Da var 11 år sammen over..

[AnonymBruker]

Jeg ble knust i flere biter i går. Jeg og samboer har hatt det veldig veldig tøft over flere år, med mange utfordringer i samlivet. Vi har 3 barn sammen (tvillinger), og et stort tillitsbrudd når minstemann ble født.

Vi har nå innsett at dette livet sammen ikke går, da vi er så sinte og frustrerte på hverandre, og krangler om den minste ting. Hver lille bagatell blir til en stor konflikt, og vi er totalt utslitte.. Vi har sovet på hvert vårt rom siste 10 mnd, kan ikke huske sist vi hadde sex, og har ikke så mye positivt i hverdagen. Humoren, som alltid var limet vårt ble sagte men sikkert borte..

Så jeg har vært forberedt, og dels ønsker dette selv også. Men nå er det virkelig bestemt, og jeg er totalt knust. Jeg føler jeg ikke får puste, kommer store bølger med massiv sorg hvor det slår pusten ut av meg. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli lykkelig igjen etter dette.

Alt føles håpløst, uoversiktlig og jeg er skikkelig redd for fremtiden.

Måtte bare dele dette med noen, da samboer, eller ex samboer (😭) ikke ønsker å prate med meg nå, fordi han føler det ikke er noe mer å prate om. Han er så kald, og så ferdig! Vi har ikke sagt det til noen i familien eller til barna enda, så jeg måtte bare få utløp for dette en plass.. 

Anonymkode: 641c6...337

[Emas]

♥️

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️❤️

Jeg kan love deg at du kommer til å bli lykkeligere enn du beskriver de siste årene i innlegget ditt. Tenk deg hvor fantastisk det blir å få den avstanden, kunne være alene og kjenne på egne følelser, ha en god tone med eksen om barna, ha tid til seg selv. 

Byrden av et dårlig forhold og en dårlig stemning hjemme er sykt ødeleggende, tenk deg for en lettelse, sette en strek, slippe, vite at dere har prøvd deres beste. 

Klem

Anonymkode: 3ad00...f8a

[AnonymBruker]

Hele grunnstenen i livet ditt blir borte- føles helt jævli nå… Men tiden vil gå, og du vil komme styrket ut av dette.

 

skriv ned noen mål for livet ditt fremover. Sett av tid til hobbyer og vær sosial! 

Anonymkode: 1cbfd...69c

[AnonymBruker]

Prøvd terapi?  Med veldig små unger i hus kan det virke totalt utmattende med partner. 

Anonymkode: 34777...6b5

[AnonymBruker]

Høres tungt ut.

Og-veldig vanlig. Småbarnstiden er ikke for pyser. Og enda verre blir det når dere skal dele dere.

FVK.

Bare lov å unngå nye konstellasjoner. Pust. Stå på egne ben. Fokuser på barna. 

Anonymkode: 130ca...1b5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble knust i flere biter i går. Jeg og samboer har hatt det veldig veldig tøft over flere år, med mange utfordringer i samlivet. Vi har 3 barn sammen (tvillinger), og et stort tillitsbrudd når minstemann ble født.

Vi har nå innsett at dette livet sammen ikke går, da vi er så sinte og frustrerte på hverandre, og krangler om den minste ting. Hver lille bagatell blir til en stor konflikt, og vi er totalt utslitte.. Vi har sovet på hvert vårt rom siste 10 mnd, kan ikke huske sist vi hadde sex, og har ikke så mye positivt i hverdagen. Humoren, som alltid var limet vårt ble sagte men sikkert borte..

Så jeg har vært forberedt, og dels ønsker dette selv også. Men nå er det virkelig bestemt, og jeg er totalt knust. Jeg føler jeg ikke får puste, kommer store bølger med massiv sorg hvor det slår pusten ut av meg. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli lykkelig igjen etter dette.

Alt føles håpløst, uoversiktlig og jeg er skikkelig redd for fremtiden.

Måtte bare dele dette med noen, da samboer, eller ex samboer (😭) ikke ønsker å prate med meg nå, fordi han føler det ikke er noe mer å prate om. Han er så kald, og så ferdig! Vi har ikke sagt det til noen i familien eller til barna enda, så jeg måtte bare få utløp for dette en plass.. 

Anonymkode: 641c6...337

Det er så innmari tøft, men så flosklete det enn høres ut, det blir bedre!! Du må over kneika bare. Jeg var der for ett år siden. Masse praktisk, og følelsesmessig, i tida som kommer. Jeg fokuserte på det første, og det funket for meg.

Bodde i felles bolig uten å fortelle omverden og barna før vi hadde konkrete planer for veien videre, mens jeg lette etter bolig. Ikke en tid jeg minnes med glede, men etter 4 mnd var jeg på plass i nytt hjem, og den nye hverdagen kunne starte.
Vel vitende om at det ikke var liv laga for oss- så gikk det raskt veldig mye bedre.  Nå er jeg på et helt annet sted, og livet er så mye mer positivt enn med ham; har kontroll på alt i eget liv og kan fokusere på barna, jobb og venner, kvitt all irritasjon, dårlig stemning og det å gå på tå hev. Du klarer det, heier på deg 💪🙌

Anonymkode: 751a1...696

[AnonymBruker]

Si det til noen ❤️ du trenger noen å snakke med.

Anonymkode: cb10f...3e8

[AnonymBruker]

Det er tungt og j***** nå, men om en stund så vil det gå bedre, og med tiden så kommer du ikke til å angre på at dere gikk fra hverandre.

Anonymkode: f8f57...1f8

[Tradegy]

Kjære deg ❤️

Nå er det viktig å ta én dag om gangen. Husk å tenke enkelt. Sørg for å holde deg hydrert.

Dersom matlysten er borte, så tenk lite men litt. 

På dager hvor du nesten ikke har krefter, er ikke full dusjrutine nødvendig, men sett på vannet og stå/sitt å la vannet renne ❤️

Husk at alt teller. Om du strever med å sove, husk at hvile også duger.  

Tenk time for time. Og gi deg selv masse masse omsorg. Det er tøft med kraftige sorgreaksjoner. Noen dager er det stille vann. Andre dager er det bølger eller full tsunami 💔

Gi tiden tid og husk å puste. Viktig med støttende tanker om at dette skal du greie. 

Antagelig har du vært på overtid og trengte at noen satte punktum.

Dèt gjør vondt. Du funker og det er hèlt for jævlig. Men det er ikke farlig.

Det føles bare sånn ut 💔😢

 

[Bombasi]

Søk støtte og hjelp fra dine nærmeste. Til alt. Det emosjonelle, barn, brudd/oppgjør, flytting? eller uansett.

Husk at tiden er på din side. Du er inne i en akuttfase nå. Etterhvert som tiden renner videre så vil alt bli lettere for deg. Kanskje du en dag plutselig våkner og føler at ting er bedre enn noengang. Hvem vet. Men det vil bli bra. 🧡

Utover det anbefaler jeg selvterapi. Det er min støtte i nøden. Der jeg tar opp et word-dokument og skriver alt jeg tenker på. Jeg reflekterer og skriver. Side etter side. Sakte men sikkert tømmer jeg hodet for tanker, slik at jeg føler jeg slipper å tenke på det. Det kan bli både 20,30 og 50 sider iløpet av noen dager, men det er verdt det. Det trenger ikke være sammenheng i det man skriver. Og verdien av det er enorm. Innimellom når jeg skriver så ufarliggjør jeg katastrofetanker, reflekterer over problemstilling, blir mer forberedt og motiverer meg selv. Du kan tenke på det om det er noe for deg. 

Endret 21. juni 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Takk for støttende og fine ord, de hjalp veldig mye nå faktisk. Tror kanskje jeg skal klare dette her, eller iallfall føles det sånn til neste sjokkbølge setter inn.. Jeg skal forsøke å fokusere på barna, og gi de så mye trygghet og støtte de trenger i denne tiden. Ting er enda så uklart med hvordan vi løser alt det praktiske! Når han ville vil prate enda, så må jeg bare vente til han er klar for det.

 

Ja, vi har forsøkt parterapi. Vi har gjort mange runder med både det ene og det andre. Jeg tror både jeg og han kan si med sikkerhet at vi prøvde vårt aller beste, og kanskje litt for lenge med å prøve å redde dette, men det gikk ikke.. Føler det er en fattig trøst opp i skammen med å ikke få det til å fungere, at vi begge har holdt fast og forsøkt leeeeenge! Tror min øyeåpner var da ene dattera vår sa for noen uker siden «mamma, jeg håper du får en kjæreste du kan kysse snart..» Så ja… 

 

Takk for støttende og fine ord! Jeg skal forsøke dagbok, skrive! Jeg gjorde det en del da jeg var ungdom, funket alltid ☺️ 
 

Jeg er 36 år, så kanskje like greit at bruddet kom nå, og ikke om enda 5 år til..

Takk!! 🫶🏻

Anonymkode: 641c6...337

[AnonymBruker]

Klem ❤️

Anonymkode: 96649...925

[Meowmere]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Måtte bare dele dette med noen, da samboer, eller ex samboer (😭) ikke ønsker å prate med meg nå, fordi han føler det ikke er noe mer å prate om. Han er så kald, og så ferdig! Vi har ikke sagt det til noen i familien eller til barna enda, så jeg måtte bare få utløp for dette en plass.. 

Anonymkode: 641c6...337

Ikke alle som har følelsene sine på utsiden. Menn er jo kjent for å stenge slike følelser inne.

 

Uansett, du er på bunnen nå, og eneste veien er oppover. Det tar nok litt tid, men dette klarer du. Fokusér på det positive du finner langs veien, og finn distraksjoner(nye hobbier el.).

[AnonymBruker]

Styrkeklem! ❤️

Anonymkode: 98de2...141

[AnonymBruker]

Det er så uutholdelig!

Skal fortelle det til mine foreldre i kveld, da de kommer på middag. Jeg tror de kommer til å bli så skuffet, og bekymret for alt, at jeg vurderer å la gi det litt mer tid. Bare har et forklaringsproblem med at jeg er alene med barna på hytta, og tror de leser meg godt å ser at noe er i veien. Følelser utenpå har jeg alltid hatt, og da jeg som regel alltid er positiv og blid er kontrasten så stor. 

Prøver som noen sier å ta en time om gangen. Fokuserer på barna, samtidig kommer det bølger hvor jeg begynner å gråte. Prøver å ikke vise til barna, tar pauser på do og går ut igjen.

Merkelig, at man kan kjenne sorg så fysisk i kroppen. Tror muligens jeg aldri har opplevd en slik sorg på denne nivå før, så gir mer perspektiv på hvordan det oppleves for andre. 

Samboer er fortsatt kald og gir lite lyd fra seg, så det forsterker min sorg. Ja, vi håndterer sorg på ulik måte, men hovedproblemet er jo nettopp det at kommunikasjonen er så dårlig, vi er litt for ulike på hvordan vi opplever hverandre sett, forstått og møtt. Så det er en grunn til at det endte, men akkurat nå husker jeg kun de fine øyeblikkene og de tar større plass enn de negative.. 

Anonymkode: 641c6...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er tungt og j***** nå, men om en stund så vil det gå bedre, og med tiden så kommer du ikke til å angre på at dere gikk fra hverandre.

Anonymkode: f8f57...1f8

Helt rett  !   Ting blir litt verre en liten stund, før det blir bedre.  Se fremover.

Anonymkode: 3b0a9...25d

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Har vært borte i helgen, så må hjem i dag og fortelle at avgjørelsen er tatt. Vi er ferdige. Orker ikke mer sinne, avvisning og krangling. 
Ser ikke noe håp eller lys i tunnelen ennå, men håper å komme dit😢 Er helt sønderknust og har så dårlig samvittighet for barna, men føler at det alltid er dårlig stemning hjemme og vi alle må gjøre alt for at han skal være «fornøyd». 

Anonymkode: 96f43...817

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i samme situasjon. Har vært borte i helgen, så må hjem i dag og fortelle at avgjørelsen er tatt. Vi er ferdige. Orker ikke mer sinne, avvisning og krangling. 
Ser ikke noe håp eller lys i tunnelen ennå, men håper å komme dit😢 Er helt sønderknust og har så dårlig samvittighet for barna, men føler at det alltid er dårlig stemning hjemme og vi alle må gjøre alt for at han skal være «fornøyd». 

Anonymkode: 96f43...817

Så trist og høre! Masse lykke til, og det er det å stå i avgjørelsen som kan være vanskelig. Heia oss 💪🏻🤗

Jeg er helt i sjokk! Samboer mener at det aldri har vært snakk om å gå fra hverandre, og later som INGENTING. Jeg har hatt ei helg hvor jeg har vært i oppløsning og starta prosessen med å akseptere at vi ikke fikk det til å fungere.

Jeg er forvirret og skjønner ingenting. Så jeg må også være tydelig i dag om at jeg ikke klarer disse Berg og dalbanene i følelsene mine mer. Jeg er totalt utslitt 

Anonymkode: 641c6...337

[AnonymBruker]

Vondt å lese. Jeg kjenner meg igjen. Jeg, og veldig mange med meg, har vært der før deg. Illusjonene om kjernefamilielivet som går i knas, og tapet av ens livs kjærlighet som føles helt uoverkommelig.

Sannheten, som du ikke tror på riktig ennå, er at det blir bedre. Du skal fornekte og sørge en stund fremover, men det blir bedre. Livet tar deg videre. Du har unger du må ta ansvar for, sikkert en jobb å skjøtte, og du vil være sliten og trist og ensom, men sakte men sikkert slipper sorgen taket, og du blir klar for neste kapittel i livet.

Forsøk å unngå å isolere deg, ikke drikk for mye, og snakk åpent om hvordan du har det med noen du stoler på, i denne første helt jævlige fasen.

Anonymkode: 5b12d...3dd