Plutselig nedfor og tung til sinns…

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Jeg fødte for 9 dager siden, og de første 5-6. dagene etter fødsel (inkl. de to første på sykehuset) var fantastiske. Jeg stirret ihjel babyen min, beundret, gråt over hvor fin han var og hvor glad jeg var, tok masse bilder. For et par dager siden endret plutselig adferden hans seg, han gråt utrøstelig omtrent hele dagen, sannsynligvis vondt i magen - sliter plutselig med amming )som i utgangspunktet gikk veldig fint). Han kaver ved brystet og vil ikke suge tak. Denne dagen ble jeg utrolig utmattet, med lite søvn, frustrasjon og irritasjon over å ikke få til å roe ned mitt eget barn. I tillegg kommer den forferdelig dårlige samvittigheten. Etter dette døgnet stabiliserte det seg, han gråter ikke lengre slik som han gjorde, men fremdeles noe kavet v/ amming. Har vært hos lege altså, alt er fint. Men etter det éne døgnet følte jeg alt kosen bare forsvant. Helt sykt å si. Tåler jeg ikke mer? Stakkars babyen min som ikke kan noe for det, og som trenger meg. Det er akkurat som det ble trykket på en knapp, og at jeg nå er redd jeg ikke er like glad i han lengre - ettersom alt heller føles ut som et ork og blir frustrerende… jeg får helt klaustrofobisk følelse av å ha det slik, vil bare ha det så fantastisk som jeg hadde de første dagene. Skjønner ikke hvordan dette ene døgnet har vært så totalt utslagsgivende. Jeg får panikk… vil ikke ødelegge denne tiden pga. noe så lite.. hva skal jeg gjøre… livredd. 

Anonymkode: 2b1bf...0cf

[AnonymBruker]

Du er proppfull(!) av hormoner ❤️ alle følelser du har blir fort veldig forsterket og man kan få helt andre tanker og reaksjoner enn ellers. Det er da ikke noe rart at du får en sånn reaksjon, det er overveldende og skummelt. Jeg tenker du kan ha veldog godt av å snakke om dette med helsesykepleier eller hvem det nå en er som følger dere opp på helsestasjonen. Du skal ikke gå rundt å ha vonde følelser, det er oppskrift på fødselsdepresjon. 

Anonymkode: b2492...eaf

[AnonymBruker]

Gjenkjennelig  Det er vel dessverre slik at de færreste opplever bare solskinn og kos i den perioden. Noen dager er tunge, lite søvn, mye gråt. Og noen dager bedre med mest kos og god stemning. 

Ikke tenk at du ikke får det til, du har bare 9 dagers erfaring! Et nytt lite menneske å bli kjent med. Dere lærer hverandre å kjenne. Og plutselig knekker du koden på noe, men så oppstår en ny utfordring. Og sånn går dagene 

Anonymkode: 5ce04...e95

[Vilde78]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. 
 

Jeg fødte for 9 dager siden, og de første 5-6. dagene etter fødsel (inkl. de to første på sykehuset) var fantastiske. Jeg stirret ihjel babyen min, beundret, gråt over hvor fin han var og hvor glad jeg var, tok masse bilder. For et par dager siden endret plutselig adferden hans seg, han gråt utrøstelig omtrent hele dagen, sannsynligvis vondt i magen - sliter plutselig med amming )som i utgangspunktet gikk veldig fint). Han kaver ved brystet og vil ikke suge tak. Denne dagen ble jeg utrolig utmattet, med lite søvn, frustrasjon og irritasjon over å ikke få til å roe ned mitt eget barn. I tillegg kommer den forferdelig dårlige samvittigheten. Etter dette døgnet stabiliserte det seg, han gråter ikke lengre slik som han gjorde, men fremdeles noe kavet v/ amming. Har vært hos lege altså, alt er fint. Men etter det éne døgnet følte jeg alt kosen bare forsvant. Helt sykt å si. Tåler jeg ikke mer? Stakkars babyen min som ikke kan noe for det, og som trenger meg. Det er akkurat som det ble trykket på en knapp, og at jeg nå er redd jeg ikke er like glad i han lengre - ettersom alt heller føles ut som et ork og blir frustrerende… jeg får helt klaustrofobisk følelse av å ha det slik, vil bare ha det så fantastisk som jeg hadde de første dagene. Skjønner ikke hvordan dette ene døgnet har vært så totalt utslagsgivende. Jeg får panikk… vil ikke ødelegge denne tiden pga. noe så lite.. hva skal jeg gjøre… livredd. 

Anonymkode: 2b1bf...0cf

Har neppe noe med det døgnet å gjøre, men at hormonene dine nå er fullstendig i ulage. Over natta stopper all produksjon av gravidhormoner, og nivåene stuper. Hadde også en kraftig endring i stemmeleiet etter noen dager, samt at det tar noen dager før søvnmangel og ny livssituasjon kicker inn.

Vær raus med deg selv, tillat deg å ha alle mulige følelser. Du er ikke mindre glad i babyen din - og det går over, og blir bedre. Jeg lover. ❤️

[AnonymBruker]

Høres veldig normalt ut ja! 😉

Anonymkode: 6ef54...e02