Erfaring med å velge en partner som er motsatt av det du tenker du vil ha?

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som har endt opp med en partner som er motsatt av det dere tenkte dere ville ha, eller normalt blir tiltrukket av? Tenker da kanskje spesielt i forhold til det å være introvert/ekstrovert.

Jeg er selv såvidt på den ektroverte siden, ganske sosial, men også med behov for litt alenetid, og ønsker meg egentlig en litt ekstrovert mann som kan dra meg med ut på ting, en som liker å være sosial, selv om jeg også har behov for å slappe av hjemme innimellom. Det er også den typen menn jeg fort blir tiltrukket av. Men jeg har ikke helt fått det til å klaffe da. Mulig jeg ikke er helt det sånne typer menn søker? mulig de ønsker noen som er mer ekstrovert enn meg? Jeg vet ikke.

Jeg møter og kjenner også mer introverte menn, som jeg absolutt kan like og som jeg ser har mye positive egenskaper. men som er av typen som kanskje dropper jobbfester o.l. Og som er så stille og forsiktig at hvis det skal skje noe så er det dama som må ta initiativ, og som også må drive det forover. Jeg er usikker på om jeg vil trives i et sånt forhold, eller om jeg vil føle meg for låst. På den andre siden har jeg som singel i en god del år nå vært med på mye sosialt alene, og jeg tenker jo at jeg kan fortsette med det også i et forhold. Må ikke ha med kjæresten på alt liksom.

Men det hadde vært fint å høre litt erfaringer fra folk. Før jeg evt prøver å sjekke ut (evt sjekke opp) en av de mer introverte mannfolka😉

Anonymkode: 46e49...b5e

[AnonymBruker]

Jeg så alltid for meg å være sammen med en ekstrovert person fordi jeg er sosial selv, men endte med en introvert. Det ble ikke veldig klaff over tid. Jeg måtte ta initiativ til det meste og gikk også mye alene på fester osv, og over tid ble jeg mer og mer introvert for å "møte han". Nå er vi skilt, og jeg strever med å finne tilbake igjen til den jeg en gang var..

Anonymkode: 6d2be...e37

[AnonymBruker]

Ja, jeg ekstrovert sammen med en veldig introvert 😅 

Jeg visste ikke det da jeg falt for han. Vi møttes på konsert gjennom felles kjente, øynene våre møttes, og vi var begge fortapt. Vi har snakket sammen i timesvis hver eneste dag siden, og dette er tre år siden. Vi har barn hver for oss, men prøver å treffes så mye som mulig og er nå på husjakt. 

Han er en sosial introvert, og klarer seg utmerket alene i sosiale settinger, og jeg elsker at jeg slipper å holde han i hånden hele tiden og dra lasset for han. Men, etter vi har vært sosial så trenger han ro og hvile. Det tar et par dager før han virker igjen, for å si det sånn. Da er han mer tilbaketrukket, trener, lader batteriene. Heldigvis så betyr alene for han, at det er meg og han. Han henter energi selv om jeg er tilstede. 

Han tar også initiativ til både fjellturer og konserter, men ikke på samme viset som med tidligere kjærester som alle har vært en variant av ekstrovert. 

Det tok han ca ett år å bli vant til å spør meg om hvordan dagen min har vært, huske ting i min hverdag og følge opp med spørsmål, eller etterspør mine tanker om noe vi skal.  Det tok også litt tid for han å dele trivielle ting fra sin hverdag. Jeg har ikke konfrontert han med noe, eller initiert prater der jeg legger ut om hvordan jeg vil ha det. Jeg har bare vært mot han som jeg vil han skal være mot meg. Og selvfølgelig positiv respons og ros når han gjør noe jeg vil ha mer av. 

Vi deler enkelte element i kjærlighetsspråket vårt, som berøring/fysisk nærhet, det tror jeg er viktig.

Håper vi varer livet ut ❤️

Anonymkode: 7e43d...0d8

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og sammen med en som er enda mer introvert. Jeg driver alt av sosiale ting, inkludert å planlegge ferie med hans familie. Han har svært god utholdenhet på trening, husarbeid og oppussing, så den lille ulempen er det verdt. Tenker du må se på helheten. 

Anonymkode: 44a5e...08f

[AnonymBruker]

Jeg er sosial introvert, han er introvert og temmelig lite sosial. Jeg brukte tid på å akseptere at vi ikke ville få så mye felles sosialt liv, og han brukte tid på å skjønne hvorfor folk er viltige for meg. Han har en enorm arbeidskapasitet, blant annet fordi han bruker så lite tid på å være sosial. Jeg trenger aleinetid, men må være med andre òg, hvis ikke blir jeg dårlig. Med min ene mer ekstroverte eks opplevde jeg at han liksom ikke helt skjønte energien min og presset meg med på sosiale ting. Jeg kan være ganske energisk,og til tider svært sosial, men jeg må lade ut/opp aleine eller med få folk.

Anonymkode: 316e5...1ac