Gå til innhold

Er famile alltid det viktigste?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mine foreldre er døde, og eneste familie jeg har er min søster og hennes voksne barn. Jeg har vel egentlig prøvd å få er godt forhold til henne hele livet, uten å oppnå noe. Jeg sliter med helsen og er ufør, mens hun har god helse og en lederstilling, og god økonomi. Hele familien reiser mye til feriehuset i utlandet. Mens jeg er en skamplett som bare er der😌Prøver å ringe henne omtrent hver 3.mnd. Men jeg blir ekstremt deprimert etter desse samtalene, og vurderer å bare trekke meg helt unna. Nevøene mine tar heller aldri kontakt, så det er neppe noe tap at jeg ikke er i livet deres. Jeg får null kontakt i samtalene, alt blir overfladisk. Og hun virker lettet når vi legger på. Den eneste gangen vi har hatt en fin samtale, var en gang jeg var innlagt på sykehus og det stod om livet. Antar det var ment som trøst når hun da snakket om familie som det viktigste her i livet. Det verste er at hun antyder at jeg ikke vil være nærme familie. Jeg blir jo så psykisk dårlig av kontakt med henne nå, at sistnevnte i dag stemmer. Men hva med de 30 årene jeg virkelig forsøkte? Arg, vet ikke helt hva jeg vil med dette. Kanskje få en slags godkjennelse til å backe ut 100%. Selv om det betyr at jeg ikke har noen lenger. Mine to veninner har nok med seg selv og egen familie.

Anonymkode: 5e4a4...9ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du må finne ut av hva som er det beste for deg, og så gjøre det. Ditt forhold til familien er som det er, ikke heng deg opp i fortiden. Fyll livet med positive ting som gjør deg glad.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Millinea skrev (2 minutter siden):

Du må finne ut av hva som er det beste for deg, og så gjøre det. Ditt forhold til familien er som det er, ikke heng deg opp i fortiden. Fyll livet med positive ting som gjør deg glad.

Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er familie alltid det viktigste! Når alt kommer til alt så er de det eneste man har. Alt annet kommer og går ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Antar det var ment som trøst når hun da snakket om familie som det viktigste her i livet. Det verste er at hun antyder at jeg ikke vil være nærme familie. Jeg blir jo så psykisk dårlig av kontakt med henne nå, at sistnevnte i dag stemmer. Men hva med de 30 årene jeg virkelig forsøkte? Arg, vet ikke helt hva jeg vil med dette. Kanskje få en slags godkjennelse til å backe ut 100%. Selv om det betyr at jeg ikke har noen lenger. Mine to veninner har nok med seg selv og egen familie.

Anonymkode: 5e4a4...9ff

Leit å høre ts. Jeg har også lite familie og i lik situasjonen som deg. Jeg har familie jeg har forsøkt å komme nær, men kommer på en måte ikke til likevel, de gjentar også det hele tiden, familie er det som er viktigst. I min situasjon har jeg forstått at det har sørget for at jeg prøver veldig hardt å få til et forhold, mens de som sier det, gjør det ikke. De bare sier det.

Min erfaring er at de som må understreke og si at familie er alt, familie er viktigst, ikke har tenkt til å handle deretter.

Fokuser på deg selv, bygg ditt liv som best du kan, gjør deg lykkelig, og kommer de så kommer de, hvis ikke så har du det bra uansett. Det gjør jeg. 

Anonymkode: df5b1...276

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei eget kjøtt og blod er ikke så viktig. Det som er viktig er de som tilføye positivitet i livet ditt. Noen ganger så velger man sin egen familie. Ikke de man er tvunget inn i. Finn de rette personene for deg. 

Anonymkode: 44c55...02f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den anonyme skrev (3 minutter siden):

For meg er familie alltid det viktigste! Når alt kommer til alt så er de det eneste man har. Alt annet kommer og går ❤️

Selv når de ikke liker deg? og stort sett bare tolerer kontakt fordi det tar seg ikke bra ut med null kontakt? Og man blir ekstremt deprimert av denne enveis-kontakten, i en allerede dårlig helsesituasjon?

Anonymkode: 5e4a4...9ff

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg har ikke biologisk slektskap så mye med familie å gjøre. Familie er de menneskene jeg trives med å omgås.

Anonymkode: ac4e9...600

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selv når de ikke liker deg? og stort sett bare tolerer kontakt fordi det tar seg ikke bra ut med null kontakt? Og man blir ekstremt deprimert av denne enveis-kontakten, i en allerede dårlig helsesituasjon?

Anonymkode: 5e4a4...9ff

Derfor jeg skrev "for meg" 🙌🏻 Jeg har ikke en sånn familiesituasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den anonyme skrev (1 minutt siden):

Derfor jeg skrev "for meg" 🙌🏻 Jeg har ikke en sånn familiesituasjon. 

Javel☺️Fint for deg😊

Anonymkode: 5e4a4...9ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bruk energi på folk som gjør deg sliten og deprimert. Jeg tror du skal gi opp å få noen god relasjon. Klarer du å gjøre telefonsamtalene korte og nøkterne heretter? Dempe forventningene dine, bare oppdatere hverandre kort, ønske god sommer/god jul?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Mine foreldre er døde, og eneste familie jeg har er min søster og hennes voksne barn. Jeg har vel egentlig prøvd å få er godt forhold til henne hele livet, uten å oppnå noe. Jeg sliter med helsen og er ufør, mens hun har god helse og en lederstilling, og god økonomi. Hele familien reiser mye til feriehuset i utlandet. Mens jeg er en skamplett som bare er der😌Prøver å ringe henne omtrent hver 3.mnd. Men jeg blir ekstremt deprimert etter desse samtalene, og vurderer å bare trekke meg helt unna. Nevøene mine tar heller aldri kontakt, så det er neppe noe tap at jeg ikke er i livet deres. Jeg får null kontakt i samtalene, alt blir overfladisk. Og hun virker lettet når vi legger på. Den eneste gangen vi har hatt en fin samtale, var en gang jeg var innlagt på sykehus og det stod om livet. Antar det var ment som trøst når hun da snakket om familie som det viktigste her i livet. Det verste er at hun antyder at jeg ikke vil være nærme familie. Jeg blir jo så psykisk dårlig av kontakt med henne nå, at sistnevnte i dag stemmer. Men hva med de 30 årene jeg virkelig forsøkte? Arg, vet ikke helt hva jeg vil med dette. Kanskje få en slags godkjennelse til å backe ut 100%. Selv om det betyr at jeg ikke har noen lenger. Mine to veninner har nok med seg selv og egen familie.

Anonymkode: 5e4a4...9ff

Nei, for mange er familie som ulike verdener. Jeg har ikke søsken, og skulle virkelig ønske jeg hadde det. Men har opplevd at søsken (og familie ellers) kan være ens verste fiender også, så jeg vet jo ikke hva jeg går glipp av. 

Synd om det skal komme penger og utdanning mellom dere. Du har holdt på å dø en gang..? Det er vondt å høre. 

Klart du kan kutte ut, men det er ikke sikkert det vil føles bedre enn å ha sporadisk kontakt som nå. For du kommer jo ikke til å glemme bare fordi om de er ute av livet ditt. 

Du vil ikke forsøke å be henne hjem til deg en gang, bare dere ro, koselig snakk om morsomme og fine minner fra oppveksten, bonde over alt dere har felles? ...og utelate sykdom fra samtale. Jeg har nemlig perspnlig erfart at mange har problemer med å forholde seg til andres sykdom, plager og vondter. Og de rygger med en gang sånt blir tema. Jeg tenker bare høyt. Er jo synd om det skulle bli brudd mellom søstre. 

Anonymkode: b3da2...756

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig ikke. Hvem sier det? 

Anonymkode: d93c4...d6f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, for mange er familie som ulike verdener. Jeg har ikke søsken, og skulle virkelig ønske jeg hadde det. Men har opplevd at søsken (og familie ellers) kan være ens verste fiender også, så jeg vet jo ikke hva jeg går glipp av. 

Synd om det skal komme penger og utdanning mellom dere. Du har holdt på å dø en gang..? Det er vondt å høre. 

Klart du kan kutte ut, men det er ikke sikkert det vil føles bedre enn å ha sporadisk kontakt som nå. For du kommer jo ikke til å glemme bare fordi om de er ute av livet ditt. 

Du vil ikke forsøke å be henne hjem til deg en gang, bare dere ro, koselig snakk om morsomme og fine minner fra oppveksten, bonde over alt dere har felles? ...og utelate sykdom fra samtale. Jeg har nemlig perspnlig erfart at mange har problemer med å forholde seg til andres sykdom, plager og vondter. Og de rygger med en gang sånt blir tema. Jeg tenker bare høyt. Er jo synd om det skulle bli brudd mellom søstre. 

Anonymkode: b3da2...756

Takk for gode innspill❤️Det er dessverre ikke noe bedre å møtes fysisk. Hun sitter i tlf eller på nettbrettet. Og viser ca null interesse. Jeg prøver å unngå å snakke om sykdom da jeg er drittlei temaet selv😅

Ang utdannelse så har jeg mer utdannelse enn henne. Men da mine foreldre levde ga de henne en familiebedrift som hun har drevet videre, med stor suksess. Den gangen fikk jeg en ørliten kompensasjon. Men ingen visste at det kom til å bli en gullgruve den gangen. Så oppi alt er jeg en smule bitter som må bruke kredittkort for å betale en god del medisinske utgifter. Men det er hennes personlighet og ikke penger som skaper vonde følelser for meg. Føler meg som en irriterende og påtrengende person når jeg forsøker å ha kontakt😌

Anonymkode: 5e4a4...9ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paktens blod er tykkere enn livmorens vann. Altså de båndene en har frivillig til mennesker er alltid sterkere enn å ha noe med noen å gjøre ut av forpliktelser bare fordi en er i slekt.

Blodslekt har ikke de sterkeste båndene automatisk. De menneskene en velger fordi en ønsker å ha de i livene sine er for meg alltid mye sterkere enn de en har av tvang eller fordi du ble født inn i den familien du ble født inn i. Det har en lite råderett over men du kan velge. Du kan velge å kutte kontakt (og nei ingen bør eller skal ha kontakt med sin biologiske slekt om de ikke ønsker). Du kan velge å skape nye givende relasjoner hvor du gir og tar og får mye mer igjen enn å sitte på gjerde å vente på å ha et forhold til din søster som mest sannsynlig aldri kommer til å skje. 

 

For å si det på kg språket: "dump hun"... Ja faktisk!! For når det gjør deg så vondt å ha en overflatisk kontakt med hun så tenker jeg at du må passe på deg selv først å fremst.

Du vil bare sitte igjen med sårhet og bitterhet om du stadig selv etter så mange år prøver og prøver og prøver og du selv vet at det ikke nytter. Da må du forsøke å gi slipp på dårlige relasjoner og heller skape relasjoner til andre mennesker som heller kan få gleden av det du har å gi og mota den ektefølte gleden en får når noen velger deg bare fordi de ønsker å prioritere deg. Ikke ut av tvang eller plikt eller slektskap men fordi de oppriktig har lyst til å prioritere tid med deg. Det er noe jeg unner deg. Og det er det slett ikke alltid slektskap kan eller bør fylle den rollen. Og selv om vennskap kan være vanskelig å finne i voksen alder så tenker jeg at det å ha kontakt med noen som du innerst inne egentlig ikke har noe kontakt med er kanskje vondere enn å være uten denne kontakten. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

skreppamedleppa skrev (5 minutter siden):

Paktens blod er tykkere enn livmorens vann. Altså de båndene en har frivillig til mennesker er alltid sterkere enn å ha noe med noen å gjøre ut av forpliktelser bare fordi en er i slekt.

Blodslekt har ikke de sterkeste båndene automatisk. De menneskene en velger fordi en ønsker å ha de i livene sine er for meg alltid mye sterkere enn de en har av tvang eller fordi du ble født inn i den familien du ble født inn i. Det har en lite råderett over men du kan velge. Du kan velge å kutte kontakt (og nei ingen bør eller skal ha kontakt med sin biologiske slekt om de ikke ønsker). Du kan velge å skape nye givende relasjoner hvor du gir og tar og får mye mer igjen enn å sitte på gjerde å vente på å ha et forhold til din søster som mest sannsynlig aldri kommer til å skje. 

 

For å si det på kg språket: "dump hun"... Ja faktisk!! For når det gjør deg så vondt å ha en overflatisk kontakt med hun så tenker jeg at du må passe på deg selv først å fremst.

Du vil bare sitte igjen med sårhet og bitterhet om du stadig selv etter så mange år prøver og prøver og prøver og du selv vet at det ikke nytter. Da må du forsøke å gi slipp på dårlige relasjoner og heller skape relasjoner til andre mennesker som heller kan få gleden av det du har å gi og mota den ektefølte gleden en får når noen velger deg bare fordi de ønsker å prioritere deg. Ikke ut av tvang eller plikt eller slektskap men fordi de oppriktig har lyst til å prioritere tid med deg. Det er noe jeg unner deg. Og det er det slett ikke alltid slektskap kan eller bør fylle den rollen. Og selv om vennskap kan være vanskelig å finne i voksen alder så tenker jeg at det å ha kontakt med noen som du innerst inne egentlig ikke har noe kontakt med er kanskje vondere enn å være uten denne kontakten. 

 

Tusen takk for et godt og reflektert svar. Er så utrolig lei av å bli påprakket klisjeen om at blod er tykkere enn vann🥹

De friske ønsker ikke å være min venn pga mine begrensninger, mens de syke har nok med seg selv😅🫢Men tenker å finne pasientforening eller annet å melde meg inn i. Blir ikke nære vennskap, men i min situasjon er nok bekjentskap en grei løsning.

Anonymkode: 5e4a4...9ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

 Synes ikke familie er viktigst. Det er bra å ha et godt forhold til familien sin, men synes venner er viktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tusen takk for et godt og reflektert svar. Er så utrolig lei av å bli påprakket klisjeen om at blod er tykkere enn vann🥹

De friske ønsker ikke å være min venn pga mine begrensninger, mens de syke har nok med seg selv😅🫢Men tenker å finne pasientforening eller annet å melde meg inn i. Blir ikke nære vennskap, men i min situasjon er nok bekjentskap en grei løsning.

Anonymkode: 5e4a4...9ff

Det ordtaket er forvridd og forvrengt halvt (helt) ihjel dessverre. Men det var slik det var en gang i tiden, orginal sitatet altså "The blood of the covenant is thicker than the water of the womb"..

https://www.anythinklibraries.org/blog/misunderstood-sayings

Jeg holder en knapp på orginalen😉

Jeg skjønner at du faller mellom to stoler, livet er ikke alltid lett og de kan prøve de som vil😶 Men det høres ut som en god plan du har for deg selv. Bekjentskap er en god idé. Masse lykke til 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei eget kjøtt og blod er ikke så viktig. Det som er viktig er de som tilføye positivitet i livet ditt. Noen ganger så velger man sin egen familie. Ikke de man er tvunget inn i. Finn de rette personene for deg. 

Anonymkode: 44c55...02f

Dette, så utrolig riktig 

Anonymkode: 4b391...657

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den anonyme skrev (3 timer siden):

For meg er familie alltid det viktigste! Når alt kommer til alt så er de det eneste man har. Alt annet kommer og går ❤️

Mulig for deg men nei mine venner gjør ikle dert

 

Anonymkode: 4b391...657

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...