Blind mann i forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i slutten av 30-årene, har vært sammen med samboeren i 12år. 
 

idag fortalte vi barna at mamma og pappa ikke lengre er kjærester…. Det er det tyngste jeg noengang har vært igjennom. 
Å se sorgen i øynene deres, alle spørsmålene om hvorfor osv. 

 

hvorfor ja… i disse årene så har jeg ikke klart å se, stille ordentlig opp for familien min. Samboeren har liksom alltid ordnet og fikset alt med barna, økonomien osv. jeg har selvfølgelig gjort det jeg har blitt bedt om å gjøre, men jeg har det på en måte ikke i meg å ta initiativet til å gjøre typiske gjøremål. 
snakker da ikke om dagligdagse ting som støvsuging, handling, matlaging osv, men alt det andre. 
 

vi har vært ett par ganger på fvk nå, jeg fikk først da virkelig opp øynene, vil bli en bedre utgave av meg! 
jeg er en middelaldrende mann snart, på tide å ta ansvar… problemet er at jeg mister familien min. 
altså, barna vil jeg jo selvfølgelig se, men mitt livs kjærlighet, klippe og verdens beste mamma mister jeg. 
 

hun har sagt rett ut at følelsene hennes ovenfor meg er null (kan ikke klandre hun når jeg tenker meg om)

slik har det vært kanskje i rundt 1 1/2 år for henne så nå klarte hun ikke late som mere. 
hun vil vi skal flytte fra hverandre og jeg vil virkelig jobbe for å bevise for henne at jeg kan og vil forandre meg. 
Kanskje kan følelsene hennes komme tilbake som hun sier, men at vi går oppå hverandre hjelper ingenting. 
 

har dere noe tips til meg? Jeg er knust ovenfor barna og så sint på meg selv da jeg føler jeg bare har vært en bortskjemt dritt som nå egentlig får som fortjent. Jeg hadde absolutt ALT jeg har drømt om, men nå forsvinner alt på en måte…

 

sikkert rotete skrevet,  litt vanskelig å få uttrykket meg ordentlig nå. 

Anonymkode: 53c6e...7bc

[AnonymBruker]

Du ser det i alle fall nå, selv om det er for sent…

Vil ikke anbefale deg å ha forhåpninger om at hun skal ta deg tilbake. Prøv heller å gå videre, og lær av dette hvis/når du finner deg ny kjæreste. 
I vårt forhold er jeg som din samboer: Den som tilser alt. Følelsene er ikke borte, men jeg ser absolutt at det kan skje. Det er ikke noen god følelse å bli tatt for gitt, og få kjeft når man forsøker å få til en bedre og mer rettferdig arbeidsfordeling. 

Anonymkode: 2952b...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du ser det i alle fall nå, selv om det er for sent…

Vil ikke anbefale deg å ha forhåpninger om at hun skal ta deg tilbake. Prøv heller å gå videre, og lær av dette hvis/når du finner deg ny kjæreste. 
I vårt forhold er jeg som din samboer: Den som tilser alt. Følelsene er ikke borte, men jeg ser absolutt at det kan skje. Det er ikke noen god følelse å bli tatt for gitt, og få kjeft når man forsøker å få til en bedre og mer rettferdig arbeidsfordeling. 

Anonymkode: 2952b...d9c

Den som *fikser alt, skulle det stå, ikke tilser alt.

Anonymkode: 2952b...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du ser det i alle fall nå, selv om det er for sent…

Vil ikke anbefale deg å ha forhåpninger om at hun skal ta deg tilbake. Prøv heller å gå videre, og lær av dette hvis/når du finner deg ny kjæreste. 
I vårt forhold er jeg som din samboer: Den som tilser alt. Følelsene er ikke borte, men jeg ser absolutt at det kan skje. Det er ikke noen god følelse å bli tatt for gitt, og få kjeft når man forsøker å få til en bedre og mer rettferdig arbeidsfordeling. 

Anonymkode: 2952b...d9c

Det er ganske klart for meg at jeg har sviktet og tatt ting for gitt, litt flaut egentlig. 

går nok ikke med de aller største forhåpningene, men kommer ikke til å klare å miste all tro med det første, skummel tanke å gi totalt slipp på håpet. 

Anonymkode: 53c6e...7bc

[AnonymBruker]

For sent. Nå må du skape deg ditt eget liv alene og fikse alt når barna er hos deg. Du har vært gratispassasjer i AS familien og hun har gått lei. Hun ble ikke lei forrige uke, hun har vært lei veldig, veldig lenge. Ta med deg lærdommen og selverkjennelsen videre i liver i fall du noen gang møter en ny kvinne. 

Anonymkode: 5b987...0c3

[AnonymBruker]

Det finnes par som finner sammen igjen etter bruddet, også flere år etterpå.
 

Uansett: Nå må du fokusere på å forbedre deg selv for din og dine barn sin skyld (ikke fordi du prøver å få henne tilbake). Skap deg et godt liv for deg selv uavhengig av hva som skjer med forholdet til henne. Fokuser på å ta godt vare på barna siden dette blir vanskelig for dem.

Anonymkode: 56743...4f2

[Bombasi]

Huff. Dette var leit å lese. Du har jo mye skyld i det selv, men om noe, så var det fint å lese at du ser det, anerkjenner det og har lyst til å gjøre alt i din makt for å endre det. 

Kanskje toget for forholdet har forlatt perrongen, men endringene du så fint har funnet ut av bør du likevel implementere. Vær den aller beste utgaven av deg selv. Rundt gjøremål, å stille opp, å bidra og kanskje mest på humør. Kanskje, kanskje, er det et snev av håp for dere sammen igjen da. Når hun faktisk SER hva du har blitt til. At hun ser endringene og den nye deg. 

Utover det må du fokusere på å ta vare på deg selv og barna, og gjøre det beste av det som møter dere videre.

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Når damer er ferdige, da er de ferdige. Lær av dine feil og ikke gjør dem om igjen i neste forhold. 

Anonymkode: 8c783...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ganske klart for meg at jeg har sviktet og tatt ting for gitt, litt flaut egentlig. 

går nok ikke med de aller største forhåpningene, men kommer ikke til å klare å miste all tro med det første, skummel tanke å gi totalt slipp på håpet. 

Anonymkode: 53c6e...7bc

Jeg synes ikke du skal gi opp. Det er forståelig at et slikt forhold ryker, men fantastisk at du faktisk ser din rolle i dette, det er mer enn mange gjør. Om du klarer det, så er det en veldig fin ting at du har fått oppleve ekte kjærlighet. Og barna dine er et resultat av dette.

Hvorfor du ikke skal gi opp? Du vet hvorfor dette forholdet røk, og dette er noe du må ha klart ved neste mulighet. Om det blir med din nå eks eller en ny er i utgangspunktet likegyldig. Du må være bedre enn du var uansett, om du så blir alene så for deg selv. Hva fremtiden vil bringe er uvisst, men få på plass alt du trenger for å møte den.

Føler med deg! Jeg var mannen som gikk fra en som tok meg fullstendig for gitt. 

Anonymkode: d4835...f70

[AnonymBruker]

Jeg har sett dette hos venninner. Og jeg tror faktisk null niks på deg. Du har panikk akkurat nå, og gjengir det kone og FVK sier. Det er trigget av at kona bryter, ikke at du endelig innser det på dagen. Du vil derfor falle raskt tilbake om hun gir deg en sjanse til,  for da trenger du ikke, da er det igjen i ditt hode greit å dumpe alt over på personen du egentlig skal være mest glad i, og avlaste mest mulig. 

Uansett. Når en kvinne først bryter og går til det steg å fortelle barna, da er hun ferdig. Respekter henne for det. Å belaste henne med tigging og lovnader på toppen er bare å fortsette å vise manglende respekt og støtte for henne. 

Anonymkode: b847e...0dc

[AnonymBruker]

Bruk denne innsikten i neste forhold. 

Anonymkode: 54a3e...03e

[AnonymBruker]

Det er dessverre ganske vanlig... det skurer og går, man tenker at vi har det jo greit, har vi ikke det? Oppfatter ikke varselsignalene før det plutselig er for seint.

Anonymkode: 5b1dd...bb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har sett dette hos venninner. Og jeg tror faktisk null niks på deg. Du har panikk akkurat nå, og gjengir det kone og FVK sier. Det er trigget av at kona bryter, ikke at du endelig innser det på dagen. Du vil derfor falle raskt tilbake om hun gir deg en sjanse til,  for da trenger du ikke, da er det igjen i ditt hode greit å dumpe alt over på personen du egentlig skal være mest glad i, og avlaste mest mulig. 

Uansett. Når en kvinne først bryter og går til det steg å fortelle barna, da er hun ferdig. Respekter henne for det. Å belaste henne med tigging og lovnader på toppen er bare å fortsette å vise manglende respekt og støtte for henne. 

Anonymkode: b847e...0dc

Er nok ikke det at jeg akkurat har panikk, men jeg er utrolig skuffet og bitter på meg selv som ikke har sett/skjønt hvordan jeg selv har oppført meg i forholdet. Ja, jeg har på en måte vært en gratispassasjer og heller gjemt meg bak samboeren når ting måtte gjøres. 
 

jeg tigger og ber ikke henne om tilgivelse, men når jeg selv har innsett mine feil så har jeg så inderlig lyst å bevise henne at jeg kan være den mannen hun fortjener. 

Anonymkode: 53c6e...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er dessverre ganske vanlig... det skurer og går, man tenker at vi har det jo greit, har vi ikke det? Oppfatter ikke varselsignalene før det plutselig er for seint.

Anonymkode: 5b1dd...bb5

Det er akkurat det, ting har i mine øyne vært på stell. Snakk om naiv tankegang. 

Anonymkode: 53c6e...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes ikke du skal gi opp. Det er forståelig at et slikt forhold ryker, men fantastisk at du faktisk ser din rolle i dette, det er mer enn mange gjør. Om du klarer det, så er det en veldig fin ting at du har fått oppleve ekte kjærlighet. Og barna dine er et resultat av dette.

Hvorfor du ikke skal gi opp? Du vet hvorfor dette forholdet røk, og dette er noe du må ha klart ved neste mulighet. Om det blir med din nå eks eller en ny er i utgangspunktet likegyldig. Du må være bedre enn du var uansett, om du så blir alene så for deg selv. Hva fremtiden vil bringe er uvisst, men få på plass alt du trenger for å møte den.

Føler med deg! Jeg var mannen som gikk fra en som tok meg fullstendig for gitt. 

Anonymkode: d4835...f70

Takk for fine ord🙂

jeg skal uansett bli en bedre utgave av meg selv, om det er for sent ovenfor henne får tiden bare vise. Blir uansett å flytte for å gi henne avstand, og jobbe med meg selv samt gi barna all oppmerksomheten de trenger nå. 

Anonymkode: 53c6e...7bc

[AnonymBruker]

Du får nå muligheten til vise at du er en ansvarlig far. 

Hvis du stadig må sende sms om vinterklær og støvler, hvis du glemmer å kjøpe gaver til bursdager og trenger påminnelser om å huske viktige møter. Ja da takker hun sin skaper for at hun gikk. 

Tilstanden på boligen din vil også gi henne et pekepinn. Rot og skitt? Må hennes svigermor kjøpe gardiner til deg etter 5 måneder? Får barna pizza til middag hver samvær? 

Det er enkelt for henne å se om du virkelig blir selvstendig, eller om dette er bare noe du ønsker. 

Anonymkode: 7f48d...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er akkurat det, ting har i mine øyne vært på stell. Snakk om naiv tankegang. 

Anonymkode: 53c6e...7bc

Ja, det er naivt. Det er jo det. Det skjedde med min far. Han trodde kanskje ubevisst at de ikke var den typen folk som skilte seg (de var litt religiøse), jeg vet ikke. Men det hjelper jo ikke hvis den andre bestemmer seg.

Kan si at i årene etter skilsmissen så var han veldig opptatt av at han hadde jobbet mye med seg selv og forandret seg, han ville så gjerne ha en ny sjanse. Det var nok en del av sorgprosessen, anerkjennelse av hva han hadde gjort feil. Det var for sent for dem dessverre, min mor hadde holdt ut lenge og egentlig sørget seg ferdig før bruddet skjedde. Og jeg må si at jeg kanskje ikke synes forandringen hans var varig, ikke i stor grad i alle fall. 

Anonymkode: 5b1dd...bb5

[Hengebuksvinet]

Men... Er jo veldig sjelden bare en person som har feil da. Imponert over at du lar alt ansvar falle på deg, spesielt med tanke på at du sier du har gjort normalt med husarbeid.

Kanskje er du en fin fyr, som ville vært perfekt for en annen dame?

[Lidhun]

Jeg var samboeren din. Men i mitt tilfelle innser han ikke i etterkant heller, at han bidro lite. Det hadde betydd MYE for meg om han hadde innsett etterpå at han ikke hadde bidratt, og faktisk beklager det til meg. 

Du kan ikke være for pågående ovenfor henne, men om du reelt og uten å mase, får lagt deg langflat, og sier at du veldig gjerne vil ha en ny sjanse til å vise at du kan være bedre, og vil jobbe med forholdet dersom det er sjans for at hun kan gi tilbake følelsene, så kan du ikke gjøre så mye mer enn det. Og dersom hun ikke er villig til å gi deg en sjanse til, må du prøve å skape deg et godt liv alene. 

[AnonymBruker]

Hengebuksvinet skrev (13 minutter siden):

Men... Er jo veldig sjelden bare en person som har feil da. Imponert over at du lar alt ansvar falle på deg, spesielt med tanke på at du sier du har gjort normalt med husarbeid.

Kanskje er du en fin fyr, som ville vært perfekt for en annen dame?

Joda, sier ikke at samboer er perfekt. Men når vi har snakket sammen nå i det siste og hun kan ramse opp ting/episoder der hun hadde trengt meg til å ta tak, så ser jeg selv at jeg har sviktet. 
Den lista er faktisk lang nok til at jeg skjønner henne godt hvorfor ting nå er som de er. 
 

kanskje jeg er det, hvis ikke så skal jeg i hvertfall jobbe for å bli det!

Anonymkode: 53c6e...7bc