Hvordan gjøre det best for begge, økonomisk, følelsesmessig og rettferdig?

[AnonymBruker]

Hei! Søker råd og innspill på denne situasjonen;

Kjæreste og jeg er i slutten av 20-åra. Jeg var ferdigutdannet ganske tidlig og har jobbet fulltid i en del år, han er noen år yngre enn meg og er ferdigutdannet nå. Jeg har grunnet arv/mye sparing en nedbetalt bolig, og ingen annen gjeld. Han har ingen egenkapital, og ca 800 000 i studielån.

Planen er at vi skal flytte sammen til jul - at han flytter inn til meg.

1) Mine felleskostnader+strøm er ca 4000kr. Dette er naturlig nok lavt. Jeg tenker at han kan betale meg 5000kr i måneden i «leie». Det er grovt under markedspris på en slik bolig. Det er også 4k mindre enn han betaler der han bor i dag. Innspill?

2) Jeg har over lengre tid tenkt på å flytte, for å få større plass. Grunnet arv tror jeg at jeg kan få til dette uten å ta opp mer lån. Dette vil gagne oss begge. Jeg tenker at det er «lurt» at han fokuserer på å betale ned studiegjeld/legge seg opp EK, og fortsette løsning som skissert i 1. Hvis han skulle kjøpt seg inn måtte han betalt store mengder renter til banken. Jeg tenker det er unødvendig og «sløse» penger på den måten.

3) Jeg tenker heller at vi kan kjøpe bolig sammen senere, med ulik eierandel.

Jeg ønsker at vi skal ta lurest mulig valg, for å forberede oss på fremtiden. Vi ønsker også å ha felles økonomi etter hvert, men det kommer med tiden

Jeg tenker også at store fellesutgifter (feks ferie, innbo etc) kan deles etter inntektsprosent, med mindre det er noe én av oss har spesielt lyst på (feks hvis han ville hatt svindyr tv, kan han betale mest på det). Tanker om dette?

Vi har forsåvidt pratet om det, jeg vil bare få litt utenfra-perspektiv. Min forrige samboer rævkjørte meg økonomisk, så har blitt litt påvirket av det.

Anonymkode: 28248...96b

[AnonymBruker]

Synes det høres rettferdig ut jeg 😊 Med forbehold om at han får kjøpe seg inn etterhvert, så klart. Og at du tar utgifter til vedlikehold/reparasjoner for boligen. 

Anonymkode: f926c...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes det høres rettferdig ut jeg 😊 Med forbehold om at han får kjøpe seg inn etterhvert, så klart. Og at du tar utgifter til vedlikehold/reparasjoner for boligen. 

Anonymkode: f926c...618

Ja, det er ønskelig (fra begges side) at han enten får kjøpe seg inn i boligen (som jeg tenker å kjøpe), eller at vi kjøper boligen etter der sammen.

Ved ulik eierandel så betaler vi den andelen ved vedlikehold etc. Feks at jeg betaler 70% og han 30% (eller hvordan det blir). 

Anonymkode: 28248...96b

[AnonymBruker]

Når du har blitt utnyttet økonomisk en gang tidligere så burde du da ha nok erfarubger om å ikke sponse enda en person?

Slik barmhjertighetsvelferd kommer det ingenting ut av, vi er i en tid hvor folk må ta ansvar selv for egen økonomi og disposisjoner.

Han betaler deg sum for leie, alternativt ta opp et lån og kjøpe seg inn i din leilighet, dere deler på felleskostnadene. Om du velger å spandere ferie, middager e.l får du ta og føle på. 

 

Anonymkode: 38f04...187

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når du har blitt utnyttet økonomisk en gang tidligere så burde du da ha nok erfarubger om å ikke sponse enda en person?

Slik barmhjertighetsvelferd kommer det ingenting ut av, vi er i en tid hvor folk må ta ansvar selv for egen økonomi og disposisjoner.

Han betaler deg sum for leie, alternativt ta opp et lån og kjøpe seg inn i din leilighet, dere deler på felleskostnadene. Om du velger å spandere ferie, middager e.l får du ta og føle på. 

 

Anonymkode: 38f04...187

Jeg tenker sum for leie 5000kr. Det er MER enn det jeg betaler for å bo nå (fellesutgifter, strøm, forsikring). Det er ikke å sponse? Han får senket sine utgifter, og jeg eliminerer strengt talt mine boutgifter.

Ved neste bolig; han betaler fortsatt leie, jeg tjener all verdistigning. Er det å sponse? Da slipper han å betale renter til banken, han kan legge seg opp økonomisk, jeg får redusert mine boutgifter (jeg hadde tenkt å flytte i større leilighet uansett, uavhengig av ham). Er det noe jeg overser her, som slår negativt ut på meg?

Hvem som blir å tjene mest når han kommer i gang med arbeidslivet vet jeg ikke, men jeg synes det er rettferdig at den som tjener mest betaler mest av faste utgifter, hvis målet er å leve sammen resten av livet..  Da blir det strengt talt «våre» penger, og ikke mine og dine. Men dette blir nok noen år til.

TS

Anonymkode: 28248...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når du har blitt utnyttet økonomisk en gang tidligere så burde du da ha nok erfarubger om å ikke sponse enda en person?

Slik barmhjertighetsvelferd kommer det ingenting ut av, vi er i en tid hvor folk må ta ansvar selv for egen økonomi og disposisjoner.

Han betaler deg sum for leie, alternativt ta opp et lån og kjøpe seg inn i din leilighet, dere deler på felleskostnadene. Om du velger å spandere ferie, middager e.l får du ta og føle på. 

 

Anonymkode: 38f04...187

Hva mener du?

Han kunne ha nektet å flytte inn hos ts, og heller ønsket at de skulle bo sammen der han leier nå. Da hadde han betalt 4500 i måneden for å bo, altså mindre enn det blir i denne situasjonen 

Anonymkode: f926c...618

[Bombasi]

Synes det virker fornuftig.

Siden dere flytter sammen for første gang, så tenker jeg det kan være greit at han "leier" hos deg for en symbolsk sum pr. måned i 2-4 år, slik at dere får kjenne på å bo sammen før dere kjøper dere noe større. 5000,- er greit, om noe litt lavt kanskje. Men går du for høyt igjen så skaper det fort gnisninger og umotivasjon. Så OK.

Om dere har ulik eierandel på ny bolig må dere finne ut av når den tid kommer. Mye kan skje med årene. Det går jo fint an at han har et større lån på sin halvdel, mens du ikke har det. Og økonomien endrer seg med årene for dere begge. 

Men jeg ville ikke fordelt ferier, innbo osv basert på inntektsprosent. Der bør det være 50/50, og begges.

Endret 23. juni 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva mener du?

Han kunne ha nektet å flytte inn hos ts, og heller ønsket at de skulle bo sammen der han leier nå. Da hadde han betalt 4500 i måneden for å bo, altså mindre enn det blir i denne situasjonen 

Anonymkode: f926c...618

Det er ikke aktuelt å bo der han bor nå. Det er en studentleilighet, hvor leieforholdet opphører når man er ferdig studert. Hans leilighet var forsåvidt på 20 kvm, min er på 60. Han har studert i en annen by, og han flytter nå «hjem» - noe vi begge er fornøyd med. Vi kunne så klart leid en annen leilighet, men da hadde begge våre utgifter skutt i været.

TS

Anonymkode: 28248...96b

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (2 minutter siden):

Synes alt virker fornuftig ut.

Siden dere flytter sammen for første gang, så tenker jeg det kan være greit at han "leier" hos deg for en symbolsk sum pr. måned i 2-4 år, slik at dere får kjenne på å bo sammen før dere kjøper dere noe større. 5000,- er greit, om noe litt lavt kanskje. Men går du for høyt igjen så skaper det fort gnisninger og umotivasjon. Så OK.

Om dere har ulik eierandel på ny bolig må dere finne ut av når den tid kommer. Mye kan skje med årene. Det går jo fint an at han har lån på sin halvdel, mens du ikke har det. Og økonomien endrer seg med årene for dere begge. 

Som sagt, høres fornuftig ut. 

Det er litt lavt, men likevel. Jeg eliminerer mine egne bo-utgifter og mer til, samtidig som jeg gir han anledning til å spare ekstra. Han er fornuftig med penger. Hans foreldre har aldri kunnet bidra noe særlig, mens mine har kunnet hjelpe mye, så vi sitter litt forskjellig i det.

Jeg ønsker å flytte til noe større da jeg ønsker gjesterom og større uteplass. Dette har jeg tenkt på en stund uavhengig av ham, og tenker at det uansett vil gagne oss begge! 

Jeg ønsker egentlig at han skal få lagt seg opp så mye som mulig, uten at det går ut over meg negativt. Har ingen store tanker om å skulle tjene noe særlig på han.

Takk for innspill!

TS

 

Anonymkode: 28248...96b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en fin løsning for begge at han leier av deg for ca 5000 en periode. Prismessig kanskje aller mest gunstig for han, men synes allikevel det høres greit ut. Hvis jeg var han ville jeg, litt avhengig av hans lønnsnivå, ønsket å være deleier i neste bolig. Du ønsker å kjøpe uten lån, men han har kanskje mulighet til å lånefinansiere like mye som du kjøper for? På den måten kommer også han seg inn på boligmarkedet. Enig i at for deres totale / felles økonomi er det fint å spare rentekostnader, men hvis dere bor i Oslo kan jo absolutt prisstigning være høyere enn rentenivået.

Anonymkode: cd19b...816

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det er en fin løsning for begge at han leier av deg for ca 5000 en periode. Prismessig kanskje aller mest gunstig for han, men synes allikevel det høres greit ut. Hvis jeg var han ville jeg, litt avhengig av hans lønnsnivå, ønsket å være deleier i neste bolig. Du ønsker å kjøpe uten lån, men han har kanskje mulighet til å lånefinansiere like mye som du kjøper for? På den måten kommer også han seg inn på boligmarkedet. Enig i at for deres totale / felles økonomi er det fint å spare rentekostnader, men hvis dere bor i Oslo kan jo absolutt prisstigning være høyere enn rentenivået.

Anonymkode: cd19b...816

Det er snakk om Oslo, ja.

Med dagens rente på studielån vil han skulle betale ca 6000 månedlig, i 20 år. Han får heller ikke særlig boliglån med såpass stort studielån, og det er mye renter å betale der også.

Tenker derfor det er bedre at han setter inn støtet noen år på gjeldsnedbetaling/investering? Vil tro det går betydelig «fortere» enn at han kjøper seg inn for fort og betaler mangfoldige tusen i mnd i rente til Lånekassen og boliglåner? 
 

Må se mer på det regnestykket, og prate litt med ham om det.

TS

Anonymkode: 28248...96b

[AnonymBruker]

Hvis du stiller med egenkapital så trenger jo ikke han det? Da kan dere eie sammen, men ulik eierbrøk.

Anonymkode: e3600...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du stiller med egenkapital så trenger jo ikke han det? Da kan dere eie sammen, men ulik eierbrøk.

Anonymkode: e3600...3ca

Med et slikt lån (feks 2 200 000) så ville han hatt boligutgifter på 19 500, studielån på 6000 i mnd. Og det er før både strøm, fellesutgifter, mat eller annet. Med en vanlig lønn på i overkant av 30 000 tror jeg ikke det vil være så lurt til å begynne med. Egentlig tenker jeg det er lurest at han kjøper seg inn i cash, men det får være en annen sak.

TS

Anonymkode: 28248...96b

[Sniff76]

Tror kanskje jeg ville gjort som det du skriver med at han betaler leie f.eks. 5000 i mnd, i et par år. Vente med å kjøpe ny bolig. Sånn at når dere flytter neste gang, blir det inn i ny bolig som dere er likestilte på/deler. Med ulik eierbrøk hvis dere vil, eller at det blir 50/50 og han tar opp lån for sin del og du trenger ikke.

Møbler, interiør, tv, ferie, alt det hadde jeg tatt 50/50 og ikke etter inntektsbrøk.

Edit: altså som utgangspunkt, - vil du spandere noen reiser så gjør du jo det, men ha som utgangspunkt at dere skal betale for deres del.

Endret 23. juni 2024 av Sniff76

[Sniff76]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Med et slikt lån (feks 2 200 000) så ville han hatt boligutgifter på 19 500, studielån på 6000 i mnd. Og det er før både strøm, fellesutgifter, mat eller annet. Med en vanlig lønn på i overkant av 30 000 tror jeg ikke det vil være så lurt til å begynne med. Egentlig tenker jeg det er lurest at han kjøper seg inn i cash, men det får være en annen sak.

TS

Anonymkode: 28248...96b

800000 i studielån og bare 30000 i mnd i begynnerlønn😱😱

[AnonymBruker]

Sniff76 skrev (5 minutter siden):

800000 i studielån og bare 30000 i mnd i begynnerlønn😱😱

Han har dessverre studert noe annet først, og deretter tatt en annen grad med noen år på privatskole (=skolepenger). Vil tro han vil tjene ca 600k i året i noen år nå, men ser jeg har bommet litt på utbetalingsberegning. Selv tjener jeg nærmere 750-800k, men får utbetalt noen-og-tredve pga formueskatt/ingen gjeldsfradrag.

Uansett, ja; mye lån, gjennomsnittlig lønn.

TS

Anonymkode: 28248...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Med et slikt lån (feks 2 200 000) så ville han hatt boligutgifter på 19 500, studielån på 6000 i mnd. Og det er før både strøm, fellesutgifter, mat eller annet. Med en vanlig lønn på i overkant av 30 000 tror jeg ikke det vil være så lurt til å begynne med. Egentlig tenker jeg det er lurest at han kjøper seg inn i cash, men det får være en annen sak.

TS

Anonymkode: 28248...96b

Ha ha, du er opptatt av å holde ham nede altså!

Anonymkode: e3600...3ca

[Gjest Solanum]

Jeg synes alt du sier virker veldig fornuftig. 

Om jeg hadde vært han hadde jeg satt meg som mål å bli kvitt studielånet raskest mulig. 5 år bør være mulig. Ved siden av kan han sette til side penger på høyrente (som har ei ok rente nå). 

Etter 5 år kan du gjøre opp status. Er dere enda samboere? Er han en fin fyr? Har dere barn? Skal du være sammen med han for alltid? 

Fri til han, skriv ektepakt og før over en andel av boligen over på han - gratis -. 

Men sett noen forutsetninger og få det med i ektepakten. F.eks er han utro føres hele hans andel over på deg igjen. 

Og bruk advokat på hvert steg. Det er ikke så dyrt. Og du virker å ha råd til det. 

Jeg er ei fattiglus på trygd og tok 5000,- i leie fra han som skulle bli min mann. Da vi gifta oss ble halve leiligheta hans. Fordi at ja, han hadde jo bodd hos meg i mange år. Og så en dag fikk han noen millioner mellom hendene og betalte ut sin del. Flaks! 

Du hadde om følelser i overskriften, så derfor skreiv jeg om å dele, stole på og ekteskap. 

Men enig i det du skisserer. 

 

[fru Alving]

Jeg tror du gjør rett i å se dette an noen år og la ham leie billig. Hvis du har 4000 i boutgifter ville jeg latt ham leie for det. Så får han mulighet til å nedbetale studielånet sitt hurtig og forhåpentligvis tiger han i lønn også.

Men fra hans ståsted så må dere få dere en felles bolig som han også eier og om du ser for deg giftemål barn og felles fremtid så ville jeg nok vært litt sjenerøs. Det er ikke noe kjekt å bo i andres bolig, det hadde jeg ikke rådet noen til over tid.  Men vent noen år og gi forholdet tid til å modnes litt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker sum for leie 5000kr. Det er MER enn det jeg betaler for å bo nå (fellesutgifter, strøm, forsikring). Det er ikke å sponse? Han får senket sine utgifter, og jeg eliminerer strengt talt mine boutgifter.

Ved neste bolig; han betaler fortsatt leie, jeg tjener all verdistigning. Er det å sponse? Da slipper han å betale renter til banken, han kan legge seg opp økonomisk, jeg får redusert mine boutgifter (jeg hadde tenkt å flytte i større leilighet uansett, uavhengig av ham). Er det noe jeg overser her, som slår negativt ut på meg?

Hvem som blir å tjene mest når han kommer i gang med arbeidslivet vet jeg ikke, men jeg synes det er rettferdig at den som tjener mest betaler mest av faste utgifter, hvis målet er å leve sammen resten av livet..  Da blir det strengt talt «våre» penger, og ikke mine og dine. Men dette blir nok noen år til.

TS

Anonymkode: 28248...96b

Jeg har gjort mine feil tidligere, og blitt ganske prinsippfast på å ikke være den som til enhver tid være den som skal være så gavmild selv om jeg har romslig økonomi.. Tanken din er helt sikkert god, og er du villig til å ta enda et tap for "kjærligheten" sin del så værsegod. Ikke mitt bord. 

 

Anonymkode: 38f04...187