Asperger - sosiale sammenkomster

[AnonymBruker]

Jeg "velger mine kamper". Stort sett så orker jeg ikke sosiale sammenkomster, men jeg drar på de som betyr mye for meg eller for mine nærmeste (bursdager, besøk til barn/foreldre, konserter, hobby-relaterte treff). Dagen derpå er jeg helt utmattet og ofte fysisk syk, men jeg gjør det lell.

Jeg har et stort håp om å kunne kaste masken...en gang. Tenker veldig mye på det nå, hvordan livet hadde vært hvis jeg ikke hadde presset meg inn i en A4-hverdag med et A4-uttrykk. Jeg har blitt 47 år og er dønn kjedelig! Kun noen få vet hvordan jeg har det, og ikke de en gang greier å lokke meg ut av boksen. Føler meg som en marionette i en verden der alle andre gjør uforståelige ting. 

Anonymkode: 9c111...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg "velger mine kamper". Stort sett så orker jeg ikke sosiale sammenkomster, men jeg drar på de som betyr mye for meg eller for mine nærmeste (bursdager, besøk til barn/foreldre, konserter, hobby-relaterte treff). Dagen derpå er jeg helt utmattet og ofte fysisk syk, men jeg gjør det lell.

Jeg har et stort håp om å kunne kaste masken...en gang. Tenker veldig mye på det nå, hvordan livet hadde vært hvis jeg ikke hadde presset meg inn i en A4-hverdag med et A4-uttrykk. Jeg har blitt 47 år og er dønn kjedelig! Kun noen få vet hvordan jeg har det, og ikke de en gang greier å lokke meg ut av boksen. Føler meg som en marionette i en verden der alle andre gjør uforståelige ting. 

Anonymkode: 9c111...f10

Jeg er også 47, og måtte kaste masken for noen år siden. Nå har jeg adhd og ikke asperger, men det er mye likhetstrekk med utfordringer. Jeg er utslitt av å late som jeg takler "alt", og prøve å passe inn i et samfunn som jeg bare ikke passer inn i. Enda mer sliten av å hele tiden måtte forklare og forsvare meg selv fordi jeg ikke lever riktig, etter samfunnets og folk sine forventninger, og det faktum at jeg blir fysisk syk av mennesker. 

De få som vet hvordan jeg har det, er de som dømmer og kritiserer mest. Utrolig nok. 

 

Anonymkode: 72d83...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er også 47, og måtte kaste masken for noen år siden. Nå har jeg adhd og ikke asperger, men det er mye likhetstrekk med utfordringer. Jeg er utslitt av å late som jeg takler "alt", og prøve å passe inn i et samfunn som jeg bare ikke passer inn i. Enda mer sliten av å hele tiden måtte forklare og forsvare meg selv fordi jeg ikke lever riktig, etter samfunnets og folk sine forventninger, og det faktum at jeg blir fysisk syk av mennesker. 

De få som vet hvordan jeg har det, er de som dømmer og kritiserer mest. Utrolig nok. 

 

Anonymkode: 72d83...b6a

Er så trist at samfunnnet og mennesker har så lav toleranse for de som er annerledes.

Til og med min egen familie beskylder meg for å være slik "med vilje" fordi de tror jeg gjør det for å være vanskelig eller for å plage dem.

Anonymkode: 30cc6...916

[AnonymBruker]

Jeg har ikke aspergers, men jeg har det nøyaktig som du beskriver, og det er helt fryktelig. Jeg har unngått og unngår så mye jeg kan av sammenkomster, men var på min første konfirmasjon på årevis forleden, og det var tungt. For øvrig forhindrer de sosiale vanskene meg å ha vennskapsrelasjoner, så jeg blir heldigvis svært sjelden dratt med på ting som er så voldsomme for meg som dette.

Anonymkode: 0f445...bbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er så trist at samfunnnet og mennesker har så lav toleranse for de som er annerledes.

Til og med min egen familie beskylder meg for å være slik "med vilje" fordi de tror jeg gjør det for å være vanskelig eller for å plage dem.

Anonymkode: 30cc6...916

Det er helt utrolig at det skal være sånn. Jeg har valgt å være åpen for veldig få, slik at jeg kan få forståelse for at jeg er "rar", mangler impulskontroll, osv. For jeg forstår at alt jeg ikke gjør er innafor, jeg har ofte ikke samme sperrene som nevrotypiske - på godt og vondt. 

Familien din skylder deg å lære seg hva asperger ER, altså virkelig sette seg inn i det. Min familie tror også jeg er sær fordi jeg ER sær, men skjønner ikke at jeg er utslitt og kan ikke være den de ønsker jeg skal være for dem. 

Hvis du har vanskeligheter med å formulere deg muntlig (lett å bli snakket bort og miste tråden), kanskje du kan sette deg ned og beskrive hvordan det er å leve med asperger. Og du håper de kan vise deg den respekten at de setter seg inn i hva dette dreier seg om, og ikke bare skumlese hovedtrekkene ved hjelp av googlesøk. Asperger er liksom ikke et virus som går over, eller en vanskelig personlighet man kan endre. Du kan ikke noe for at du har asperger, og du trenger omgivelser som spiller på lag med deg for å gjøre hverdagen så bra som mulig. 

Anonymkode: 72d83...b6a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke asbergers, men unnvikende personlighetsforstyrrelse og sosial angst. Jeg deltar ytterst sjeldent på sosiale sammenkomster, eller generelt sosialt samvær. Har også en "maske" på når jeg er ute, det tror jeg er ganske vanlig. 
Forrige gang jeg var med på noe var på julaften og da måtte jeg ta beroligende før jeg dro hjemmefra.

Min oppfatning er at folk ikke klarer å forstå hva det innebærer å være på spekteret, ha sosial angst eller andre diagnoser. Du forteller dem det, de sier de forstår og forventer fortsatt at du skal stille opp på fredagspils med jobben...

Anonymkode: 78c1e...8dc

[AnonymBruker]

Slutter dere også å sove hvis dere har vært for mye sosiale, eller på annen måte har for mye stress? Føler at ingen skjønner, de sier bare er du sliten nok så sover du nok. Men sånn er ikke jeg. Er jeg sliten nok så sover jeg iallefall ikke!

Anonymkode: 43edc...5d8

[Martelè]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutter dere også å sove hvis dere har vært for mye sosiale, eller på annen måte har for mye stress? Føler at ingen skjønner, de sier bare er du sliten nok så sover du nok. Men sånn er ikke jeg. Er jeg sliten nok så sover jeg iallefall ikke!

Anonymkode: 43edc...5d8

Det er blitt normalt for meg å være våken i 2-3 dager,
men det er ikke relatert til hva jeg opplever i hverdagen. Kan selvsagt ikke snakke for TS eller andre autister

[AnonymBruker]

Ingen har sagt du må holde maska. Vær deg selv. Kanskje får du når du kaster maska en del som hater og ikke liker deg, men er så mye mer verdt miste falske mennesker som en ikke kan være seg selv med, enn å miste seg selv.

Anonymkode: c78ff...928

[AnonymBruker]

Har 3 barn på spekteret, ene liker og dra i sosiale sammenkomster, dem to andre gjør det ikke. Dem får slippe og hva familie mene om det bryr jeg meg lite om. Dem liker bedre at dem kommer på vanlig besøk til oss eller vi til dem uten at det er noe spesielt eller vedlig mange andre der. Mannen min ikke far til barna, har i alle år tenkt han har sosialangst han er helt lik som barna, og utreder seg nå. Jeg kan gått ha bursdag her hjemme men han og 2 av 5 barn trekker seg inn på rommene sine. Det er helt greit for oss alle, så kommer den mulig ut og sier hei. Den siden av familen som kommer hit da vet om det, og aksepterer at 2 av barna og mannen ikke er der. Jeg har adhd og er en veldig utadvendt type, men jeg har stor forståelse for at dem ikke vil være sosiale. 

Anonymkode: d7d46...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Slutter dere også å sove hvis dere har vært for mye sosiale, eller på annen måte har for mye stress? Føler at ingen skjønner, de sier bare er du sliten nok så sover du nok. Men sånn er ikke jeg. Er jeg sliten nok så sover jeg iallefall ikke!

Anonymkode: 43edc...5d8

Ja. Jo mer stresset og sliten jeg er, jo mindre klarer kroppen falle til ro og sove. 

Anonymkode: 72d83...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Slutter dere også å sove hvis dere har vært for mye sosiale, eller på annen måte har for mye stress? Føler at ingen skjønner, de sier bare er du sliten nok så sover du nok. Men sånn er ikke jeg. Er jeg sliten nok så sover jeg iallefall ikke!

Anonymkode: 43edc...5d8

Psykisk sliten -> sover ikke og kan bli manisk (går og går, fantaserer, henger meg opp i ting, maurer i kroppen) 

Fysisk sliten -> kan sovne (f.eks etter 5 timer i fjellet)

Syk -> sovner

Har gått på sovemedisin (lav dose antidep) i 30 år. Kan bare så vidt å sovne av meg selv,  samme hvor sliten jeg blir. Har prøvd å være uten den medisinen, men gir opp etter ei uke med seine kvelder, dårlig søvn, angst og uro. 

Anonymkode: 9c111...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Psykisk sliten -> sover ikke og kan bli manisk (går og går, fantaserer, henger meg opp i ting, maurer i kroppen) 

Fysisk sliten -> kan sovne (f.eks etter 5 timer i fjellet)

Syk -> sovner

Har gått på sovemedisin (lav dose antidep) i 30 år. Kan bare så vidt å sovne av meg selv,  samme hvor sliten jeg blir. Har prøvd å være uten den medisinen, men gir opp etter ei uke med seine kvelder, dårlig søvn, angst og uro. 

Anonymkode: 9c111...f10

Det som har vært nyttig for meg mtp søvn, er regelmessig meditasjon/fokus på pust. Ikke bare når jeg føler stress, men også som forebyggende. Hver dag. Finn gode rutiner for det. Kosthold også veldig viktig, jeg merker over tid at jeg er mer sensitiv for stress når jeg spiser feil. Jeg er nøye med å spise mat med mye kalium, b12, d vitamin, omega 3, m.m, og ikke spise junk/ferdimat noe særlig. 

Anonymkode: 72d83...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2024 den 5.14):

Slutter dere også å sove hvis dere har vært for mye sosiale, eller på annen måte har for mye stress? Føler at ingen skjønner, de sier bare er du sliten nok så sover du nok. Men sånn er ikke jeg. Er jeg sliten nok så sover jeg iallefall ikke!

Anonymkode: 43edc...5d8

Ja sånn er det her også. Umulig å sove.

Anonymkode: 1e33e...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2024 den 13.22):

Det som har vært nyttig for meg mtp søvn, er regelmessig meditasjon/fokus på pust. Ikke bare når jeg føler stress, men også som forebyggende. Hver dag. Finn gode rutiner for det. Kosthold også veldig viktig, jeg merker over tid at jeg er mer sensitiv for stress når jeg spiser feil. Jeg er nøye med å spise mat med mye kalium, b12, d vitamin, omega 3, m.m, og ikke spise junk/ferdimat noe særlig. 

Anonymkode: 72d83...b6a

Jeg legger meg og står opp til samme tid hele uka. Vet ikke hva jeg skal si om meditasjon/fokus....teller kryss i taket, areal på takplatene, ser om vinklene er rette etc hvis jeg er i et rom det er lyst nok til det, så det er vel en form for fokus. 🤔😅 

Spiser sunn norsk husmannskost, der det meste er ordnet fra bunnen av, og tar tilskudd på grunn av en medisinsk tilstand. 

Det jeg skal fram til, er at jeg er enig i disse rådene, men de fungerer ikke på alle.  Vil absolutt anbefale de til andre som sliter med å sove, men hvis det ikke går, så er søvn såpass viktig at må en medisineres/ta noe å sove på, så bør en gjøre det. Søvnmangel kan gjøre symptomer og plager mye verre.

Anonymkode: 9c111...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2024 den 9.39):

Jeg legger meg og står opp til samme tid hele uka. Vet ikke hva jeg skal si om meditasjon/fokus....teller kryss i taket, areal på takplatene, ser om vinklene er rette etc hvis jeg er i et rom det er lyst nok til det, så det er vel en form for fokus. 🤔😅 

Spiser sunn norsk husmannskost, der det meste er ordnet fra bunnen av, og tar tilskudd på grunn av en medisinsk tilstand. 

Det jeg skal fram til, er at jeg er enig i disse rådene, men de fungerer ikke på alle.  Vil absolutt anbefale de til andre som sliter med å sove, men hvis det ikke går, så er søvn såpass viktig at må en medisineres/ta noe å sove på, så bør en gjøre det. Søvnmangel kan gjøre symptomer og plager mye verre.

Anonymkode: 9c111...f10

Nettopp derfor er det fint med forskjellige råd. Medisiner virker ikke godt for meg, jeg blir trøtt hele dagen derpå eller får andre ekle bivirkninger. For meg fungerer meditasjon, lydbok, og fast leggetid best. Og balanse på dagtid, ikke bli overstimulert. Det er det viktigste.

Anonymkode: 43edc...5d8