Uføre tradwives

[AnonymBruker]

Alexandrine skrev (18 timer siden):

Men tenker du over at du da blir minstepensjonist? Har du utført regnestykket og sett hvor lite du vil få i pensjon?

Det finnes ingen garantier for at ekteskapet holder. Klarer du å sitte alene med bolig og utgifter? Mye å tenke over. 

 

Nettopp derfor var jeg aldri hjemmeværende. Jeg hadde da muligheten til å klare meg selv da ekteskap #1 ikke holdt. Dessuten ville jeg antakelig ikke fått tilsvarende jobb igjen etter et langt opphold, da kompetanse på mange måter er ferskvare og kravene til utdannelse for å få jobben, også øker.  I noen år var det lite igjen av min lønning pga dyr dagmamma. Det var heller ikke alltid ryddig og rent hjemme hos oss. Helgene ble brukt til alt jeg ikke rakk i uka, som matlaging og annet husarbeid. Jeg var heller ikke alltid like blid og opplagt da jeg kom på jobb mandag morgen.  
Ekteskapsproblemene økte for hvert år pga arbeidsfordelingen i hjemmet. Mannen brukte stadig mer tid på kamerater og hobbier for å komme bort fra masete unger og sur kjerring..

Mine venninner var hjemmeværende, og noen begynte å jobbe deltid da barna begynte på skolen.  Et par av oss ble syke da vi var rundt 60 og måtte over på uføretrygd de siste årene før pensjonsalder.En av oss har minstesats på uføretrygd og en har maks. Forskjellen må vi leve med resten av livet.

Så, jeg skjønner ikke at damer i dag tør å velge husmortilværelsen om de ikke er rike eller har råd til dyre forsikringer og pensjonssparing.

Anonymkode: 1ff1f...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

En voksen kvinne trenger andre voksne mennesker. En baby er ikke sosialisering

Anonymkode: ecee8...b65

Det finns da hele tiden andre hjemmeværende kvinner. Om det er andre med små barn, folk i turnus, uføre, pensjonister. Det er alltid noen å menge seg med. Jeg var mye mer sosial da jeg var hjemme med småbarn enn nå i jobb. 

Anonymkode: cd8db...13c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er mest forundret over at de ikke leser seg opp på begrepet tradwifes før de setter den merkelappen på seg selv.  Begrepet oppstod i høyreekstreme antifeministiske miljøer.

Anonymkode: 93666...cd7

Jeg synes det er rart at så mange ikke har fått med seg koblinga mellom disse tradwifesa og ekstremhøyre. Det er dust å ikke utvikle seg faglig og ikke tjene egne penger, men det er mye, mye verre å være høyreekstrem. Det er virkelig ille.

Anonymkode: 68976...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Tja, jeg har ikke så mye meninger om dette. Om en ufør er hjemme med barna får de kanskje en trygg havn og blir arbeidsføre voksne, slik har den uføre kanskje bidratt like mye eller mer til samfunnet en noen som velger å ikke få barn/ får bare ett barn 🤷🏼‍♀️.

Stress kommer nok barna borti på et tidspunkt uansett, ville ikke vært bekymret for det. 

Anonymkode: b802f...bf2

Jeg tror dessverre forskning viser at uførhet går i arv. Fattigdom også.

Anonymkode: 68976...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror dessverre forskning viser at uførhet går i arv. Fattigdom også.

Anonymkode: 68976...194

Spørs nok mye om årsaken til uførheten. Er det medfødte psykiske problemer, eller en arbeidsulykke / trafikkulykke. Ganske stor forskjell. Det ene er arvelig,  det andre er det ikke.

Anonymkode: 245a8...a39

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (14 timer siden):

Jeg lurer på hvorfor dette med kvinner som velger å være hjemme er så skrekkelig provoserende for en del, og hvordan en får for seg at det skulle innebære at resten av familien ikke en gang klarer å legge skittentøy i skittentøyskurven. Det virker som kvinner som velger tradisjonelt utløser en del bitre og lite rasjonelle følelser, og en kan spørre seg om noe av det handler om misunnelse eller at en føler andre kvinners valg om å prioritere tid med familien som et angrep på egne valg om å prioritere arbeid. Besynderlig. 

For mange handler det om forståelse, refleksjonsevne og respekt for historie. I samfunn hvor kvinner er hjemmeværende, så anses de som hjelpeløse hunder som hverken får gå på skole, bestemme over sine sønner etter en viss alder, de får ikke lov å gå utendørs uten å dekke seg til, de får ikke lov til å jobbe, de er økonomisk hjelpeløse og 100 % avhengige av mannens gunst. Kvinnehelse og prevensjon finnes ikke, mens fattigdom og analfabetisme rager sterkt.

Såkalte "Tradwifes", altså hjemmeværende koner, må huske at dersom alle kvinner gjorde som dem, så hadde Norge vært et lutfattig land uten barnehager, skoler, likestilling og sykehus. Norges velferd og rikdom kommer av at vi ikke lenker fast halve den voksne befolkningen mellom kjøkkenet og dobbeltsenga.

Det er noe HELT annet å velge å jobbe deltid i de mest intense årene og beholde sin plass i arbeidslivet, samtidig som man har stort fokus på pensjonssparing. 

Anonymkode: a0d8c...4be

[AnonymBruker]

... Og grunnen til at mange blir provoserte, er fordi man selv skal gønne på med full jobb og vond tidsklemme, mens de aller mest privilegerte (de med de rikeste mennene) skal få slutte å jobbe og nyte velferdssamfunnet som alle de andre kvinnene lager for dem.

Tradwives skal i tillegg sette enda mer uoppnåelige standarder for andre kvinner hva angår utseende, bolig, mannepleie og oppdragelse, fordi de har 40-50 timer mer fritid hver uke enn de som jobber, noe som igjen vil bidra til enda mer stress, depresjon og uhelse i den arbeidende befolkningen.

Løsningen? Jobb gjerne deltid i noen år mens pensjonssparing står i høysetet. Hverdagene blir bra, samtidig som man ikke bidrar til å øke klasseskiller, nedsette likestilling eller å legge enda mer press på en allerede sterkt presset kvinnebefolkning.

Anonymkode: a0d8c...4be

[AnonymBruker]

Syns det er flott at uføre finner noe de kan bruke livet sitt på og som gir livsglede og mestringsfølelse. 
 

Dere glemmer at folk ikke sier alt, og man har heller ingen rett til å vite alt om andre. Det er en lang prosess å bli ufør, og NAV og fastlege sitter på den nødvendige informasjonen. Det trenger ikke andre å tenke på. 
 

Hva som er best for deres helseproblemer antar jeg de også vet selv best siden det er de som kjenner på det. All forskning viser i hvert fall at småbarn får veldig mye ut av å tilbringe så mye tid som mulig med foreldrene sine, da det i denne perioden er en god del viktige grunnlag som blir lagt og som har betydning for både utvikling, trygghet, selvfølelse og personlighet fremover. 
Så kan selvfølgelig de som jobber sitte å være misunnelig. Kanskje er barna også mer fornøyde og enklere å ha med å gjøre, mens andre foreldre må hente hylskrikende, overslitne unger i barnehagen ti på fem, og bære de med seg hjem. Ikke tid eller tålmodighet til å lage mat fra bunnen, så det blir noe kjapt ifra pose med masse tilsetningsstoffer. 
 

Det er fordeler og ulemper med alt. Folk som jobber har bedre økonomi, bedre pensjonsrettigheter, bedre helsetilbud med blant annet raskere tilbake, forsikringer og andre goder igjennom jobben, sosialisering på arbeidsplassen, muligheter til å utvikle seg, bytte jobb hvis man ikke trives eller man kan omskolere seg. Folk som jobber kan foresten også benytte seg av muligheten til å søke kontantstøtte for å være lenger hjemme med barn. 
 

Etter hvert skal alle barn begynne på skolen uansett. Syns nå det er positivt med foreldre som brenner for barna sine, og som sørger for at de får en god oppvekst uavhengig av om foreldrene jobber eller ei. 

Anonymkode: e31ae...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Tja, jeg har ikke så mye meninger om dette. Om en ufør er hjemme med barna får de kanskje en trygg havn og blir arbeidsføre voksne, slik har den uføre kanskje bidratt like mye eller mer til samfunnet en noen som velger å ikke få barn/ får bare ett barn 🤷🏼‍♀️.

Stress kommer nok barna borti på et tidspunkt uansett, ville ikke vært bekymret for det. 

Anonymkode: b802f...bf2

Skal være veldig forsiktig med å gre alle under en kam, men som flere har sagt så går ufør ofte i arv. Selvfølgelig avhengig av hvorfor man er ufør. Jeg har 3 nære venner som er ufør av ulike kroniske sykdommer og noe psykiske utfordringer. Alle 3 har unger som ikke klarer rutiner, går ikke på skolen, en ble ufør før hun prøvde arbeidslivet engang. De har vokst opp med foreldre uten døgnrytme, lite rutiner, lite de "må" gjøre gjennom dagene og dette har gått i arv. De evner ikke å tilpasse seg krav i skole og arbeidsliv. 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mange i lavtlønnsyrker blir minstepensjonister uansett.

Mange av de eldre burde heller få slippe. Ikke som i aktiv dødshjelp, men som i kun få lindrende behandling, ikke f.eks. cytostatika, antibiotika etc.

Anonymkode: b1dac...1dd

I alle dager- det nevnes å hjelpe en dement slektning og her skal man la alle de eldre dø? De sitter med et hav erfaringer, de har opplevd tider vi ikke aner noe om og har dermed unik kunnskap og mange av dem har slitt seg ut i harde år med flere barn pr husstand, mindre penger og mindre hjelpemidler, og her skal vi bare fase dem ut? Iskaldt. 

Anonymkode: 5fcc7...3c3

[Hmmm1]

Honey Dew skrev (20 timer siden):

Dere hakker jo på de som velger det førstnevnte,

Nei jeg hakker ikke på noen. Jeg synes det er helt greit noen vil være husmødre. Men vi som stat skal ikke betale for det.

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av at folk skal rakke ned på syke og uføre uansett hva de gjør. For alt vi vet kan de ha mistet jobben de hadde på grunn av langvarig sykdom sjefen nektet å tilrettelegge for. Vi har høy sysselsetting i Norge, og det er ikke sånn at det står masse ledige stillinger rundt om som ingen vil ha. 
 

Det som er trist er at Norge nedprioriterer helse slik at det er de lange køene for å få hjelp, om man ikke får avslag med beskjed om at den overarbeidede fastlegen med alt for mange pasienter skal følge opp helseproblemer allmennlegen mangler kunnskap om. 
 
Så skal syke og uføre i tillegg få alt mulig crap og synsing, mens de kanskje daglig er i kontakt med helse- og sosialombudet, fylkesmann og Helsedirektoratet, mens man nektes medisiner man kan bli bedre av fordi staten mener de er for kostbare for eksempel. En del som drar til utlandet for å få bedre helsehjelp, som blant annet Gunnhild Stordalen, men ikke alle har økonomi til dette. Hvem vet foresten om hun egentlig er ufør, og firmaet er mest en hobby som eksen sponser? Men spiller det noen rolle? 
 

Alle har godt av å drive med ett eller annet, som gir mening i tilværelsen og gir livet verdt å leve. 
 

Angående at man ikke vet alt har også noen barn sykdom eller behov som krever litt ekstra. Men ikke alle ønsker å utlevere barna sine, eller ønsker at alt skal handle om sykdom. 
Du ser kanskje velstelt barn som spiser hjemmelaget brød, med hjemmelaget jordbærsyltetøy fra hagen. Mens mor og barn tilbringer mye tid på sykehus mens du er på jobb, og mammaen bruker mye tid på å få i barnet sitt mat da sykdom og medisiner gir dårlig matlyst. 
 

Anonymkode: e31ae...a07

[Honey Dew]

asterix skrev (1 time siden):

Hvis de har så dårlig helse at de ikke kan jobbe så er de vel heller ikke i stand til å gå hjemme og være tradisjonell husmor med alt det innebærer?

Hva skal de gjøre da? Ansette husmorvika?

[Honey Dew]

Hmmm1 skrev (38 minutter siden):

Nei jeg hakker ikke på noen. Jeg synes det er helt greit noen vil være husmødre. Men vi som stat skal ikke betale for det.

Vet du at det er en grunn til at de er uføre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2024 den 11.07):

Debatten om tradwives har rast en stund nå. Skal familiene selv få bestemme? Er dette et tilbakeslag for likestilling at konemor stuller og steller og går til hånde for alle sammen i familien, at alle kan gå til dekket buffet og kaste fra seg skittentøy der de vil fordi Husets Mor tusler bak og rydder opp? Deilig og avslappende for familien, helt sikkert mye gnisninger å slippe unna, om «det tredje skiftet». Økonomisk kan det være tøft, for de som skal klare seg på kun en inntekt. Men i gårsdagens Adressa står det en artikkel om Tradwives-temaet om en kvinne som «ikke fant seg til rette i arbeidslivet» og nå er ufør, godt voksen og med de små barna hjemme på fulltid. Med «fullt kjør fra morgen til kveld». Greit nok å proklamere at «hamsterhjul-livet strider mot ens verdier», når det i realiteten er velferdsstaten som sponser at man kan få være god mor, lage middag av selvdyrkede neper og grønnkål og ligge i gresset og la humla suse med ungene. Mens andre ikke har så forbanna mye valg og må kaste ungene inn i barnehagen før de ruser ivei på jobb og hjem igjen til fullt kjør. Strebere med vanlige lønninger uten så mye mulighet til en barbeint hjemmemamma med nybakte brød og rene vinduer, som ikke fant seg til rette i arbeidslivet. 
Obs; ikke kritikk mot uføre, men en vil kanskje tenke at uføre småbarnsmødre har et bevisst behov for å ha barna i barnehage grunnet egen helseproblematikk. 
Synspunkter? Greit at det som sikkert er personens restarbeidsevne brukes på å være hjemme med barna, sponset av staten? Kanskje dette er bra og, disse konkrete barna her får en oppvekst uten stress. Hva når de blir tenåringer, kan det da være sunt for barna å se at livet også består av stress og innsats for fellesskapet og? Eller er det irrelevant? 

Anonymkode: 7db51...3e3

Hva mener du med at du og andre som jobber ikke har noe valg? Selvfølgelig har dere et valg!  Du kan søke kontantstøtte og være hjemme med barn. Som de kan vel også du eventuelt leve på mannens inntekt en periode om du virkelig ønsker det. Noen er glade i å bake, andre ikke. Mange foreldre som jobber baker også innimellom. Ante ikke at dette ble sett på som noe spesielt og lukrativt få hadde mulighet til. I dag fins det til og med eltemaskiner som gjør størstedelen av jobben for deg. Er heller ikke verre en å bestille noen frø på nett ifra Plantasjen om du ønsker å plante noe selv. Barna dine hadde sikkert elsket å være med på det. 
 

Her er det hodet og tankene dine som setter begrensinger for deg selv tenker jeg. Hvis du blir litt mindre opptatt av hva andre gjør, så kanskje du får gjort litt mere selv og får mere ut av ditt eget liv. Lykke til! 

Anonymkode: e31ae...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så kan selvfølgelig de som jobber sitte å være misunnelig. Kanskje er barna også mer fornøyde og enklere å ha med å gjøre, mens andre foreldre må hente hylskrikende, overslitne unger i barnehagen ti på fem, og bære de med seg hjem. Ikke tid eller tålmodighet til å lage mat fra bunnen, så det blir noe kjapt ifra pose med masse tilsetningsstoffer. 

Eller kanskje ikke. Min erfaring er at de barna som har gått hjemme i skjørtekanten til mor er de som er mest ufordragelige og vanskeligere å ha med å gjøre.

Våre egne har ikke vært overslitne hykskrikende heller. Og mat fra bunnen har vært en selvfølge. Ting er ikke svart / hvitt. 

Anonymkode: 245a8...a39

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (1 time siden):

Vet du at det er en grunn til at de er uføre?

Ja det er en grunn. Og den grunnen fører ofte til at man ikke har kapasiteten til å holde huset i stand og samtidig ta seg av barn på en best mulig måte. Er man da i et forhold så må mannen steppe inn og gjøre mesteparten av arbeidet både med barn og hjem. Så "uføre tradwifes" er vel helst en myte. At det finnes kvinner som ønsker å jobbe deltid og surre hjemme, greit nok, men en uføretrygd får de ikke hvis ikke det foreligger minst 50 % nedsatt inntektsevne pga sykdom,  skade eller lyte.

Anonymkode: 245a8...a39

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

... Og grunnen til at mange blir provoserte, er fordi man selv skal gønne på med full jobb og vond tidsklemme, mens de aller mest privilegerte (de med de rikeste mennene) skal få slutte å jobbe og nyte velferdssamfunnet som alle de andre kvinnene lager for dem.

Tradwives skal i tillegg sette enda mer uoppnåelige standarder for andre kvinner hva angår utseende, bolig, mannepleie og oppdragelse, fordi de har 40-50 timer mer fritid hver uke enn de som jobber, noe som igjen vil bidra til enda mer stress, depresjon og uhelse i den arbeidende befolkningen.

Løsningen? Jobb gjerne deltid i noen år mens pensjonssparing står i høysetet. Hverdagene blir bra, samtidig som man ikke bidrar til å øke klasseskiller, nedsette likestilling eller å legge enda mer press på en allerede sterkt presset kvinnebefolkning.

Anonymkode: a0d8c...4be

Men da handler det jo primært om misunnelse og et ønske om å holde andre kvinner nede og fra å leve det livet de ønsker. Det fremstår ikke direkte sympatisk, men jeg setter pris på ærligheten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Eller kanskje ikke. Min erfaring er at de barna som har gått hjemme i skjørtekanten til mor er de som er mest ufordragelige og vanskeligere å ha med å gjøre.

Våre egne har ikke vært overslitne hykskrikende heller. Og mat fra bunnen har vært en selvfølge. Ting er ikke svart / hvitt. 

Anonymkode: 245a8...a39

Dette var rettet mot TS som skriver at; «Mens andre ikke har så forbanna mye valg og må kaste ungene inn i barnehagen før de ruser ivei på jobb og hjem igjen til fullt kjør. Strebere med vanlige lønninger uten så mye mulighet til en barbeint hjemmemamma med nybakte brød og rene vinduer». 
 

Videre er det du selv som skjærer alle over en kam her, ved å vise til egne erfaringer med ufordragelige barn. 
 

Så heldig du er som ikke har hatt overslitne unger. Jeg har også skrevet over her at de fleste kan få til det de vil om de virkelig ønsker det. 
 

Folk er forskjellige, hvorfor er det så vanskelig å akseptere det? Hva med å heller forsøke å leve litt mere i harmoni med hverandre? Hvem vet om det hadde kommet mye positivt ut av det. Kanskje man lærer noe nytt eller blir noen erfaringer rikere. 
 

Her i Norge er vi sånn; «IIiiiik, noen gjør noe annerledes (som å bake hjemmelaget brød), gått av banen!! VI (får med oss hele mobbergjengen og lager baluba og oppstyr) for å gjøre det enda verre for noen personer som ikke lever helt A4, og sannsynligvis har sine ting de forsøker å gjøre det beste ut av. 
 

Å kalle barn ufordragelige syns jeg sier mest om deg. 

Anonymkode: e31ae...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Videre er det du selv som skjærer alle over en kam her, ved å vise til egne erfaringer med ufordragelige barn. 

Absolutt ikke, jeg sier hva som er min erfaring, ikke at alle er sånn. Det er kanskje vanskelig for deg å skille?

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her i Norge er vi sånn; «IIiiiik, noen gjør noe annerledes (som å bake hjemmelaget brød), gått av banen!! VI (får med oss hele mobbergjengen og lager baluba og oppstyr) for å gjøre det enda verre for noen personer som ikke lever helt A4, og sannsynligvis har sine ting de forsøker å gjøre det beste ut av. 

Ja, mannen min baker også hjemmelaget brød. Det gjør han ikke til økonomisk tankeløs uten tanke om å sikre sin økonomiske fremtid (hjemmeværende) av den grunn. De fleste folk får da vel til begge deler. Altså at de greier å balansere jobb og hjemmeliv på en god måte.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å kalle barn ufordragelige syns jeg sier mest om deg. 

Ja, det sier at jeg har møtt på en god andel ufordragelige barn oppdratt av minst like ufordragelige foreldre.

Anonymkode: 245a8...a39

[AnonymBruker]

Anonymbruker*** skrev (På 23.6.2024 den 14.36):

Jeg kan ikke tenke  meg prosenten av kvinner som går gjennom prosessen med å bli ufør bare for å bli husmor er særlig høy.

De finnes og de angrer på hele trygda når barna har blitt store, kjeder vettet av seg hjemme, ser venninner delta i arbeidslivet og gremmes hver gang nye folk spør "hva driver du med da".

Anonymkode: d392d...b6e