Skal vi få barn nå?

[AnonymBruker]

Det perfekte tidspunktet for å få barn sies jo å ikke finnes. Samtidig er det nok mange som kjenner på å bli dratt mellom samfunnets forventninger til at vi kvinner skal jobbe, studere, prestere og samtidig produsere mange flotte barn som kan drive verden videre. Jeg befinner meg nå midt i dette krysspresset og lurer så fælt på hva dere hadde gjort i min situasjon? Og hvordan var deres situasjon da dere valgte å få barn, eller utsette å få barn?

Jeg og samboer har vært sammen i to år, og bodd sammen snart ett år. Han blir 31 og jeg blir 25 i år. Vi er begge veldig enige om at vi vil ha barn og familie, og snakker åpent om dette. Han er VELDIG klar nå, og jeg kan gjerne ventet litt. Samtidig vet jeg at det tar tid å få to-tre barn, jeg ønsker å være ung og energisk mor, det kommer et liv etter småbarnstiden, og jeg vet at min mann ikke ønsker å være "gammel" far. 

Vi har kjøpt hus med plass til både oss og et familieliv. Vi har stabil økonomi, og bor i felles hjemby med familie i alle bydeler. Han har jobbet noen år, men jeg er nyutdannet og startet i fast jobb i august. Mange vil nok mene at man ideelt dett burde jobbe noen år først. Yrket mitt er ikke et "klatreyrke", men det sies at de første 1-3 årene er veldig slitsomme (men mange har klart dette med barn og graviditeter før, og jeg ønsker ikke å legge for stor vekt på dette). Dermed ligger jo alt "til rette" for å begynne prøving om ikke mange måneder. Bekymringene mine handler altså ikke om økonomi og stabilitet. Jeg har også utnyttet studieårene godt, og har både reist og festet fra meg mye. 

For et halvt år siden flyttet jeg hjem fra studiebyen. Jeg kjenner virkelig på overgangen fra et studentliv med full fart, til et roligere liv hvor jeg ikke lenger har et stort nettverk og kan velge og vrake mellom fester, turer, middager, kafebesøk, konserter osv osv. Jeg håper selvfølgelig at denne ensomheten går over med litt tid og innsats, nye kolleger og hobbyer osv. Likevel er jeg redd for at en graviditet og permisjon midt i denne omstillingsfasen/ensomheten skal knekke meg. Jeg har et STORT sosialt batteri, og tror ikke jeg kommer til å ha det bra, eller være en god mor, dersom jeg hele tiden kommer til å kjenne på denne ensomheten. Jeg blir ordentlig lei meg av å tenke på å sitte alene på nyttårsaften, 17. mai og andre festiviteter. Burde dette påvirke valget mitt? Eller er dette noe som ordner seg uansett? Jeg håper noen kan fortelle meg at man KAN få mange nye bekjentskaper og venner både i graviditeten og barselstiden! hehe

 

Burde jeg:

-Vente med å få barn til jeg har jobbet noen år?

-Vente med å få barn til jeg har et mer tilfredsstillende nettverk?

-Starte å prøve til jul fordi vi begge ønsker barn og det perfekte tidspunktet uansett ikke kommer?

Vil så gjerne høre takene deres om dette! Hva valgte dere å gjøre? Hvordan kan man få barn, og samtidig bekjempe denne ensomheten? 

Anonymkode: edf75...546

[AnonymBruker]

Du er bare 25 og du kan fint vente noen år. Det kan også være lurt for parforholdet at dere har bodd sammen et par år til før dere får barn. 

Anonymkode: e65e6...1db

[AnonymBruker]

Du må selv kjenne på om du vil ha barn nå, og dere har begge god tid, men angående det sosiale vil jeg bare si at at det å få barn åpnet et stort sosialt nettverk for oss. Vi er venner med flere av foreldrene til våre barns venner og det er herlig å ha vennefamilier hvor vi kan finne på ting sammen både med og uten barna. 

Anonymkode: e6883...3e2

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde fått barn nå om jeg var deg, men du må jo gjøre det som er rett for deg - ikke hva alle andre mener om saken. 

 

Anonymkode: 545ac...d76

[AnonymBruker]

Jeg ville for egen del følt det var veldig ungt. Jeg nøt virkelig disse årene med mannen, endelig litt bedre råd, veldig mye frihet, fortsatt veldig forelsket. Og følte også at forholdet utviklet seg mye akkurat årene etter studier, for det var først da vi fant vårt "voksne" forhold, med økonomiske forpliktelser, krevende jobber, med mer, uten all friheten studieårene ga. 

Et annet element er jo arbeidsplassen og omgangskretsen din. Rundt meg er det veldig få som fikk barn før fylte 30, de fleste etter 35. Så var veldig godt å være "synkronisert" med omgangskretsen her. Men er nok også som noen skriver, at man gjerne får andre venner gjennom barna i tillegg. 

Anonymkode: c1bd0...065

[AnonymBruker]

Ville absolutt ventet til jeg hadde vært lenger med mannen. Dere har knapt bodd sammen i ett år. Mange velger å gifte seg før de får barn, sier ikke at det er noe dere må, men husk at dette er ditt livs viktigste valg. Ikke bare velger du en man som du må forholde deg til resten av livet, men du velger barnets far. Da skylder du både deg og barnet at du er 100% sikker i din sak❤️

Anonymkode: 58ea4...3ab

[Mymlen]

Med alt som blir skrevet om fertilitet i dag burde du vurdere å få første barn nå. Jeg ble gravid med et uhell under ustabile omstendigheter (ikke vært sammen lenge, bodde ikke sammen, studerte enda) da jeg var 23. Det ordnet seg heldigvis, jeg og barnefar er gift og har to barn nå, ønsker flere etter hvert. Glad det skjedde et uhell med første, hvis ikke hadde jeg ventet til jeg var 30 med å få barn siden jeg ville jobbe osv først. Da kunne jeg risikert å bruke lengre tid på å få første barn, siden fertiliteten synker etter 30, og betraktelig etter 35. Ville ikke nødvendigvis rukket 3+ barn. Man kan ikke vite på forhånd om man lett blir gravid/bærer til termin. Klart det er mange som fint får fire barn etter 35, men langt fra alle. Når kroppen er ung blir den lettere gravid, lavere sjans for spontanabort, kroppen trekker seg bedre sammen etter graviditet og du heles raskere etter fødsel. Om man har mulighet til å bli gravid tidlig under gode, trygge omstendigheter og ønsker barn er det best å starte med en gang