig vanskelig å rette opp i det til å bli noe bra innbiller jeg meg for begge vil være i forsvarsposisjon og forventer at noe dumt skal komme.  Men aner ikke om det er i det heletatt mulig å rette opp sånt. I såfall må begge være enig om å legge de tingene bak seg og aldri nevne dem og aldri dra frem de tingene i fremtidige diskusjoner. Jeg trykker på så mye rart.. se bort fra spoiler under..aner ikke hva det er en gang ha ha ha

Spoiler

Spoiler

 

 

Anonymkode: 4a6ed...9a7

[Trek]

Andre her nevner hekt og det kjenner jeg meg igjen i. Det blir en rush når det plinger i telefonen fra denne personen, uansett om det er bra eller dårlig så blir det en aktivering som hjernen liker. 

Nå er det stille og ingen drama og hjernen din kjeder seg litt og derfor savner du vedkommende. Eller.. hjernen din innbiller deg det, men den vil bare ha litt spenning. 

Løsningen er å finne på noe annet som utløser belønning i systemene dine. Treffe nye folk, trene, planlegge en tur.. what ever floats your boat liksom. 

[AnonymBruker]

Takk for enda flere svar. Kan godt hende det er et hekt. Jeg sitter liksom igjen med veldig mange spørsmål, så mye jeg ikke forstår. Hvorfor denne personen stadig tok kontakt etter at valget var tatt. Hvordan man kan si så mye fint, for så i neste øyeblikk gå i fullstendig motsatt retning. Jeg skal nok klare meg, men dette satte en støkk i meg

Anonymkode: 80be9...118

[Trek]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for enda flere svar. Kan godt hende det er et hekt. Jeg sitter liksom igjen med veldig mange spørsmål, så mye jeg ikke forstår. Hvorfor denne personen stadig tok kontakt etter at valget var tatt. Hvordan man kan si så mye fint, for så i neste øyeblikk gå i fullstendig motsatt retning. Jeg skal nok klare meg, men dette satte en støkk i meg

Anonymkode: 80be9...118

Det er jo veldig vondt når man ikke forstår, men hva om de bare likte oppmerksomheten og visste de fikk mer om de pøste på med gode ord? 

Når du ser på handlingene og faktaene i saken, tar bort gode ord som er sagt, hvor mye bra er da igjen? 

Noen mennesker er egoistiske og mater egoet sitt helt uten omtanke for andre. Det er ikke sikkert de vet at det de gjør er kjempe vondt selv en gang. Spiller ingen rolle, dette er ikke ett menneske du egentlig vil ha i livet ditt. Det blir bare mer av det samme.

[kommodevaran]

Det du lengter etter fra denne personen, og som gjør det vanskelig å gi slipp, er bare en fantasi. Vedkommende har vist deg hvem h*n er - en person som er opp og ned og til alle kanter, som ikke kan stoles på, og som eksploderer og forsøker å dra deg ned helt ut av det blå. Og som i tillegg til dette prøver å beholde deg i livet sitt som "reserve", og overhodet ikke bryr seg om hvordan dette påvirker deg. Om dette mennesket så hadde valgt å komme tilbake til deg, kan jeg love deg at de gode stundene og positive følelsene ikke på langt nær ville vært verdt alt det negative som blir med på kjøpet, og alt tankekjøret og de vonde følelsene du kommer til å ende opp med.

Det var helt riktig å blokkere og kutte kontakten. Enkelte mennesker suger, og jeg kan garantere deg at du aldri ville fått svar på spørsmålene du sitter igjen med uansett. Du ville fått mer vinglete oppførsel, løgner og unnvikende svar. Det er "bare" å akseptere den avslutningen du fikk, og heller forsøke å finne andre positive ting å fylle livet med, slik at dette mennesket til slutt forsvinner helt fra tankene dine.

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (19 timer siden):

Det du lengter etter fra denne personen, og som gjør det vanskelig å gi slipp, er bare en fantasi. Vedkommende har vist deg hvem h*n er - en person som er opp og ned og til alle kanter, som ikke kan stoles på, og som eksploderer og forsøker å dra deg ned helt ut av det blå. Og som i tillegg til dette prøver å beholde deg i livet sitt som "reserve", og overhodet ikke bryr seg om hvordan dette påvirker deg. Om dette mennesket så hadde valgt å komme tilbake til deg, kan jeg love deg at de gode stundene og positive følelsene ikke på langt nær ville vært verdt alt det negative som blir med på kjøpet, og alt tankekjøret og de vonde følelsene du kommer til å ende opp med.

Det var helt riktig å blokkere og kutte kontakten. Enkelte mennesker suger, og jeg kan garantere deg at du aldri ville fått svar på spørsmålene du sitter igjen med uansett. Du ville fått mer vinglete oppførsel, løgner og unnvikende svar. Det er "bare" å akseptere den avslutningen du fikk, og heller forsøke å finne andre positive ting å fylle livet med, slik at dette mennesket til slutt forsvinner helt fra tankene dine.

Du har helt rett, og jeg har gått grundig igjennom tanker og følelser jeg sitter igjen med etter denne erfaringen. Det går faktisk bedre, men det har nærmest vært som et sjokk for kroppen og psyken. Heldigvis har jeg masse å ta meg til, så jeg klarer fint å holde meg unna. 
Jeg føler selvtilliten og respekten har kommet tilbake, og jeg ser bedre og bedre at jeg har sluppet billig unna her. 
Men dette ønsker jeg virkelig ikke oppleve igjen. Jeg takler fint avvisninger og har vært igjennom kjærlighetssorger, men dette er første gang jeg har opplevd lignende. Takk for støtten alle sammen

Anonymkode: 80be9...118