Jeg setter inn mindre hver mnd på felles konto.

[AnonymBruker]

Jeg har mindre lønn enn mannen og setter da såklart inn mindre på felles konto. I tillegg er det jeg som bruker å kjøpe inn klær og sko til barna, er jeg som handler inn blomster og interiør til hjemmet og ordner gave til bursdager osv. 

 

Jeg har satt inn penger når jeg har arvet litt her og der, til sammen 450 000 kanskje. Det er ikke snakk om at jeg setter inn mye mindre, men kanskje 10 000, men det er jo differansen mellom det vi tjener hver mnd.

Han mener på et vis at de pengene jeg satte inn, de større pengene, er felles siden han betaler inn mer på felles konto. Jeg mener man kan skille mellom arv og inntekt men det er han ikke enig i. Jeg er så lei av at hver gang det er en diskusjon om penger så skal han bruke argumentet om at han setter inn mer på felles konto. Hva mener dere blir rett i dette tilfellet?

Anonymkode: 83c05...80e

[AnonymBruker]

Arv er ditt. Hadde aldri satt arv inn på felleskonto

Anonymkode: a2b6a...3a5

[newman01]

Setter du arv inn på felleskonto er det vanskelig å spore opp den etterpå. Da blir den jo felleseie. 

Hvorfor betalte du ikke ned huslånet og fikk overdratt en større andel av boligen?

Når det gjelder fellesøkonomi må dere jo bli enige. Enten har man fellesøkonomi eller så har man delt økonomi. Ha en blanding ingen er helt enige om kan bli plagsomt over tid. 

Med stor lønnsforskjell må man finne en løsning som begge er enige om. Enten må du begynne å tjene mer, eller så må den andre personen akseptere at du bidrar mindre økonomisk. 

[AnonymBruker]

newman01 skrev (3 minutter siden):

Setter du arv inn på felleskonto er det vanskelig å spore opp den etterpå. Da blir den jo felleseie. 

Hvorfor betalte du ikke ned huslånet og fikk overdratt en større andel av boligen?

Når det gjelder fellesøkonomi må dere jo bli enige. Enten har man fellesøkonomi eller så har man delt økonomi. Ha en blanding ingen er helt enige om kan bli plagsomt over tid. 

Med stor lønnsforskjell må man finne en løsning som begge er enige om. Enten må du begynne å tjene mer, eller så må den andre personen akseptere at du bidrar mindre økonomisk. 

Godt poeng her. Jeg kunne gjort det, men er for sent nå. Jeg brent også av min bsu på nærmere 100 tusen inn i lånet. 
Grunnen er jo at jeg har satt inn mindre og jeg føler jeg da må bidra mer når jeg får inn mer..

Anonymkode: 83c05...80e

[AnonymBruker]

Skriv ned hva som er din arv, ta vare på overføringer i banken, slik at det er dokumentert i hvertfall. Om deling av økonomi, her i huset har vi helt felles, til tross for at jeg tjener minst. Ved ett samliv så har vi valgt å se på totalen, noen ganger bidrar jeg mer praktisk i husholdningen. Måttet ta mer ansvar hjemme pga mannen reiser en del. Osv. Ikke alt kan måles i penger.  

Anonymkode: 68207...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Godt poeng her. Jeg kunne gjort det, men er for sent nå. Jeg brent også av min bsu på nærmere 100 tusen inn i lånet. 
Grunnen er jo at jeg har satt inn mindre og jeg føler jeg da må bidra mer når jeg får inn mer..

Anonymkode: 83c05...80e

Jaja. Nytter vel ikke å gi deg råd.

Anonymkode: 02d1a...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jaja. Nytter vel ikke å gi deg råd.

Anonymkode: 02d1a...9a5

Jo takk gi meg råd. Problemet er at om jeg vil ta de pengene jeg fikk for flere år siden tilbake så begynner han å gå flere år tilbake å se hvor mye mindre jeg setter inn på felles og da vil han vel kreve tilbake det…

Anonymkode: 83c05...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har mindre lønn enn mannen og setter da såklart inn mindre på felles konto.

Så klart? Jeg synes ikke det er selvsagt. Min mann tjener dobbelt så mye som meg, men beløpet vi setter inn er likt. 

Vi eier 50/50 og betaler 50/50.

Anonymkode: 6c09a...358

[AnonymBruker]

Hvis du har satt inn arv og større beløp på felles konto uten forbehold så er det vel ikke mye å gjøre med det nå.

Min samboer og jeg tjener ikke det samme, og bidrar heller ikke likt i kroner og øre. Vi setter inn 50% av lønningene våre til felleskontoen, og den som tjener mest setter da inn mest. Personen sitter også igjen med mer.

Nå har vi ikke arvet eller fått så store summer som du nevner, men kanskje 20 000 her og der. Det har gått til felles da vi ønsker å bruke det på noe felles til oss og barna. Skulle vi gå fra hverandre så kan jeg ikke gå tilbake og kreve tilbake 100 000 fordi det er det som har kommet fra min familie.

Noen mener man må bidra likt, og andre mener man må bidra etter evne. Man må bare bli enige om en plan. 

Anonymkode: df05a...a8a

[Granskudd]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo takk gi meg råd. Problemet er at om jeg vil ta de pengene jeg fikk for flere år siden tilbake så begynner han å gå flere år tilbake å se hvor mye mindre jeg setter inn på felles og da vil han vel kreve tilbake det…

Anonymkode: 83c05...80e

Dette synes jeg høres rimelig utrivelig ut! 

Jeg er den som tjener desidert best her i huset og har bestandig gjort det. Vi har felles økonomi, og setter alt vi tjener inn på samme konto er felles enige om hva som skal gå ut av konto. Ditt er mitt og mitt er ditt. vi eier begge tilsvarende ressurser 50%. Det kunne ikke falt meg inn å begynne å mase på mannen om at han ikke tjener nok, eller forvente at økonomien skal gå opp i kroner og øre. Sånn ville i hvertfall ikke jeg hatt det. Jeg hadde ikke på noe tidspunkt blandet en potensiell arv han hadde fått inn i vår økonomi, det måtte han ha valgt selv hvordan han ville gjøre. 

Nå er det sikkert de som vil påpeke "hvor dum jeg er", som ikke tar hensyn til skjevheten, men det tenker jeg at er helt fritt valg og jeg velger å investere i et trygt og godt familien-AS hvor det er rom for alle, og alle er likeverdige. 

I din situasjon tror jeg at jeg ville tatt en tur til en objektiv part som kan gi et økonomisk oversiktsbilde og lagt til rette for en helt klar og tydelig samtale om forventninger i forhold til økonomi, også hadde jeg delt ut min økonomi helt i fra hans slik at vi ikke hadde noen bindinger til hverandre. 

Slik det høres ut i måten du beskriver det virker det ut som du resten av tiden din i det forholdet skal gå rundt å føle deg mindre fordi du tjener minst, det må være veldig slitsomt å ha det sånn! 

[AnonymBruker]

Jeg og mannen tjener også svært ulikt. Jeg har gjennomsnittlig lønn i kommunen og han jobber rævva av seg i det private og har "aldri" fri. Jeg verdsetter en chill jobb og fri alle ettermiddager, helger og ferier. Fullt fortjent at han tjener mer.

Vi betaler likt inn på felleskonto. Eier huset 50/50. 

Hadde han betalt mer hver måned og jeg skulle holdt på mine penger (arv eller ei) hadde det føltes veldig feil. Enten bidrar man likt og har delt økonomi, eller så er alt felles på godt og vondt. 

Anonymkode: 025bd...6d0

[AnonymBruker]

dersom du velger sette arvede penger inn i felleskassa forsvinner de som dine penger ved evt brudd og skjevdeling, det beste du kan gjøre er å evt betale inn direkte på lån og dokumentere at dette er arv osv. 
Og en ting til - jeg ville fordelt prosentvis basert på lønn slik at begge betaler en lik prosentdel og ikke kroner og øre - det er mest rettferdig slik jeg ser det. 

Anonymkode: 24c4a...4be

[molo80]

Jeg er egentlig litt enig med mannen din her. Hos oss er det jeg som tjener mest og betaler mest, ca. 10 000 kr. mer hver mnd. Og det har jeg gjort siden vi flyttet sammen for 4 år siden. Jeg visste godt at det ville bli sånn før jeg flyttet sammen med han, og har ingen problemer med det. Men jeg hadde blitt rimelig skuffet over han om han hadde arvet 450 000 og beholdt det helt selv.. (Det hadde han aldri kommet til å gjøre..) At han hadde satt av en del av det til egen sparing er selvsagt helt innafor, men jeg tenker at om man betaler mindre hver mnd. og plutselig får mulighet til å jevne det litt ut så gjør man det..

[AnonymBruker]

Granskudd skrev (3 timer siden):

Dette synes jeg høres rimelig utrivelig ut! 

Jeg er den som tjener desidert best her i huset og har bestandig gjort det. Vi har felles økonomi, og setter alt vi tjener inn på samme konto er felles enige om hva som skal gå ut av konto. Ditt er mitt og mitt er ditt. vi eier begge tilsvarende ressurser 50%. Det kunne ikke falt meg inn å begynne å mase på mannen om at han ikke tjener nok, eller forvente at økonomien skal gå opp i kroner og øre. Sånn ville i hvertfall ikke jeg hatt det. Jeg hadde ikke på noe tidspunkt blandet en potensiell arv han hadde fått inn i vår økonomi, det måtte han ha valgt selv hvordan han ville gjøre. 

Nå er det sikkert de som vil påpeke "hvor dum jeg er", som ikke tar hensyn til skjevheten, men det tenker jeg at er helt fritt valg og jeg velger å investere i et trygt og godt familien-AS hvor det er rom for alle, og alle er likeverdige. 

I din situasjon tror jeg at jeg ville tatt en tur til en objektiv part som kan gi et økonomisk oversiktsbilde og lagt til rette for en helt klar og tydelig samtale om forventninger i forhold til økonomi, også hadde jeg delt ut min økonomi helt i fra hans slik at vi ikke hadde noen bindinger til hverandre. 

Slik det høres ut i måten du beskriver det virker det ut som du resten av tiden din i det forholdet skal gå rundt å føle deg mindre fordi du tjener minst, det må være veldig slitsomt å ha det sånn! 

Regner med dere ikke har særkullsbarn. 

Vi har det og jeg har skeivdelt eierandel og følgelig betaler også tilsvarende prosent mer at lånet. 

Ønsker å sikre min egne barn når det kommer til arv, før jeg sikrer hans barn. 

Ellers bidrar jeg mye mer enn partneren, siden jeg tjener mye mer. Men de store tingene, de har jeg sikret med ektepakt, særeie osv. Ene og alene fordi jeg vil at mine barn skal arve mest av meg når jeg dør. 

Anonymkode: c13e4...c47

[AnonymBruker]

Har aldri forstått at noen kan lene seg tilbake og slå seg til ro med at de tjener mindre enn partneren og at de da "såklart setter inn mindre på felles konto". 

Hvorfor skal den som tjener mest betale mest? 

Og om den som tjener minst skal beholde ekstra penger som han/hun plutselig skulle få inn så er ordningen enda mer uforståelig. 

Hvorfor er det å snylte på partneren en absolutt selvfølgelighet for veldig mange?

Anonymkode: 8a720...48a

[AnonymBruker]

Vi betalte inn på felleskonto etter inntekt (hans forslag, han tjente mer enn meg). Av denne kontoen betalte vi mat, strøm, bensin, klær og utstyr til barn, abonnementer etc.
Utenom dette betalte vi 50/50 på alt som hadde med (å eie) bolig å gjøre. 
Lett å dele da vi skiltes. 

Anonymkode: 2825a...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg og mannen tjener også svært ulikt. Jeg har gjennomsnittlig lønn i kommunen og han jobber rævva av seg i det private og har "aldri" fri. Jeg verdsetter en chill jobb og fri alle ettermiddager, helger og ferier. Fullt fortjent at han tjener mer.

Vi betaler likt inn på felleskonto. Eier huset 50/50. 

Hadde han betalt mer hver måned og jeg skulle holdt på mine penger (arv eller ei) hadde det føltes veldig feil. Enten bidrar man likt og har delt økonomi, eller så er alt felles på godt og vondt. 

Anonymkode: 025bd...6d0

Det jeg tenker på som en del av regnskapet er hvordan dere fordeler det tredje skiftet? Om han «aldri» har fri, tjener desto mer og du likevel må bidra likt med 50/50 på felleskontoen, er eneste måten å rettferdiggjøre dette som likt på at han tar sin andel av husarbeid og annet av hjemmets logistikk. Om ikke, har du gjort en dårlig deal. 

Anonymkode: 290ed...c5f

[AnonymBruker]

Jeg har en partner som deg, som snylter økonomisk på meg. Jeg må stort sett betale for alt, siden jeg tjener mest. 

Hadde han arvet penger og holdt de for seg selv, tror jeg faktisk jeg hadde kastet han på dør. Maken til egoisme! 

 

Anonymkode: 808ca...de0

[Gjest Blåmonster]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har mindre lønn enn mannen og setter da såklart inn mindre på felles konto. I tillegg er det jeg som bruker å kjøpe inn klær og sko til barna, er jeg som handler inn blomster og interiør til hjemmet og ordner gave til bursdager osv. 

 

Jeg har satt inn penger når jeg har arvet litt her og der, til sammen 450 000 kanskje. Det er ikke snakk om at jeg setter inn mye mindre, men kanskje 10 000, men det er jo differansen mellom det vi tjener hver mnd.

Han mener på et vis at de pengene jeg satte inn, de større pengene, er felles siden han betaler inn mer på felles konto. Jeg mener man kan skille mellom arv og inntekt men det er han ikke enig i. Jeg er så lei av at hver gang det er en diskusjon om penger så skal han bruke argumentet om at han setter inn mer på felles konto. Hva mener dere blir rett i dette tilfellet?

Anonymkode: 83c05...80e

En luring han, vær våken i timen.

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har aldri forstått at noen kan lene seg tilbake og slå seg til ro med at de tjener mindre enn partneren og at de da "såklart setter inn mindre på felles konto". 

Hvorfor skal den som tjener mest betale mest? 

Og om den som tjener minst skal beholde ekstra penger som han/hun plutselig skulle få inn så er ordningen enda mer uforståelig. 

Hvorfor er det å snylte på partneren en absolutt selvfølgelighet for veldig mange?

Anonymkode: 8a720...48a

Jeg synes egentlig det er riktig at den som tjener minst bidrar noe mindre. Men da må man være enig om det og ha en klar avtale. 
Det ikke nødvendigvis slik at den som drar inn mest arbeider mest/har slitsommere jobb osv. Ofte er det motsatt (forutsette her ca lik stillingsprosent).

Jeg og mannen tjener like lite, så slipper heldigvis problemstillingen. 
Et vennepar gjør det sånn, hun har jobb i det offentlige og han er ingeniør i et privat selskap. Masse goder på jobben, telefon, lunch… hadde vært urettferdig om de skulle betalt like mye. 
Men arv, det kan du ikke kreve tilbake om du fex har brukt det til å betale inn på huslån osv. Det har jeg gjort, er klar over at arv er personlig med ønsket å gjøre det slik fordi han i perioder har bidratt mest (stilte med egenkapital). Så det jevner seg ut her, sitter uansett ikke å regner på krona.