Har du vært bostyrer i boet til din avdøde eks som du har barn med?

[AnonymBruker]

Er det vanlig at det er eksen som man har barn med, som er bostyrer når ditt barns forelder dør?

Jeg er bostyrer i boet til min avdøde kjæreste/ samboer, og han har to barn med eksen.

I dag fikk jeg spørsmål fra min nabo, hvorfor jeg er bostyrer og må ordne masse papirer som omhandler arven til avdødes barn.

Han sa at det vanlige er at det er eksen/ barnas forelder som ordner dette, siden de har barn sammen.

Jeg tenker det er helt feil at en eks man kanskje var sammen med en kort periode for mange år siden, skal styre veldig private papirer kun fordi de har barn sammen.

Det er jo en grunn til at man er ekser, og kanskje ikke er bestevenner?

 

 

 

Anonymkode: 51b54...309

[AnonymBruker]

Det er arvingene som velger bostyrer, det er ikke en oppgave en påtar seg. Var du arving til din samboer/kjæreste? Her ba jeg om offentlig skifte da min eksmann begikk selvmord. Han hadde barn med to ulike damer og en familie som gjorde (og gjør) store forskjeller på barnebarna sine (avdødes barn). Aldri i verden om jeg ville hatt tillit til at noen av dem kunne være bostyrer, selv om faren ønsket å være det (da hadde nok ikke boet vært oppgjort ennå, han mente bl.a at avdødes hus burde pusses opp før salg etc 😬).

Anonymkode: 37d1e...d6b

[AnonymBruker]

Ja jeg var bostyrer en stund da exn min døde, vi har barn sammen men ikke vært sammen på mange år.

Anonymkode: c8d71...7f7

[AnonymBruker]

Vi hadde to felles barn, slutt 5-6 år før han døde. Han hadde ny samboer, men de hadde ikke barn. Jeg var bobestyrer etter det dødsfallet.. 

Hans samboer ville ikke ha offentlig skifte siden det koster litt mer, men var fryktelig vrang for det. Heldigvis hadde hun ikke så mye å si. 
 

Det er ingen kontakt mellom henne og barna mine i dag. 

Anonymkode: dac70...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er arvingene som velger bostyrer, det er ikke en oppgave en påtar seg. Var du arving til din samboer/kjæreste? Her ba jeg om offentlig skifte da min eksmann begikk selvmord. Han hadde barn med to ulike damer og en familie som gjorde (og gjør) store forskjeller på barnebarna sine (avdødes barn). Aldri i verden om jeg ville hatt tillit til at noen av dem kunne være bostyrer, selv om faren ønsket å være det (da hadde nok ikke boet vært oppgjort ennå, han mente bl.a at avdødes hus burde pusses opp før salg etc 😬).

Anonymkode: 37d1e...d6b

Jeg ble bostyrer da ingen andre i avdødes familie ville ha oppgaven, og så tenkte jeg at det var mest naturlig at jeg tok jobben siden jeg var hans partner og hadde vært det i mange år, men angrer på det for jeg visste ikke hvor mye arbeid det er.

Jeg kan ikke skjønne at man kan klare å jukse og bedra de andre arvingen, for jeg må jo stå til ansvar for Statsforvalteren som krever regnskap, oppstilling og dokumentasjon på hver minste ting.

Ts

Anonymkode: 51b54...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble bostyrer da ingen andre i avdødes familie ville ha oppgaven, og så tenkte jeg at det var mest naturlig at jeg tok jobben siden jeg var hans partner og hadde vært det i mange år, men angrer på det for jeg visste ikke hvor mye arbeid det er.

Jeg kan ikke skjønne at man kan klare å jukse og bedra de andre arvingen, for jeg må jo stå til ansvar for Statsforvalteren som krever regnskap, oppstilling og dokumentasjon på hver minste ting.

Ts

Anonymkode: 51b54...309

Åja, jeg hadde sikkert tenkt som deg jeg også, men da antar jeg du også var en arving gjennom testament? 

Forskjeller får en gjort, selv om det kanskje ikke hadde gått på pengebeløp som sådan, men hvordan de hadde disponert disse. At en i det hele tatt tenker at det ville vært hensiktsmessig å bruke penger på å pusse opp huset for så å selge det er jo litt korttenkt, mener jeg (og jeg er utdannet innenfor finans og økonomi). Hadde min tidligere svigerfar vært bostyrer kunne han jo til en viss grad gjort ting som han selv ville, ved å få inn offentlig bostyrer ble huset bare umiddelbart lagt ut for salg "as is".

Min tidligere svigerfamilie hadde også vært i huset og forsynt seg av eiendeler de mente de selv hadde rett på, enten til seg selv, avdødes søsken etc., muligens med den andre morens velsignelse. Men, så lenge de ikke hadde min godkjennelse/velsignelse er dette å regne som tyveri og noe jeg kunne valgt å anmelde. I stedet tok jeg alt via bostyreren og de måtte slukøret komme tilbake med de tingene jeg etterlyste og mente jeg vel yppet til bråk.. De tok sikkert en del annet jeg ikke vet om/husket, men dem om det. Jeg var mer enn grei i oppgjøret og lot den andre moren få det meste av verdier og ting familien laget drama om, men slik at mitt barn faktisk fikk noe det også (når vi kunne bruke de gjenstandene/tingene de måtte komme tilbake med som "brekkstang", om du skjønner hva jeg mener).  Det er vel én gjenstand/eiendel jeg angrer på at jeg ga meg på, for jeg tenker barnet mitt ville hatt glede av det når det ble stor, men jeg var bare opptatt av å bli ferdig og komme videre. Og, det er døde ting og betyr særdeles lite i det store og det hele. 

Anonymkode: 37d1e...d6b

[AnonymBruker]

Jeg var det da faren til sønnen min døde. Jeg var sammen med en ny mann og var gravid med han, da faren til sønnen min døde så det var litt merkelig å ta meg av boet til eksen, men bare fordi det var mange år siden vi hadde vært sammen. 

Husker ikke helt hvorfor det ble meg som fikk den oppgaven, men det virket på en måte riktig den gangen husker jeg. 

 

Anonymkode: bfc69...868

[AnonymBruker]

det er vel mer naturlig at nåværende samboer har denne rollen siden denne har arverett foran barna:
 

Samboer har rett til minstearv etter avdøde. Arven er på inntil 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden , og går foran barnas arverett. Samboer arver alt hvis avdødes formue (etter fradrag av gjeld og begravelses- og gravstedomkostninger) ikke er større enn minstearven.

 

Ektefelle, samboer og barn - Norges domstoler

domstol.no

https://www.domstol.no › dodsfall-arv-og-skifte › ektefel...

Anonymkode: 8a961...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

det er vel mer naturlig at nåværende samboer har denne rollen siden denne har arverett foran barna:
 

Samboer har rett til minstearv etter avdøde. Arven er på inntil 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden , og går foran barnas arverett. Samboer arver alt hvis avdødes formue (etter fradrag av gjeld og begravelses- og gravstedomkostninger) ikke er større enn minstearven.

 

Ektefelle, samboer og barn - Norges domstoler

domstol.no

https://www.domstol.no › dodsfall-arv-og-skifte › ektefel...

Anonymkode: 8a961...db4

NEI.

Ett ord til deg: Særkullsbarn 

Anonymkode: c15c8...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var det da faren til sønnen min døde. Jeg var sammen med en ny mann og var gravid med han, da faren til sønnen min døde så det var litt merkelig å ta meg av boet til eksen, men bare fordi det var mange år siden vi hadde vært sammen. 

Husker ikke helt hvorfor det ble meg som fikk den oppgaven, men det virket på en måte riktig den gangen husker jeg. 

 

Anonymkode: bfc69...868

Han hadde kanskje ikke ny partner?

Ts

Anonymkode: 51b54...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Åja, jeg hadde sikkert tenkt som deg jeg også, men da antar jeg du også var en arving gjennom testament? 

Forskjeller får en gjort, selv om det kanskje ikke hadde gått på pengebeløp som sådan, men hvordan de hadde disponert disse. At en i det hele tatt tenker at det ville vært hensiktsmessig å bruke penger på å pusse opp huset for så å selge det er jo litt korttenkt, mener jeg (og jeg er utdannet innenfor finans og økonomi). Hadde min tidligere svigerfar vært bostyrer kunne han jo til en viss grad gjort ting som han selv ville, ved å få inn offentlig bostyrer ble huset bare umiddelbart lagt ut for salg "as is".

Min tidligere svigerfamilie hadde også vært i huset og forsynt seg av eiendeler de mente de selv hadde rett på, enten til seg selv, avdødes søsken etc., muligens med den andre morens velsignelse. Men, så lenge de ikke hadde min godkjennelse/velsignelse er dette å regne som tyveri og noe jeg kunne valgt å anmelde. I stedet tok jeg alt via bostyreren og de måtte slukøret komme tilbake med de tingene jeg etterlyste og mente jeg vel yppet til bråk.. De tok sikkert en del annet jeg ikke vet om/husket, men dem om det. Jeg var mer enn grei i oppgjøret og lot den andre moren få det meste av verdier og ting familien laget drama om, men slik at mitt barn faktisk fikk noe det også (når vi kunne bruke de gjenstandene/tingene de måtte komme tilbake med som "brekkstang", om du skjønner hva jeg mener).  Det er vel én gjenstand/eiendel jeg angrer på at jeg ga meg på, for jeg tenker barnet mitt ville hatt glede av det når det ble stor, men jeg var bare opptatt av å bli ferdig og komme videre. Og, det er døde ting og betyr særdeles lite i det store og det hele. 

Anonymkode: 37d1e...d6b

Ja arving gjennom testamentet

Ts

Anonymkode: 51b54...309