Bør man gå eller går det over?

[AnonymBruker]

Jeg (35 år) og mann (38 år) har vært sammen i 13 år. 2 barn sammen på 5 og 2 år. Fungerer ganske bra sammen som familie, men samlivet oss i mellom er egentlig helt dødt og vært det i noen år. Sist vi hadde sex var i fjor sommer.. sover på hvert vår rom. Lite nuss ved hei/hade og natta. Mer og mer «hver vår ting» på kveldene så lite kvalitetstid da. 
 

Ingen av oss som avviser den andre hva gjelder sex, det har bare blitt sånn. Så går jo tankene dit at skal man leve i et kjærlighetsløst forhold resten av livet? Men tanken på å bryte opp familien for barna føles jo helt grusomt ut også. 
 

Er vel ikke den eneste dette gjelder for. Men noen tanker og eventuelt gode tips?

Er også der at jeg egentlig ikke ønsker å ha sex med han heller uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Elsker jeg han ikke mer?

Anonymkode: 9a7ad...895

[AnonymBruker]

Om du elsker eller ikke, det er der vel bare du som vet. Kan hende at sex blir ok dere faktisk starter på igjen, hvis den var bra før? 

 

Tar litt tid å varme seg opp igjen. Men for himmelsk skyld, dere må ta en skikkelig prat, kan jo ikke holde på som 90 åringer

Anonymkode: a495d...b08

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere ikke kom ordentlig i gang etter siste barnet?

Anonymkode: ef8c5...4e6

[AnonymBruker]

Ting har bare gått litt i stå. Er ofte unntaks tilstander for begge to når man får barn. 

Prøv å flørte litt igjen og se hva som skjer. Nærm deg han forsiktig, la spenningen bygge seg opp gradvis. Plutselig så løsner det. 

Anonymkode: 28e54...f65

[AnonymBruker]

Hvis dere ellers fungerer greit vennskapelig osv så ikke gå. Det er ikke grønnere på andre siden. Om det er krangling og dårlig miljø så kan du gå. 

Anonymkode: a92ef...07f

[Veivalg]

Hva er det du savner? Nærhet? Intimitet? Sex? Kjærlighet?

Kjærligheten må vedlikeholdes hele tiden. Oxytocin, som skaper kjæresteforholdsfølelsen, trenger relativt lange klemmer, kos eller sex. Den gir deg også kjærlighetsfølelsen til barna dine.

[AnonymBruker]

Takk for svar! 
 

Vi har på en måte snakket om at vi bør fokusere litt mer på oss to, men føler det blir med praten og at ingen av oss orker når kvelden kommer. Da syns vi begge det er deilig å bruke tid på det vi selv ønsker. Så begge må vel ønske en forskjell.

Er vel litt midt i dette småbarns-kjøret + mye som skjer på jobb for oss begge/mye ansvar osv. Men på en annen side føler jeg vi løser dette veldig bra mtp fordeling hva gjelder levering/henting. Begge positive hvis den andre skal noe annet så man må ha barna alene noen timer/en kveld osv. Så ja, man kjenner jo at hverdagen er hektisk. Men skulle vel mer ønske vi «landet» mer sammen når kvelden kom.. 

Anonymkode: 9a7ad...895

[blåbærpai]

Hvordan var sexlivet før barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for svar! 
 

Vi har på en måte snakket om at vi bør fokusere litt mer på oss to, men føler det blir med praten og at ingen av oss orker når kvelden kommer. Da syns vi begge det er deilig å bruke tid på det vi selv ønsker. Så begge må vel ønske en forskjell.

Er vel litt midt i dette småbarns-kjøret + mye som skjer på jobb for oss begge/mye ansvar osv. Men på en annen side føler jeg vi løser dette veldig bra mtp fordeling hva gjelder levering/henting. Begge positive hvis den andre skal noe annet så man må ha barna alene noen timer/en kveld osv. Så ja, man kjenner jo at hverdagen er hektisk. Men skulle vel mer ønske vi «landet» mer sammen når kvelden kom.. 

Anonymkode: 9a7ad...895

Høres ut som at dere er rause med hverandre men at dere er slitne og at det ikke er rom for å være par og ikke bare foreldre. Har dere barnepass en kveld eller ei helg? 

Anonymkode: b29d7...cdf

[AnonymBruker]

Dra til samlivsterapaut selv om dere ikke har de store problemene. 

Dere må prioritere dere som par oppi familielivet. Ha datanitght hjemme når barna har lagt deg, spill spill ta et glass vin ten lys. 

Man får kjøpt sånne parspill hvor man stiller hverandre spørsmål. 

Anonymkode: 75914...fa1

[AnonymBruker]

Tenker at det går ann å prøve. Vi prøvde, ble henvist til familievernskontoret. Det hjalp der og da, men dødde fort igjen. Til slutt så dødde alt av følelser. Vi prøvde å ha sex igjen å finne tilbake til hverandre, men det hadde gått så langt at det ble helt unaturlig. Etter å hatt det slik i 4 år skilte vi lag som venner. I dag er vi gode venner å nye samboere på hver vår kant. Vi har ofte pratet om det at vi skulle avsluttet det mye tidligere. Her var ungene begynt å bli store også.. (4 og 8 år). Så dem var veldig preget av bruddet. 

Anonymkode: 39ff7...511

[Bippeti]

Jeg tror for min del det skal mye til for å vekke opp døde følelser, men man kan jo prøve. Det viktigste blir jo å ikke gå år inn og år ut og kaste bort livet på noe som ikke gir deg stort. Ting endrer seg ikke av seg selv.

[Andro]

Snakk om det i alle fall, og bevar fortroligheten dere imellom.
Mange er kronisk utslitt med barn som er to og fem, og har ikke overskudd til slike følelser.
For de fleste kommer de tilbake med overskuddet, men ikke uten at dere bevarer det andre dere har: Vennskap, fellesskap, kommunikasjon, fortrolighet... Jobb med det.