Når moren til min sønns venn er nyforelska

[AnonymBruker]

Hun har vært alenemor i mange år. Nå har hun endelig truffet en mann. Koselig det, men nesten hver dag ber hun om at sønnen hennes kan besøke min. Hun ønsker overnatting, vi skal følge barna til fritidsaktiviteter osv. 

I starten var det bare koselig, men nå har det pågått 2-3 mnd og jeg er litt lei. Sønnen min synes også det er litt mye. 
 

Hun gjør alt for å få barnefri virker det som.. Hvordan skal jeg komme meg ut av dette uten å være skikkelig kjip? Noen som har opplevd det samme? 

Anonymkode: 5a26f...0ec

[AnonymBruker]

Du ber om samme tjeneste i retur. 

Du sier det ikke passer. 

Du sier nei. 

Anonymkode: f9f9e...9b0

[Miaiai]

Da må du ta en prat, om det blir noe heretter kan du be om penger for barnevakttjeneste. Noen mødre trenger og strammes opp litt, og har man barn og ansvar er det ikke alle andre sitt problem fordi at nå har hun fått seg en kjæreste og det passer ikke like godt og ha barnet. Ta praten, gjør det for ungen din og hennes unge også. 

[AnonymBruker]

Du sier at det ikke passer, og så påpeker du at det ikke er greit at hun neglisjerer barnet sitt bare fordi hun er forelsket. Det er ikke å være kjip, det er å ta hensyn til barns behov heller enn voksnes egoisme. 

Anonymkode: fc87c...90e

[AnonymBruker]

Her må du jo si nei! 
Når hun ber om f.eks du kan kjøre hennes sønn til trening tirsdag, kan du svare at «det kan jeg gjerne hvis du kjører torsdag» . Er det spørsmål om overnatting, soer du bare at det ikke passer!

Er også lei mødre som skal leve livet når de blir single og treffe andre, og fri annenhver uke heller ikke er nok for dem! Skulle aldri hatt barn, og forstår det er et mønster i hvorfor enkelte kvinner absolutt vil skilles…. De tror de skal få frihet… - i pose og sekk! 😕 (ja, jeg har sett for mye..)

Anonymkode: b6789...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hun har vært alenemor i mange år. Nå har hun endelig truffet en mann. Koselig det, men nesten hver dag ber hun om at sønnen hennes kan besøke min. Hun ønsker overnatting, vi skal følge barna til fritidsaktiviteter osv. 

I starten var det bare koselig, men nå har det pågått 2-3 mnd og jeg er litt lei. Sønnen min synes også det er litt mye. 
 

Hun gjør alt for å få barnefri virker det som.. Hvordan skal jeg komme meg ut av dette uten å være skikkelig kjip? Noen som har opplevd det samme? 

Anonymkode: 5a26f...0ec

Du bare sier for, som kommentert.

Du er voksen. Du tåler å stå i ubehaget ved å vise henne. Og det er din oppgave å stå i det ubehaget, fordi det er enten du eller ungene som må stå i det, og når du velger det bort så føler det på barna, som jo helt åpenbart ikke hr vokabular til å si fra om at du oppfører deg ugreit.

Så si «nå har “x” overnattet veldig ofte, så nå setter vi en karantene på ut juli, slik at barna får mer kvalitetstid med familie. Etter sommeren kan vi vurdere overnatting en gang i måneden. Selvsagt bytter vi da på hvor barn overnatter» (dersom du tror det er trygt for barnet å overnatte dere noe det jo ikke behøver være)

Anonymkode: f377e...223

[Me0987]

Si nei, det passer ikke når det ikke passer. Så enkelt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 (ja, jeg har sett for mye..)

Samme her  🙄    Når "toyboyene"  deres begynnner å nærme seg barna deres sin alder, går det for vidt.

Anonymkode: 9f6aa...3b2

[GammelKaktus]

Det er så enkelt og vanskelig som at du må si nei, sorry det passer ikke. Skjønner hun ikke det så sier du det rett ut at det blir for mye. Kanskje like greit å være direkte.

Rart at så mange velger å koble av foreldrerollen på grunn av et mannfolk/kvinnfolk.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt venner av mine barn som i ulike perioder og av ulike grunner har slitt litt ut sin velkomst. Det har jeg løst med å legge litt planer. 

"Hei, den kommende uka er vi ganske travelt opptatt, men lørdag den 6. er vi hjemme og hadde vært flott med besøk!"

Legg planene godt frem i tid, en uke eller så. Ved henting og møte dette treffet passer det å foreslå at kanskje ditt barn kan besøke X neste uke. 

Anonymkode: 05ff1...5e2

[AnonymBruker]

Herregud så ekkel oppførsel! Jeg forstår godt at du synes det er ubehagelige.... 

Men, du må bare si det rett frem. Hun kommer ikke til å forstå noen vagheter. 

Si " okei, nå har det gått snart 3mnd og det er for all del hyggelig og hjelpe til litt i starten. Men, du kan jo ikke glemme sønnen din! Jeg kommer ikke til å passe mere... Sorry". 

Anonymkode: 6b292...f5a