Hvor mye tanker og symptomer skal man dvele ved?

[AnonymBruker]

Er det normalt å tenke over 10 år etter at det skjedde, at man ble tafset på på fest av en full fyr og at man synes det var ubehagelig?

Er det normalt å slite 25 år etter at man opplevde at foreldrene skilte seg når man var 9 år?

Er det normalt å ønske å gå til psykolog nå, fordi ens søsken var alvorlig syk for 25 år siden men ble frisk, og man selv var 6 år på den tiden?

Jeg spør for en venn som hver uke nå kommer opp med nye ting fra oppveksten, og mener hen trenger hjelp til å bearbeide det.

Jeg tenker dette er livet....

 

 

Anonymkode: 17a28...315

[AnonymBruker]

Man er ikke født med den samme sårbarheten, du må komme deg ut av egen navle. 

Anonymkode: f16df...ef3

[AnonymBruker]

Første steg på veien, er å anerkjenne det som har gitt oss traumer, slik at vi kan jobbe med å akseptere det.

Og bare så du er klar over det: et traume er ikke basert på hendelsen/hva som skjedde - traumer er basert på hvordan hendelsen ble opplevd. Dermed kan fem mennesker oppleve det samme, men ha forskjellige nivåer av traumer.

Målet er å komme dithen at man ikke tenker på fortiden, men det skjer IKKE ved at "venner" som deg invaliderer eller dømmer vedkommende. Det er en prosess som kan ta lang tid for mange.

Anonymkode: d0618...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Er det normalt å tenke over 10 år etter at det skjedde, at man ble tafset på på fest av en full fyr og at man synes det var ubehagelig?

Er det normalt å slite 25 år etter at man opplevde at foreldrene skilte seg når man var 9 år?

Er det normalt å ønske å gå til psykolog nå, fordi ens søsken var alvorlig syk for 25 år siden men ble frisk, og man selv var 6 år på den tiden?

Jeg spør for en venn som hver uke nå kommer opp med nye ting fra oppveksten, og mener hen trenger hjelp til å bearbeide det.

Jeg tenker dette er livet....

 

 

Anonymkode: 17a28...315

Har på følelsen av at noen kanskje ikke vet hva det er å bearbeide ting. Hvis man kan gjenfortelle hva som skjedde og man har kjent på og vist noen følelser, f.eks. grått noen tårer, da har man jo bearbeidet. Det er ikke noe hokus pokus. Men kanskje personen har det vanskelig for tiden og uansett behøver å snakke med noen om noe.

Anonymkode: 062a6...ad2

[Daria]

Jeg har blitt overrasket over hvor mye det har betydd å snakke om ting i terapi - ting som har skjedd for lenge siden, som jeg ikke nødvendigvis tenker over i det daglige (eller på de siste 20 årene) - og få innsikt i hvordan det har påvirket meg, eller bare få anerkjent at de følelsene jeg hadde den gang da var helt legitime og forståelige. Å snakke om disse tingene gjør dem ikke større , det gjør det tvert imot lettere å legge dem bort og bli ferdige med dem.

Jeg begynte i terapi for veldig konkrete her-og-nå-ting og fikk graving i og bearbeiding av fortiden som en uventet og nyttig bonus jeg neppe ville oppsøkt ellers - hvis noen ga uttrykk for å ha det behovet ville jeg oppmuntret dem til å gjøre noe med det. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, Daria said:

Jeg har blitt overrasket over hvor mye det har betydd å snakke om ting i terapi - ting som har skjedd for lenge siden, som jeg ikke nødvendigvis tenker over i det daglige (eller på de siste 20 årene) - og få innsikt i hvordan det har påvirket meg, eller bare få anerkjent at de følelsene jeg hadde den gang da var helt legitime og forståelige. Å snakke om disse tingene gjør dem ikke større , det gjør det tvert imot lettere å legge dem bort og bli ferdige med dem.

Jeg begynte i terapi for veldig konkrete her-og-nå-ting og fikk graving i og bearbeiding av fortiden som en uventet og nyttig bonus jeg neppe ville oppsøkt ellers - hvis noen ga uttrykk for å ha det behovet ville jeg oppmuntret dem til å gjøre noe med det. 

Dette!

Jeg tror veldig mange er helt uvitende om denne fordelen man kan få i livet, ved den slags prosessering. Alle jeg kjenner som har tatt det steget, har blitt langt lettere til sinns i ettertid, langt bedre på følelsesregulering, og de har hatt lettere for å holde vekta stabil, fått blåst nytt liv i både seg selv og i ekteskap, og mange av dem har også nådd mål og drømmer de aldri trodde var mulig. Kun ved å begynne å prosessere følelser fra barndommen og ungdommen.

Når det gjelder TS, vil jeg tippe at hun har gått i veldig lang tid uten å føle seg hørt. Hun har nok fosset over innvending av følelser spm hun ikke hadde verktøy til å bearbeide alene (de færreste har slile verktøy, de må læres), og nå har det kokt helt over. Da sitter hun med et intenst behov for å føle seg hørt og sett og validert i sine følelser, og hvis det er mange små ting som har hopet seg opp, så blir det msnge ting hun ønsker å bli hørt på.

For øvrig skal jo ikke du behøve å være den som lytter til henne og validerer henne, men hvis du har omsorg og tid og lyst, så synes jeg du skal være litt tålmodig med henne.

Og pass også på hvordan du responderer, hvorvidt du er avvisende ved å minimere det hun forteller, eller blåse det bort ved å si at det løste seg jo fint, eller nå er det heldigvis annerledes blsblabla. Si at du forstår henne, og at det ikke kan ha vært lett. Den slags respons. Da skal du se at hennes behov for å snakke om slike ting blir mindre og mindre, på ganske kort tid.

Anonymkode: d0618...54f