Er det mest vanlig å ha lyst på flere barn?

[AnonymBruker]

Hører og leser ofte om at kvinner ikke føler seg ferdig med barn og  planlegger/drømmer om flere mens de har baby. 

Er det dette som er mest vanlig? Å ønske seg flere barn?

Selv fikk jeg et barn tidlig i 20 årene, syns babytiden var veldig overveldende og slitsom. Mange ytre faktorer også da (dårlig forhold, fødselsdepresjon). Men syns det ble skikkelig gøy å bli mamma når barnet ble større. Baby- og spedbarnstiden var mest bare et slit. 
Hadde aldri lyst på flere barn. 
Spol frem mange år - møter mannen i mitt liv. Han har ingen barn. Vi bestemmer oss for å få barn sammen. Jeg hadde glatt gått resten av livet uten flere, men ønsket et barn sammen med han, å ønsket han skulle få bli pappa. 
Så i slutten av 30-årene får jeg nummer to. 
Barnet er nå et halv år og flere barn er det siste i hele verden som frister!
Elsker barna mitt over alt på denne jord og angrer ikke på at jeg har fått dem.
Men for er det en helt fjern tanke å planlegge flere barn mens man har småbarn 😅
Skjønner man er forskjell der såklart ♥️ bare begynte å tenke på om jeg er en av få, som ikke syns det å få barn er tipptopp.

(må bare igjen presisere at jeg aldri har angret, jeg elsker barna mine og koser meg med dem. Men spesielt denne babytiden og de første årene er pes. Kanskje det bare er jeg som er lat og glad i søvn og egentid 😂)

Anonymkode: 54f65...339

[AnonymBruker]

Jeg ville ha 2-3 stk. Graviditet nr 1 var et smertehelvete fra første til siste dag, så det ble med den her og. Ingen sorg over det.

Anonymkode: e3702...510

[AnonymBruker]

Var usikker på om jeg ville ha 1 eller 2, men etter tre måneder med første er jeg klar til å starte på neste jeg. Aner ikke hvor det kom fra, men kommer til å prøve å få to tette nå. 

Blir sikkert et lite helvete etter hvert, men sånn er livet. 

Anonymkode: 7e038...855

[AnonymBruker]

For meg handler det vel litt om dødsangst, tror jeg. Hvis jeg sier meg ferdig med å få barn, sier at mine fertile år nærmer seg over, da er jeg nærmere livets ende og døden. Å få skape liv inni kroppen sin er det nærmeste man kommer livet.

Det var kanskje litt svevende, men jeg tror det er noe med det der for meg. Å lukke det kapittelet og så er det bare resten av livet igjen.

Anonymkode: 59084...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

For meg handler det vel litt om dødsangst, tror jeg. Hvis jeg sier meg ferdig med å få barn, sier at mine fertile år nærmer seg over, da er jeg nærmere livets ende og døden. Å få skape liv inni kroppen sin er det nærmeste man kommer livet.

Det var kanskje litt svevende, men jeg tror det er noe med det der for meg. Å lukke det kapittelet og så er det bare resten av livet igjen.

Anonymkode: 59084...550

Jeg føler på noe lignende. Tror det er et veldig sterkt innsikt i mange. 

Ingen av delene er noe bedre eller verre. Det er bare at folk er ulike på det området.

Anonymkode: f9f80...728

[AnonymBruker]

Jeg kunne gladelig lagt ned reproduksjonen etter nr 1. Føler familien er komplett og nå vil jeg egentlig bare nyte.

Har derimot en mann som gjerne vil ha et barn til og jeg har ikke noe imot det, så vi prøver. 

Anonymkode: f778f...038

[AnonymBruker]

Jeg har bare en som er snart 3 mnd og har liksom lyst på 10 til.. ser for meg at det blir ca.3, men jeg er nok typen som vil føle skikkelig sorg når jeg vet jeg går igjennom dette en siste gang. Tror jeg aldri vil føle meg ferdig, men håper det 

Anonymkode: 374e8...a05

[AnonymBruker]

Jeg var veldig ferdig etter barn nr 1 og er superfornøyd med det 🥰🩵

Anonymkode: d228a...a0a

[AnonymBruker]

Jeg fikk mine to barn i midten av 20-årene, og var ferdig etter dem. Har aldri tenkt tanken på å ha flere, da to stykk var drømmen. Mannen min kuttet også strengen rett etter siste fødsel. Har ikke angret, barna er selvstendige tenåringer nå🥰

Anonymkode: be4af...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var veldig ferdig etter barn nr 1 og er superfornøyd med det 🥰🩵

Anonymkode: d228a...a0a

Samme her!

Anonymkode: 21a11...f16

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hører og leser ofte om at kvinner ikke føler seg ferdig med barn og  planlegger/drømmer om flere mens de har baby. 

Er det dette som er mest vanlig? Å ønske seg flere barn?

Selv fikk jeg et barn tidlig i 20 årene, syns babytiden var veldig overveldende og slitsom. Mange ytre faktorer også da (dårlig forhold, fødselsdepresjon). Men syns det ble skikkelig gøy å bli mamma når barnet ble større. Baby- og spedbarnstiden var mest bare et slit. 
Hadde aldri lyst på flere barn. 
Spol frem mange år - møter mannen i mitt liv. Han har ingen barn. Vi bestemmer oss for å få barn sammen. Jeg hadde glatt gått resten av livet uten flere, men ønsket et barn sammen med han, å ønsket han skulle få bli pappa. 
Så i slutten av 30-årene får jeg nummer to. 
Barnet er nå et halv år og flere barn er det siste i hele verden som frister!
Elsker barna mitt over alt på denne jord og angrer ikke på at jeg har fått dem.
Men for er det en helt fjern tanke å planlegge flere barn mens man har småbarn 😅
Skjønner man er forskjell der såklart ♥️ bare begynte å tenke på om jeg er en av få, som ikke syns det å få barn er tipptopp.

(må bare igjen presisere at jeg aldri har angret, jeg elsker barna mine og koser meg med dem. Men spesielt denne babytiden og de første årene er pes. Kanskje det bare er jeg som er lat og glad i søvn og egentid 😂)

Anonymkode: 54f65...339

Jeg tenker det er godt vi er forskjellige. Reproduksjon og storfamilie er selve meningen med livet for noen. Studier tyder jo på at majoriteten av kvinner har ett eller flere barn når de har levd i 50 år. Men stadig flere velger singellivet og finner mening i karriere eller andre hobbyer. Flere menn enn kvinner forblir barnløse ungkarer, og i 2023 var en av fem menn på 50 år uten barn og norske kvinner føder i snitt 1,38 barn. For 50 pr siden var dette tallet 2.3

[Tjoheiii]

Jeg har to men kunne sikkert hatt ti😂 jeg skal si meg fornøyd om jeg får en til, men selv om jeg da kommer til å føle meg ferdig vil jeg nok alltid se på gravide damer med litt misunnelse fordi de får oppleve graviditet og babytid en gang til (selv om jeg også er enig i at det er ekstremt slitsomt med babyer - og jeg ser jo frem til at barna mine blir større også🥰).

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er mest vanlig, men jeg syns sånn omtrent halvparten av dem jeg snakker med om dette kunne ønsket seg flere barn, og den andre halvparten ikke. 

Jeg er blant dem som veldig gjerne skulle hatt et, kanskje to, barn til. Jeg har to. Vi kan ikke få flere, og mannen min har uansett ikke lyst til det heller. Og jeg lever fint med det. Men jeg kjenner altså på at det hadde vært så fint å oppleve det å få barn én gang til i livet. For ikke så lenge siden snakket jeg med en av mine nærmeste venninner om temaet. Og hun kjente seg absolutt ikke igjen i det. På samme måte har jeg "alltid" ønsket meg barn, mens hun var litt usikker på om hun ville ha det i det hele tatt (men glad for at hun lot seg overtale av mannen sin). Jeg tenker begge deler er normalt, og vanlig .

Anonymkode: 07b71...e02

[AnonymBruker]

Har det på samme måte som deg, TS. Ikke en eneste gang siden graviditet og fødsel har jeg fått lyst på en til. Jeg trives bare ikke med familielivet, selv om jeg elsker barnet mitt. Når jeg ser andre gravide kvinner, tenker jeg bare "sååå glad det ikke er meg!" 😅 Klarer ikke å forstå de som vil ha flere, men godt vi er forskjellige 😁

Anonymkode: ac20f...0fb

[AnonymBruker]

jeg har ett barn, og fatter heller ikke at folk får lyst på flere barn mens de har småbarn.

Kjenner faktisk flere som er misunnelige på at jeg har enebarn og skulle ønske de heller hadde det (uten at de dermed ville byttet vekk ett av barna de har, altså)

Mens andre er triste over å kun ha 2 eller 3 og ønsker seg enda flere.

Anonymkode: a06e0...81e