Usikker om jeg skal poste her eller på barn og familie.

[AnonymBruker]

For 2 år siden møtte jeg min daværende kjæreste. Fra før har jeg 2 barn mellom 8 og 12 år. Dem har samvær med pappaen sin ca en helg i mnd. Utenom det har jeg lite nettverk, heller ikke besteforeldre som stiller opp i særlig grad, noe som jeg heller ikke forventer. 
 

Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men har nå begynt å tenke tanken. Men her kommer problemet..Eller problem? Han vet at jeg ikke kan knipse med fingeren for å barnevakt, noe som han har hatt full forståelse frem til nå. Når helgen nærmer seg, kan jeg få spørsmål om hva vi skal finne på, jeg kommer med forslag ut i fra hva slags planer ungene har..( Selskap, kamper osv). Så kan han spør igjen, hva jeg og han skal finne på. Da sier jeg at han vet jo at jeg kan ikke bare knipse med fingrene for å ordne barnevakt. Å da sier han at besteforeldrene må begynne å steppe opp, å ta på seg rollen som besteforeldre. 
 

Hele tiden har tiden vår dreiet seg om ungene, vi har lagt planer rundt ungene, for ungene er jo den største delen av meg. I år ble han sur for at jeg valgte å prioritere ferie med ungene, å ikke alene med han. Han sier at han fikk aldri bli med på ferie med sine foreldre, så han forstår ikke hvorfor det er så viktig. Han får selvsagt bli med meg å ungene på tur, men eneste han jatter om er hvor dyrt det blir, kjedelig å at han liker å oppleve ting. 

Nå i vår har det vært mye som skjer, både med handball-kamper, cuper, dugnader og skole-avslutninger. I tillegg har vi vært syke. Så når vi først har en rolig helg, så trenger jeg å ungene å slappe av. Han går ut å gjør alt annet, å surmuler for at vi aldri vil være med på noe. Han forstår ikke at vi trenger å hente oss inn. 

Problemet er jo at at det her har aldri vært ett issue før NÅ. Så nå kjenner jeg at jeg begynner å få vondt i magen. Han viste når han ble sammen med meg at ungene har lite samvær med pappaen sin, han viste at jeg ikke har ett stort nettverk å lene meg på heller. Noen som har erfaringer eller tips? 

Anonymkode: 59505...fc3

[AnonymBruker]

Avslutte forholdet før dere får barn sammen, er mitt tips. Kommer IKKE til å fungere i lengden når dette er ett problem nå. Han trenger en barnløs kjæreste, du trenger en som ønsker dere alle 3. 

Anonymkode: 8e1a2...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Avslutte forholdet før dere får barn sammen, er mitt tips. Kommer IKKE til å fungere i lengden når dette er ett problem nå. Han trenger en barnløs kjæreste, du trenger en som ønsker dere alle 3. 

Anonymkode: 8e1a2...f62

Vi skal ikke ha barn. Det var jeg veldig klar på før jeg ble sammen med han, noe han forstår. Han sier at han er mer en fornøyd med å bli bonus-pappa, å den rollen gjør han med glans. Han blir med på trening, kamper, selskap og kjører til/fra, hopper på trampoline, sparker fotball osv..  Men nå har det plutselig blitt ett problem at jeg å han får for lite alene-tid… 🤷‍♀️

Anonymkode: 59505...fc3

[AnonymBruker]

Skjønner jo godt han vil ha litt kjæreste tid også. Hvorfor ikke ansette noen som barnevakt innimellom?  Du har råd om du prioriterer det. 

Jeg har barn, men jeg vil også gjerne oppleve ting på ferie, ungene blir derfor med på det. 

Kanskje dere har litt forskjellige behov der, ikke så uvanlig det, men man må prøve å finne en middelvei. 

Anonymkode: 33978...c78

[PM75]

Her tror jeg du må være bevisst på å prioritere kjæresteforholdet en gang i blant. Hverdagsmølla har drept mange forhold..! 
Hvis han bidrar for ungene og stort sett er forståelsesfull, så tenker jeg du bør ta i et tak for å vise at du setter pris på han som kjæreste. Og ikke bare en som kan avlaste deg med hverdagskabalen. 

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For 2 år siden møtte jeg min daværende kjæreste. Fra før har jeg 2 barn mellom 8 og 12 år. Dem har samvær med pappaen sin ca en helg i mnd. Utenom det har jeg lite nettverk, heller ikke besteforeldre som stiller opp i særlig grad, noe som jeg heller ikke forventer. 
 

Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men har nå begynt å tenke tanken. Men her kommer problemet..Eller problem? Han vet at jeg ikke kan knipse med fingeren for å barnevakt, noe som han har hatt full forståelse frem til nå. Når helgen nærmer seg, kan jeg få spørsmål om hva vi skal finne på, jeg kommer med forslag ut i fra hva slags planer ungene har..( Selskap, kamper osv). Så kan han spør igjen, hva jeg og han skal finne på. Da sier jeg at han vet jo at jeg kan ikke bare knipse med fingrene for å ordne barnevakt. Å da sier han at besteforeldrene må begynne å steppe opp, å ta på seg rollen som besteforeldre. 
 

Hele tiden har tiden vår dreiet seg om ungene, vi har lagt planer rundt ungene, for ungene er jo den største delen av meg. I år ble han sur for at jeg valgte å prioritere ferie med ungene, å ikke alene med han. Han sier at han fikk aldri bli med på ferie med sine foreldre, så han forstår ikke hvorfor det er så viktig. Han får selvsagt bli med meg å ungene på tur, men eneste han jatter om er hvor dyrt det blir, kjedelig å at han liker å oppleve ting. 

Nå i vår har det vært mye som skjer, både med handball-kamper, cuper, dugnader og skole-avslutninger. I tillegg har vi vært syke. Så når vi først har en rolig helg, så trenger jeg å ungene å slappe av. Han går ut å gjør alt annet, å surmuler for at vi aldri vil være med på noe. Han forstår ikke at vi trenger å hente oss inn. 

Problemet er jo at at det her har aldri vært ett issue før NÅ. Så nå kjenner jeg at jeg begynner å få vondt i magen. Han viste når han ble sammen med meg at ungene har lite samvær med pappaen sin, han viste at jeg ikke har ett stort nettverk å lene meg på heller. Noen som har erfaringer eller tips? 

Anonymkode: 59505...fc3

Hele fyren er et gedigent rødt flagg, og har null anelse om hva en familie betyr og innebærer. Tenk på ungene dine. 

[AnonymBruker]

Dette tror jeg ikke fungerer.

Jeg kan forstå hva kjæresten din føler, og jeg er prinsipielt enig i at man må prioritere kjærestetid. Jeg er også enig i at dagens barn blir underholdt og «styrt» med langt mer enn de ble før, da de klarte seg mye mer selv.

Men uavhengig av dette vil det bli veldig lite alenetid for dere når du er nesten alene med barna. 

Han må nok finne seg en dame som enten ikke har barn, eller som har dem maksimalt 50% av tiden, så halve tiden blir barnefri.

Anonymkode: 282eb...9e8

[AnonymBruker]

Dette fungerer jo ikke lenger. Jeg kan se meg selv i begges ståsted, og det vil bare ikke fungere i lengden.

Anonymkode: 45018...358

[tforsythia]

Mann og pappa her. Du vil ikke ha en partner som synes ungene dine er et åk. Enhver oppegående forelder setter ungene sine høyere enn alt annet, og det må han forstå når han har valgt å gå inn i et forhold med en kvinne som har barn fra før. For å være helt ærlig synes jeg han fremstår veldig respektløs overfor deg, slik du beskriver ham, og ønsker du en potensiell stefar for ungene dine som ikke respekterer din rolle som mor? Hvilket forhold kan han utvikle til barna dine om han er mer eller mindre sjalu på at de får høyeste prioritet hos sin egen mor? 
For meg er det i  hvert fall  mange røde flagg her. Du må enten ta en tydelig samtale som gir umiddelbar forståelse og resultater, ellers ville jeg vurdert om en mann med disse verdiene er verdt å satse på. Du er en pakkeløsning, og ungene medfølger.

Beklager tydeligheten.
 

[_popcorn_]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

_popcorn_, adm