Hvordan er ditt forhold til svigers?

[AnonymBruker]

Hvordan er deres forhold til svigerfamilien og storfamilien til kjæresten?

Forholdet mitt til kjæresten min er så innmari bra, og vi har vært sammen i nesten 10 år. Likevel klarer jeg aldri å komme inn på familien til samboeren min. Han mener jeg ikke er spesielt sjenert rundt dem, men de snakker alltid om meg i tredjeperson rundt bordet og sier sånt som "hun er vel så beskjeden rundt alle?". Og jeg har jo selvsagt lyst til å slå i bordet eller ta en skikkelig prat om det, men jeg føler ikke det gjør det bedre. Jeg har slitt lenge med psykiske vansker som har gjort dette verre. En kjerring han har i familien (som vi heldigvis ikke har så mye med å gjøre), sa noe sånt som "hun kommer vel til å sette fast mandelen i halsen uten å si fra", og jeg skjønner faktisk ikke at jeg er så tilbakeholden at dette er noe å si? Det skal sies at denne dama er ondskapsfull, men likevel er det mer eller mindre sånn jeg blir fremstilt ... I andre tilfeller sier de sånt som "men du er jo aldri helt ærlig" (fordi de mener jeg er for positiv), og i tilfeller slår hardt ned på at jeg er positiv og de begynner å klage på alt mulig rart. De stiller meg aldri spørsmål, og hvis de gjør blir det bare kleint og samtalen bare svinner hen. Ofte føler jeg det ikke er noe vits i å prate, fordi ordene mine bare forsvinner i mengden. Jeg begynner å føle at jeg klarer å være meg selv og jeg har det bedre psykisk enn jeg noen sinne har hatt det - likevel klarer jeg ikke å komme inn på dem. 

Jeg kommer fra en familie som er vant til å ta alle med inn i varmen; som gjør alt for at gjestene skal føle seg sett, som stiller gode spørsmål og som ser alle sammen (objektivt er dette noe gjester har pleid å skryte av). Dette er tydeligvis ikke denne familien vant til (noe jeg egentlig ikke forventer, fordi få er det), men jeg trenger rett og slett tips. Jeg føler meg alltid bare dum når jeg er på besøk, fordi jeg presser frem alt jeg kan av meg selv uten at det gir resultater ... De kjenner meg ikke i det hele tatt ... En av dem skulle si noen positive ord om meg, og sa blant annet at jeg "elsker tatoveringer og er alternativ", og det stemmer ikke litt engang - hun snakket jo bare om seg selv, men kjenner ikke meg. 

 

Det skal sies at jeg synes det er skikkelig vanskelig å snakke om meg selv, og elsker å gi rom til alle andre. Men det gjør også at jeg bare forsvinner ...

Har noen tips til hvordan å ta mer plass? Dette er sikkert trening, og jeg får sikkert svar om å ikke bry meg, men finnes det noen løsninger?
Hvordan er deres forhold til svigers? 

Takk på forhånd ❤️ 

Anonymkode: b7897...6a0

[Meowmere]

Forholdet til svigers er veldig bra, men skulle ønske de kunne ha vært flinkere til å tilby seg å passe barnebarna. Har to jenter på 14 og 15, og kan vel telle på ei og halv hånd antall ganger de har overnattet der. Nå er det for sent, og de har nok ikke knyttet noe sterkt bånd til de.

 

Men som sagt, alt det andre er veldig bra.

Endret 22. juni 2024 av Meowmere

[AnonymBruker]

Synes ikke problemet er i hovedsak svigers men samboeren din. At de behandler deg sånn og han gjør ingenting (eller alt for lite). Hvis rollene hadde vært snudd, hadde du tillat at andre behandlet din samboer slik? 

Anonymkode: 32d2a...2ae

[AnonymBruker]

Veldig godt  de kommer en tur til uken. Men samboeren din høres ut som problemet

Anonymkode: 5d377...459

[AnonymBruker]

De lever ikke lenger, så det går fint. Var bra mens de levde, også.

Anonymkode: 3e0f1...142

[AnonymBruker]

Ts her.

Så godt å høre at dere har eller har hatt et så godt forhold til svigers! 

Takk for svar!
Jeg har tenkt tanken på at samboeren min kunne stilt mer opp, og jeg har snakket med samboeren min om dette for en stund tilbake (for å reflektere rundt det, fordi jeg ikke vet helt hva jeg mener). Han sklir så naturlig inn i familien min, og tar naturlig mye plass nesten uansett hvor han er, og jeg tror det har vært vanskelig for begge å vite hvordan å forholde oss til dette (vi er ganske gode sosialt ellers begge to). Det skal sies at når han fremstår mer sjenert, er jeg veldig opptatt av å få han med inn i varmen.

Vi hadde nylig noen vennepar over, og et av dem hadde vi ikke møtt før; jenta holdt seg i bakgrunnen mens gutten tok veldig mye plass, og kjæresten min sa i ettertid: "er det sånn jeg er med deg?" ... Det virker som det gikk opp et lys for ham. Vi var hos et annet vennepar etter det igjen, og da var han veeeldig på for å få meg med i samtalen - så jeg tror han allerede gjør fremskritt (han er veldig god til å ta grep). 

Samtidig vet jeg ikke helt hva jeg tenker ... Hvor mye skal han ta ansvar for dette? Kan dere utdype litt? 
Jeg tror egentlig familien hans er litt vanskelige, fordi de tar veldig mye plass på hver sin måte. Det virker liksom som de har gitt meg opp, og jeg har nesten gitt opp dem ... Kjæresten min sier sååå mye positivt om meg når jeg ikke er der, og han har hatt de lengste samtalene om meg med familien sin (noe jeg har forstått gjennom andre), noe jeg setter skikkelig pris på. Folk får så godt inntrykk av meg gjennom ham, men når de møter meg er det som om de tror han er helt blind. 

 

Takk igjen ❤️ 

Anonymkode: b7897...6a0

[AnonymBruker]

Han er fantastisk? Men sier ikke fra umiddelbart om noen sier noe om deg? 

Jeg har et veldig godt forhold til svigers. Mye fordi min mann alltid har tatt min side og sagt klart i fra om jeg føler det minste ubehag. 

Anonymkode: 7a915...f0a

[AnonymBruker]

Ts her.
 

Takk for svar! Ja, han er virkelig det, men jeg forstår hva du mener. Uff jeg vet ikke helt hva jeg tenker oppi dette. Dette er kanskje vårt eneste problem i forholdet tho. 
Da vi snakket om dette i ettertid, har han sagt at han ikke vil gjøre situasjonen enda mer ubehagelig. Men jeg synes jo han i hvert fall burde tatt det opp etter det har skjedd på en eller annen måte ... Jeg tror han tenker at det ikke er noe vits at han sier fra, og han sier hele tiden at familien hans er veldig rar og vanskelig å ha med å gjøre. De er veldig i sin egen boble ... 

Har du eksempler på hva mannen din har sagt klart fra om? Har det alltid gjort situasjonen bedre? Hva har dere lært av dette?

Anonymkode: b7897...6a0

[AnonymBruker]

Godt forhold. Svigermor kaller meg konsekvent for navnet til ekskonen hans eller en perifer kjæreste han hadde etter skilsmissen. 

Hun er selvfølgelig ikke ondskapsfull. Men, når jeg ble kalt for navnet til hun ubetydelige kjæresten som knapt kan kalles en kjæreste, som hun møtte en eller to ganger på den tiden. Da føler jeg meg ikke all verden jeg heller.

Håper samboeren din tar og ordner opp i den dynamikken.. 

Anonymkode: 64657...c6d

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig godt forhold til svigers og familien, selv om jeg har vært skilt i mange år. 

Anonymkode: d8384...70f