Jeg er 22 år ung kvinne og kommer til å ende opp alene.

[AnonymBruker]

Jeg lager denne tråden mer for å lufte tankene og følelsene som preger meg mest nå.

Jeg er ei 22 år gammel ung kvinne som nå har deltatt i datingverden de siste 3 årene. Iløpet av de årene har meg møtt en haug av menn, og da mener jeg virkelig altfor mange. Likevel har jeg aldri hatt noe særlig interesse i dem, og hvert fall ikke like mye interesse som de har hatt i meg. Det har alltid vært slik at de har blitt ekstremt betatte eller forelska i meg, mens jeg derimot ikke følte det samme i det hele tatt. For å være ærlig, følte jeg meg mer kvelt mesteparten av tiden enn akkurat interessert. Dermed har det egentlig alltid vært slikt at det aldri har gått noe vei. At jeg har sagt ifra at det ikke funker, og slik har kontakten dødd ut bestandig.

Greia er at jeg, for nesten en måned siden møtte på en fyr som vekket noe i meg.  En intens følelse som skremte meg litt, ettersom jeg aldri har møtt en fyr jeg følte matchet meg så godt med så lik humor. I tillegg er han utrolig kjekk, har en fin utstråling, personlighet osv.

Han er rett og slett alt jeg ønsket meg i en fyr, og vi begynte å snakke sammen. Eneste var at han bor i et annet land (USA), og vi snakket om hvor sykt dette var ofte. Vi facetimet flere timer i strekk, sendte meldinger frem og tilbake, samtidig som vi planla at jeg skulle besøke han i Houston, Texas i august. 

Alt tok en slutt i går kveld, da jeg ikke kunne holde tilbake usikkerhetene mine lenger. Jeg visste at han  likte meg, både for personligheten min og utseendet mitt osv, men også generelt for hvem jeg er. Likevel kunne jeg ikke la være å høre på stemmene i hodet som sier at jeg ikke er bra nok og at han ikke kommer til å like meg, eller synes at jeg er like pen når vi møtes (selv om han har sett meg på facetime tusen ganger, og jeg har sett han)

Vi møttes over nett og like interesser, og han ville at jeg som sagt skulle besøke han siden han flytter til en ny leilighet i slutten av juli. Han ville bare tilbringe tid med meg, noe jeg vil også, men jeg er så idiotisk og nå kan jeg ikke gjøre noe for å fikse det lenger.

Jeg skyldte det på at det bare var dårlig timing, men sannheten er jo at han er altfor god for meg, og jeg er ikke der hvor jeg ønsker å være for å kunne bli sammen med en som ham. Han er 27 år, har en god utdannelse og jobb med god lønn, gode verdier og moraler, alt du kan tenke deg.

Samtalen endte med at han følte at han hadde "hørt noe lignende før", jeg antok det som at han har sikkert møtt på ei annen jente tidligere som ga den samme unnskyldningen.

Han sa også at han ikke vil si for mye, fordi han vil ikke at jeg skal endre meningen min, noe han mener ikke kan endres fordi det er jeg som bestemmer selv. Noe som er sant. Videre sa han også at han ønsker selvfølgelig at jeg skal komme, men at det er mitt valg. At han har hatt det bra med meg og samtalene våre, at han liker meg og at han ikke vil tvinge meg til noe, men at jeg må heller følge mitt eget hjerte. Han sa også at det er sjeldent han møter på noen som meg som han bare kan snakke i vei med, og som han faktisk liker ettersom han selv også har ganske høye standarder når det kommer til dating.

Jeg følte at han virket nesten litt oppgitt, men også veldig forståelsesfull samtidig. Jeg ville så inderlig spørre om han kunne holde døren oppe, men jeg føler at det hadde vært dårlig gjort av meg. Han fortjener å gå videre med livet sitt. Han fortjener å finne ei som ikke lar sine usikkerheter komme i veien. 

Jeg tror jeg har blitt veldig glad i han (kanskje forelska også) men er det mulig på så kort tid? Jeg har gått på flere dater og hold på med ulike menn (ikke samtidig selvfølgelig) som jeg har både kysset og vært nesten 100% intim med, og jeg har likevel aldri følt noe romantisk ovenfor dem. Denne fyren derimot, føler jeg disse følelsene for. Jeg har ikke klart å tenke på noe annet siden i går. Jeg har tenkt på ham i hele dag på jobb. Jeg gråt i går. Jeg gråter nå, fremdeles, i flere timer over dette. Er det noe sjanse for oss å finne veien tilbake til hverandre?

Jeg vet at folk sier at man kommer til å møte på så mange andre, og at det finnes noen andre der ute som du kommer til å like på samme måte/mer, men akkurat nå er det ingen andre enn han jeg vil ha. Det som sårer meg mest er at jeg vet at han føler det samme, men jeg har ikke hatt motet til å sende han melding siden den avsluttende samtalen vår i går. Jeg vil ikke virke desperat, selv om jeg ironisk nok skriver dette innlegget mens jeg gråter og spør om råd.

Det er slike ting som får meg til å tro at jeg kommer til å ende opp alene. At jeg aldri vil gi slipp, og la noen komme inn i varmen pga mine egne komplekser. Selv når alt jeg vil er å tillate meg selv å være forelsket. 

Anonymkode: 69353...fd3

[AnonymBruker]

TS her - jeg vil også bare tilføye noe til dette med at jeg forklarte han at det var dårlig timing for meg å finne en fyr som han, ettersom jeg har ting jeg må håndtere før jeg kan inngå i en slik relasjon.

Han sa at dette med god eller dårlig "timing" har ingenting å si, og at man aldri kommer til å finne en perfekt tid uansett. Man må bare hoppe i det og håpe på det beste

Anonymkode: 69353...fd3

[AnonymBruker]

Bare hopp i det. Du kommer bare til å angre på det du ikke gjorde, ikke på det du gjorde. 

Anonymkode: 3a1f9...bfb

[AnonymBruker]

Hvis man treffer noen og det sier pang, så må man bare satse. Du kjenner det i magen og det inne er helt riktig. 

Anonymkode: dbe6b...431

[AnonymBruker]

For det første; les om tilknytningsteori. Høres ut som du har unnvikende tilknytning hvilket driver deg til å underbevisst sabotere alle potensielle relasjoner i frykt for å bli såret.

For det andre; jeg hadde også en amerikaner en gang i tiden, min Turner ❤️, også fra Houston, Texas forøvrig! Kommer aldri til å glemme han. Han døde i ekstremvær før vi rakk å møtes. Plutselig forsvant han bare fra alle kanaler vi brukte til å kommunisere.

Ikke la muligheten gå fra deg, du vet aldri hva livet bringer.

Det verste som kan skje er at du blir en spennende erfaring rikere! 

Anonymkode: c5825...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For det første; les om tilknytningsteori. Høres ut som du har unnvikende tilknytning hvilket driver deg til å underbevisst sabotere alle potensielle relasjoner i frykt for å bli såret.

For det andre; jeg hadde også en amerikaner en gang i tiden, min Turner ❤️, også fra Houston, Texas forøvrig! Kommer aldri til å glemme han. Han døde i ekstremvær før vi rakk å møtes. Plutselig forsvant han bare fra alle kanaler vi brukte til å kommunisere.

Ikke la muligheten gå fra deg, du vet aldri hva livet bringer.

Det verste som kan skje er at du blir en spennende erfaring rikere! 

Anonymkode: c5825...1a8

Dette høres veldig usannsynlig ut… han døde i et ekstremvær før dere rakk å møttes? 😵‍💫

Anonymkode: d90f1...b0b

[Pappi]

Har du tenkt på at avstanden er det som har tillatt deg å falle mer for denne fyren enn du har gjort for andre du har datet? Det at han ikke er nærme/tilgjengelig nok til å gi deg følelsen av å bli kvalt er kanskje det som har gitt deg nok rom til at følelsene har vokst. Det kan godt hende at dette blir annerledes når dere kommer tett på.
Jeg tenker uansett at du burde ta sjansen og reise, som andre har sagt så er vil det uansett være en opplevelse for livet enten det blir dere to eller ikke, men bare hvis det ikke er noen grunn til å være usikker at han er en ekte seriøs fyr og at det er trygt for deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette høres veldig usannsynlig ut… han døde i et ekstremvær før dere rakk å møttes? 😵‍💫

Anonymkode: d90f1...b0b

Hvorfor er det så usannsynlig? Vi snakket i flere måneder og hadde akkurat begynt å snakke om å møtes. Plutselig en dag *poff* var han offline overalt.

Til å begynne med trodde jeg han hadde ditchet meg og blokket meg eller noe. Gikk vel en ukes tid før en venn av han som visste om meg (vi møttes via gaming) fortalte at han hadde blitt skadet i en tornado og dessverre ikke overlevd skadene.

 

Anonymkode: c5825...1a8

[Mardina]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dette høres veldig usannsynlig ut… han døde i et ekstremvær før dere rakk å møttes? 😵‍💫

Anonymkode: d90f1...b0b

Det er mye ekstremvær i USA, så akkurat det er ikke så usannsynlig 😊

[AnonymBruker]

Høres skummelt ut å besøke en fremmed i USA. Hva om han er en seriemorder?

Anonymkode: c7314...ecc

[AnonymBruker]

Ts, uavhengig av alt det andre du sier, så er jeg glad for at du har avlyst å reise til Houston, Texas, for å møte ham!

Du er 22 år, og strengt tatt så kjenner du ikke denne mannen i det hele tatt. Jo, dere har snakket sammen mye, dere har et godt bilde av hverandre - men du kjenner ham ikke, ikke egentlig.

Om du hadde reist så hadde du tatt en stor risiko! Du ville vært alene et, for deg, fremmed sted, med en fremmed mann. For all del, han kan være så fantastisk som du har hatt inntrykk av. Men han kan også være det stikk motsatte, eller noe negativt, i hvert fall.

Jeg er eldre enn deg, og jeg traff en via nettdating som også bodde i Texas, nordmann, god jobb. Tilsynelatende veldig hyggelig og oppegående. Han ville at jeg skulle komme til ham på besøk. Jeg sa at det var uaktuelt, at hvis det skulle bli et møte så måtte det bli i Norge, på offentlig sted. Han surmulte litt, men han kom faktisk til Norge for å møtes. Og takk og pris for at jeg aldri reiste til ham. På våre to dater på offentlig sted avslørte han en rekke psykopatiske og manipulative trekk, og også svært kontrollerende trekk. Jeg tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om jeg hadde reist til ham.

Og selv han var i teorien langt tryggere å møte enn han du snakker om, Ts. Han jeg møtte var norsk, han hadde en jobb jeg kunne sjekke stemte at han hadde, han hadde mye å tape på å miste anseelse, både i USA og i Norge. Og likevel er jeg helt sikker på at jeg hadde endt opp som voldtatt om jeg hadde reist til ham, for tross at han tilsynelatende hadde alt på stell, så var han ganske ekstrem i hvordan han tydeligvis ville kontrollere meg. Takk og pris for at jeg hadde møtt ham på offentlig sted i Norge. I USA hadde jeg ikke hatt en sjanse mot en slik mann.

Så tross alt, vær veldig glad for at du fikk kalde føtter og har avlyst reisen dit! ❤️

Hvis du og han skal holde kontakten og bli kjent, da må han komme til Norge, til ditt hjemsted, han må finne et eget sted å bo, og dere må møtes på offentlig sted. Og du må passe på å fortelle venner/familie alt du vet om ham på forhånd.

Anonymkode: f93eb...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts, uavhengig av alt det andre du sier, så er jeg glad for at du har avlyst å reise til Houston, Texas, for å møte ham!

Du er 22 år, og strengt tatt så kjenner du ikke denne mannen i det hele tatt. Jo, dere har snakket sammen mye, dere har et godt bilde av hverandre - men du kjenner ham ikke, ikke egentlig.

Om du hadde reist så hadde du tatt en stor risiko! Du ville vært alene et, for deg, fremmed sted, med en fremmed mann. For all del, han kan være så fantastisk som du har hatt inntrykk av. Men han kan også være det stikk motsatte, eller noe negativt, i hvert fall.

Jeg er eldre enn deg, og jeg traff en via nettdating som også bodde i Texas, nordmann, god jobb. Tilsynelatende veldig hyggelig og oppegående. Han ville at jeg skulle komme til ham på besøk. Jeg sa at det var uaktuelt, at hvis det skulle bli et møte så måtte det bli i Norge, på offentlig sted. Han surmulte litt, men han kom faktisk til Norge for å møtes. Og takk og pris for at jeg aldri reiste til ham. På våre to dater på offentlig sted avslørte han en rekke psykopatiske og manipulative trekk, og også svært kontrollerende trekk. Jeg tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om jeg hadde reist til ham.

Og selv han var i teorien langt tryggere å møte enn han du snakker om, Ts. Han jeg møtte var norsk, han hadde en jobb jeg kunne sjekke stemte at han hadde, han hadde mye å tape på å miste anseelse, både i USA og i Norge. Og likevel er jeg helt sikker på at jeg hadde endt opp som voldtatt om jeg hadde reist til ham, for tross at han tilsynelatende hadde alt på stell, så var han ganske ekstrem i hvordan han tydeligvis ville kontrollere meg. Takk og pris for at jeg hadde møtt ham på offentlig sted i Norge. I USA hadde jeg ikke hatt en sjanse mot en slik mann.

Så tross alt, vær veldig glad for at du fikk kalde føtter og har avlyst reisen dit! ❤️

Hvis du og han skal holde kontakten og bli kjent, da må han komme til Norge, til ditt hjemsted, han må finne et eget sted å bo, og dere må møtes på offentlig sted. Og du må passe på å fortelle venner/familie alt du vet om ham på forhånd.

Anonymkode: f93eb...ae4

Dette blir jo for dumt! Eneste sammenlignbare er at de er fra samme stat 😂 

Anonymkode: eb9d5...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette blir jo for dumt! Eneste sammenlignbare er at de er fra samme stat 😂 

Anonymkode: eb9d5...bd2

Eneste viktige sammenlignbare er at Ts overhodet ikke kjenner mannen hun hadde tenkt å besøke i USA. De har meldt og facetimet i en liten måned. Og det kan potensielt blitt svært farlig for Ts!

Men det gikk visst over hodet på deg...

Anonymkode: f93eb...ae4

[AnonymBruker]

Du er bare 22 ts, ikke fortvil 😊 Føl på føelslene dine, men dette trenger ikke være et problem for evig. 

Syns ikke du skal være så usikker på degselv, jeg som har hatt mye mindre hell med menn har opplevd å bli elsket som det mennesket jeg er, å det handler mest om å finne noen som er glad i deg for den du er. Er de ikke det er det ekkelt, men du kommer over det, og finner en ny. Avvisning er noe mange må gå gjennom på ulike måter, og det tåler vi. Men det er heller ikke sikkert han hadde avvist deg 😊

Anonymkode: b548b...358

[AnonymBruker]

Du er 22 og på toppen av kjøttmarkedet. Når du blir 38 vil du lure på hva faen det er som har skjedd.

Anonymkode: dee8a...371