Pappa vil flytte med samboeren sin, men hva med meg?

[AnonymBruker]

Hei. 
Jeg vet jeg er voksen å burde klare meg selv. Men pliizz plizz les alt før dere hater på meg. 
jeg er nesten 22 år, men har masse problemer, adhd, me, ptsd, ocd, angst, spiseproblemer (fra ocd) osv osv. går til behandling på dps og drømmer om å fullføre vgs å kunne studere i utlandet. Får litt penger fra nav vær måned, men bor sammen med pappan min. Er avhengi av foreldrene mine for å klare å fungere. Skulle jo ønske det ikke var sånn, vil ikke være den jeg er eller ha det sånn. 
 

som sagt så bor jeg sammen med pappan min, og mamma bor like ved og er også mye her. Pappa har hatt en kjæreste i mange år, og nå vil de flytte sammen. De sier at jeg Selfølgelig skal få bo med de, men jeg vil ikke det. Men jeg klarer meg ikke alene heller. Sånn det er nå så bor pappa 2-3 dager hos kjæresten, så er han her noen dager oxo er hun litt på besøk. Da får jeg vært litt alene og kan ha besøk og ikke føle meg som barn, men noen passer på. Om de flytter sammen så vil de jo være hjemme mer. Og pappa vil sikkert være anderledes. Hvordan kan jeg få han til å ikke flytte med hun?

kan ikke bo med mamma, hun har ikke plass. Å ny mann og små barn. Jeg trenger masse ro å alenetid pga me, også må jeg få ha mine systemer på ting (ocd). Pappa lar meg styre mye, men blir ikke sånn når han flytter med kjæresten. 
 

Tro meg, jeg skulle ønske mest av alt jeg kunne studere i andre byer sånn som vennene mine. Men me og AD-HD (og alt det andre) gjør livet så sykt vanskelig og jeg klarer ikke det andre klarer. Noen dager klarer jeg ikke dusje en gang, men bare ligger på rommet i mange dager. Også jobber adhd hodet på full guffe alikevel. (Tar Ritalin)   Skulle ønske jeg kunne bo alene, men vet det ikke går og har ikke penger  får ikke så mye fra nav og Oslo er veldig dyrt. Kan ikke jobbe, dps er det jeg skal gjøre  + ta fag

hva kan jeg si til pappa så han ikke gjør dette??

Anonymkode: fd6a3...076

[AnonymBruker]

Ikke nekt han å flytte sammen med kjæresten! Det blir bare dumt at du skal styre livet hans når du er så gammelt Du kan heller søke om bemannet bolig slik at du får den hjelpen du trenger❤️

Anonymkode: 25d07...277

[AnonymBruker]

Jeg leste hele innlegget og her var det bare «meg meg meg». Du er 22 år gammel, og har foreldre (og steforeldre) som virker å være veldig snille med deg. De tilbyr deg å flytte med dem, lar deg bestemme alt og pappa har ventet lenge med å vurdere å bli samboer med kjæresten sin. Du kan ikke holde pappaen din i gissel resten av livet. Det høres jo ikke ut som det er veldig realistisk at du skal flytte til en ny by å studere, du burde legge deg noen realistiske mål. Kanskje i samråd med profesjonelle. 

Anonymkode: 8c9a3...6a7

[krio]

Du har det ikke lett! Men det er ingen varig løsning at du skal være avhengig av faren din. Du må få undersøkt hva du kan få av hjelp for din egen del. Støttekontakt? Bofellesskap, hjelp til å fungere i egen leilighet? Start med å kontakte kommunen eller fastlegen din, få eventuelt hjelp av en av foreldrene dine for å komme i gang.

[AnonymBruker]

Det er jo veldig supert for deg å ha en leilighet pappa betaler for, og bare bor i av og til. Men dette er ikke en varig løsning. Du kan ikke nekte han å flytte med kjæresten. Det er veldig egoistisk og det skjønner du selv. 
 

det er veldig snilt at du fortsatt får lov til å bo sammen med dem når de flytter sammen. Jeg tror allikevel jeg ville brukt dette som et steg i selvstendigheten og funnet ut hvordan jeg skulle fått meg et eget sted å bo! 

Anonymkode: 4cc70...dad

[AnonymBruker]

Det er vanskelig og det er ikke gøy med forandring men denne situasjon er ikke holdbar. Om du ikke kan jobbe vil jeg råde deg til å prøve å søke uføretrygd så du får mer penger enn f.eks aap. Eller kanskje pappaen din har tenkt å kjøpe en såpass stor bolig at du har plass til å trekke deg tilbake og ikke se de så mye. Og med ocd så er det nok eksponering som er den beste behandlingen dessverre selv om det er sinnsykt ubehagelig. 

Anonymkode: c2d61...c1c

[AnonymBruker]

Du kan ikke holde din far som gissel og nekte ham lykke bare fordi du ikke gidder å skaffe deg en kommunal bolig. Du er voksen nå. Det er veldig leit at ikke foreldrene dine tok tak og utredet boevnen din mens du var ung, for nå er de jo tilsynelatende fanget med deg på tross av at du er voksen. Jeg har selv en dumsnill og konfliktsky onkel som nå velger å flytte til en øde, liten hytte bare for å bli kvitt sin late og egoistiske voksne datter. 

Og ps; slutt å skylde på adhd. Til og med Michael Phelps, Justin Timberlake, Bianca Ingrosso og Herman Flesvig har adhd. Du er bare lat og gidder ikke å organisere deg selv. 

Anonymkode: 80a22...fac

[Marimma]

Jeg tenker du må ta initiativ til et samarbeidsmøte, du trenger å få involvert både NAV, kommunen (botilbud, hjemmetjenester, fysioterapi), kommunal psykisk helse mm. Dette er ikke foreldrene dine sitt ansvar lenger, du er voksen og vi har et system som kan hjelpe deg

Endret 22. juni 2024 av Marimma

[AnonymBruker]

Er du redd for at moren din ikke får besøke deg på samme måte i det nye huset?

Anonymkode: c37cf...71a

[AnonymBruker]

Bruk dette som en mulighet. 
Du skriver hele tiden at du ikke klarer, men selvsagt klarer du!! 
Du har bare ikke fått muligheten til å bevise det enda! 
Hvis du virkelig mener at du ikke klarer, så må du få hjelpetiltak fra kommunen inn. 
Men nå er det på tide å frigjøre seg og slippe rollen som barn. 
Du er voksen og selv om du åpenbart har en del utfordringer, så er dette en gave som du burde gripe med begge hender. 
Du ser det kanskje ikke sånn nå, men jeg tror du vil se det i ettertid ❤️

Anonymkode: 130d6...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hei. 
Jeg vet jeg er voksen å burde klare meg selv. Men pliizz plizz les alt før dere hater på meg. 
jeg er nesten 22 år, men har masse problemer, adhd, me, ptsd, ocd, angst, spiseproblemer (fra ocd) osv osv. går til behandling på dps og drømmer om å fullføre vgs å kunne studere i utlandet. Får litt penger fra nav vær måned, men bor sammen med pappan min. Er avhengi av foreldrene mine for å klare å fungere. Skulle jo ønske det ikke var sånn, vil ikke være den jeg er eller ha det sånn. 
 

som sagt så bor jeg sammen med pappan min, og mamma bor like ved og er også mye her. Pappa har hatt en kjæreste i mange år, og nå vil de flytte sammen. De sier at jeg Selfølgelig skal få bo med de, men jeg vil ikke det. Men jeg klarer meg ikke alene heller. Sånn det er nå så bor pappa 2-3 dager hos kjæresten, så er han her noen dager oxo er hun litt på besøk. Da får jeg vært litt alene og kan ha besøk og ikke føle meg som barn, men noen passer på. Om de flytter sammen så vil de jo være hjemme mer. Og pappa vil sikkert være anderledes. Hvordan kan jeg få han til å ikke flytte med hun?

kan ikke bo med mamma, hun har ikke plass. Å ny mann og små barn. Jeg trenger masse ro å alenetid pga me, også må jeg få ha mine systemer på ting (ocd). Pappa lar meg styre mye, men blir ikke sånn når han flytter med kjæresten. 
 

Tro meg, jeg skulle ønske mest av alt jeg kunne studere i andre byer sånn som vennene mine. Men me og AD-HD (og alt det andre) gjør livet så sykt vanskelig og jeg klarer ikke det andre klarer. Noen dager klarer jeg ikke dusje en gang, men bare ligger på rommet i mange dager. Også jobber adhd hodet på full guffe alikevel. (Tar Ritalin)   Skulle ønske jeg kunne bo alene, men vet det ikke går og har ikke penger  får ikke så mye fra nav og Oslo er veldig dyrt. Kan ikke jobbe, dps er det jeg skal gjøre  + ta fag

hva kan jeg si til pappa så han ikke gjør dette??

Anonymkode: fd6a3...076

Du kan ikke si noe. Du er 22 år. Pappaen din må få lov til å leve livet sitt. Synes du det virkelig er rett å ødelegge for han fordi du vil være litt alene? Du vet jo ikke hvordan det blir engang. Kanskje du skal snakke litt mer med pappaen din om han vet noe om hvordan det blir? 
 

Hva er det du får fra NAV? AAP?

Anonymkode: 94b0f...316

[AnonymBruker]

Jeg hadde forstått at det ville vært veld angst drevet om far som du har lent deg til i alle år skulle flytte og du ikke fikk lov eller av andre årsaker ikke kunne blitt med. 

Men, TS... 

Her er det ingen som har dratt fra deg, du slipper å stå på egne ben, og alle backer deg masse... 

Jeg, tror tilogmed kanskje har de vært der litt for mye for deg. 

Alle som opplever endringer i livet synes det er ubehagelige, og du blir dratt ut av comfort sonen din nå. Men, det er utenfor den sonen du vokser, det er der du lærer deg nye måter å håndtere livet på. 

Nå, må du bare bite tenna litt sammen og finne deg en plass å bo. Kanskje kan det være i nærheten av noen i familien din ? 

Anonymkode: c5036...995

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Men kanskje dette er en gylden mulighet til å gjøre noen endringer slik at både du og faren din får det bedre? Det finnes mange alternativer som du kan undersøke. Kanskje du kan be faren din om hjelp til å finne ut av det? Et godt råd er å be om et felles møte med DPS og NAV for å finne ut hva som er aktuelt. Det finnes tilpassede boliger der du bor alene, men har ansatte som kan hjelpe deg om du trenger det. Da kan du få tid for deg selv og være selvstendig, men samtidig ha støtte og trygghet. En annen ting jeg tenker du kunne vurdert er folkehøgskole. Det finnes folkehøgskoler som er tilpasset mennesker som trenger litt ekstra oppfølging og som også har egne botreningslinjer. Jeg tror NAV kan dekke utgiftene til dette. 
Les mer om det her: https://www.folkehogskole.no/om-folkehogskole/tilrettelagt-folkehogskole

Da får du oppfylt drømmen din om å studere i en annen by, samtidig som det er realistisk og trygt og du får god oppfølging. Lykke til!

Anonymkode: d6d41...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du kan ikke si noe. Du er 22 år. Pappaen din må få lov til å leve livet sitt. Synes du det virkelig er rett å ødelegge for han fordi du vil være litt alene? Du vet jo ikke hvordan det blir engang. Kanskje du skal snakke litt mer med pappaen din om han vet noe om hvordan det blir? 
 

Hva er det du får fra NAV? AAP?

Anonymkode: 94b0f...316

Ja, får aap. Men veldig lite, 

har møter med navn og legen. Og mamma og pappa. For jeg forstår ikke alt som blir sagt og glemmer masse. 
det største problemer er me og angsten. Fikk me når jeg var 14 ig siden har alt i livet bare blitt værre. Er bedre en jeg var (lå to år!!! I mørket på rommet, måtte bæres på do)

Anonymkode: fd6a3...076

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er en mulighet, men kanskje de kunne skaffet seg et hus med en kjellerleilighet der du kan bo? Da hadde du hatt de tett på samtidig som at du fikk bo for deg selv.

Hvis ikke tenker jeg at bemannet bolig kanskje er løsningen for deg.

Har selv et voksent barn som sliter med en del av det samme som deg (adhd, ptsd, borderline, ocd, utmattelse) og hun har nå greid å flytte ut. Det er ikke enkelt, og læringskurven har vært veldig bratt. Men nå etter et år alene går det tålelig greit og hun trives. 

Så det er håp selv om det virker veldig skummelt❤️

Anonymkode: 55101...4bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei TS. Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Men kanskje dette er en gylden mulighet til å gjøre noen endringer slik at både du og faren din får det bedre? Det finnes mange alternativer som du kan undersøke. Kanskje du kan be faren din om hjelp til å finne ut av det? Et godt råd er å be om et felles møte med DPS og NAV for å finne ut hva som er aktuelt. Det finnes tilpassede boliger der du bor alene, men har ansatte som kan hjelpe deg om du trenger det. Da kan du få tid for deg selv og være selvstendig, men samtidig ha støtte og trygghet. En annen ting jeg tenker du kunne vurdert er folkehøgskole. Det finnes folkehøgskoler som er tilpasset mennesker som trenger litt ekstra oppfølging og som også har egne botreningslinjer. Jeg tror NAV kan dekke utgiftene til dette. 
Les mer om det her: https://www.folkehogskole.no/om-folkehogskole/tilrettelagt-folkehogskole

Da får du oppfylt drømmen din om å studere i en annen by, samtidig som det er realistisk og trygt og du får god oppfølging. Lykke til!

Anonymkode: d6d41...839

Jeg har prøvd å gå på folkehøyskole, men da ble me så mye værre at skolen ble bekymret så måtte avbryte. 

Anonymkode: fd6a3...076

[AnonymBruker]

Så du mener at faren din skal sette livet sitt på pause for å være der for deg lenge etter du er definert som voksen? … 

Anonymkode: 29c7d...237

[AnonymBruker]

Kanskje avstand fra faren din og mer innblanding fra NAV vil være bedre for deg på sikt. 

Snakk med nav Mandag. 

Anonymkode: 88e33...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har prøvd å gå på folkehøyskole, men da ble me så mye værre at skolen ble bekymret så måtte avbryte. 

Anonymkode: fd6a3...076

Folkehøyskole er ikke alltid bra. Det kan være et år det plutselig er mange ungdommer som ikke passer sammen kommer samme sted. 

Anonymkode: 88e33...525

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente eller forlange at faren din skal leve livet sitt etter dine prinsipper. Du må en dag klare å stå på egne ben. Nå har du faren din sin plass som en hvilepute. Og en av hver av alle diagnoser? Uansett er du ikke foreldrene dine sitt ansvar lenger, ikke når du er 22 år. Syntes han virker fin og forsåelsesfull. Du kan ikke kreve hverken ro eller alenetid fra andre du bor med når du er 22 år. Da må du skaffe deg en egen plass. 

Du virker dessverre kravstor og bortskjemt.

Har en på 21 år som bor hjemme, men det er student og jobber ved siden av, og krever ikke at det skal styre hjemmet . Bedre bo hjemme og spare penger enn å betale 10 000 for å leie hybel når vi bor like ved universitetet

Anonymkode: f4643...acd