Du med alt på stell, hvordan ser du på oss andre?

[AnonymBruker]

Var nettopp på besøk hos ei kollega, fordi hun arrangerte sommerfest for oss.

Hun og mannen bor i en villa som kunne vært tatt direkte ut av et interiørblad. Både inne huset, verandaen og beplantningen ute.

I tillegg kan hun sy flotte ting, har drivhus og kan «alt», lager mat fra bunn og har brettekanter i alle klesskap. Alt er på stell.

Mann og tre vellykkede barn med hver sine fritidsaktiviteter de mestrer særdeles godt.

Kjenner jeg får behov for å trekke meg litt tilbake fra henne. Også tenker jeg at hun ville fått sjokk hjemme hos meg. Mye er gammelt og slitt. (Ikke møkkete, men det skinner ikke slik) Jeg føler meg bare ikke bra nok! Et barn som sliter har jeg også.

Vi har egentlig en god kontakt, men nå ble jeg nesten redd henne. 

Hvordan ser dere vellykkede på oss som ikke er fult så vellykket?

 

Anonymkode: cd02e...1cb

[mimifin72]

Tror du må jobbe med deg selv og dine følelser. Antakelig tenker ikke hun over dette i det hele tatt.

 

[AnonymBruker]

Har du sjekket inni skapene hennes??

Anonymkode: 02ff5...b0a

[AnonymBruker]

Har ikkje alle minst ein sånn venn? Eg tipper ho griner i dusjen kvar dag! Utan at vi hadde tenkt tanken ein gong. Mannen har sikkert ein syk fetisj ho "må" vere litt med på for å bevare ekteskapet. Fordi ho er redd for å vere åleine. Ho har sikkert hatt bulimi sidan ho var 15 år.

Sånne ting tenkje eg om dei som virker heilt perfekte. Eg er eit rævhål da. Og berre sjalu mens eg velter i min eigen dritt, grøsser over den stygge hagen og køyrer ein kjip bil 🤣

 

 

Anonymkode: 974ad...e96

[AnonymBruker]

Hehe, hun har nok panikkryddet før du kom! Og ingen er perfekt, de bare gjemmer skjelettene i skapet.

Anonymkode: c4c39...db0

[AnonymBruker]

Men er slike katalog hjem egentlig fine? Jeg synes ikke det. Har et par slike venniner, nesten redd for å bevege meg i de grå og hvite sjeleløse husene. Så har vi ei på helt andre siden av skalaen, bor i kjelleren hos foreldrene sine som er 80+ for å passe på dem. Maximalist! Rosa og grønne tepper i sofaen, hjemmelaget kunst, malerier i alle størrelser laget av henne, hengehøye på altanen, er sååå mye mer avslappet hos henne. 
 

Ja takk til PERSONLIGE HJEM. Ts, skal love deg ditt hjem er finere. I mine øyne i alle fall. 

Anonymkode: fff69...290

[AnonymBruker]

Ts, tror du at når man er gammel og ligger for døden, så er det døde ting som hus og interiør man tenker tilbake på når man reflekterer over livet? Eller hvor godt barna presterte på fritidsaktiviteten?

Eller tror du at det handler om hvor lykkelig man var, at man fant ekte kjærlighet, og hvordan man klarte å oppdra barna sine til å bli lykkelige, omsorgsfulle, høflige, og intelligente voksne? Og alle minnene man skapte sammen? 
 

Bare en tanke 😉

Anonymkode: 6c28e...959

[AnonymBruker]

Jeg er såkalt "vellykket" med villa, tellekanter, flinke barn og det hele, men de beste vennene mine, og de jeg føler meg aller mest vel sammen med, er de som ikke har alt på stell. 

Anonymkode: f2773...fbd

[AnonymBruker]

Ja, noen familier er vellykkede, som f.eks Gjert & co...

Anonymkode: 10433...c96

[AnonymBruker]

Ut i fra min erfaring tyder det du beskriver på et stort behov for kontroll. Det får meg til å tenke på hva hun har opplevd og hva i hennes liv som gjør at hun trenger forutsigbarhet, tydelige rammer, at alt må være ordentlig og at andre ikke skal ha noe å utsette på henne. 

Kanskje er hun redd for å bli dømt, kanskje har hun angst, kanskje har hun dårlig selvtillit, kanskje har hun ikke hatt noen bra oppvekst - uansett hva, så ville jeg tenkt mer på hvordan hun er som person. Er hun snill, inkluderende, raus, liker du å være sammen med henne? 

Hvis ja, så er vel det viktigst?

Man bedømmer andre både pga sin perfekthet og sin sjuskethet, men det bedømmes ulikt selv om det kan ha samme årsaker. 

Anonymkode: 9553a...0a5

[mereo]

Det er mye man ikke ser.
Selvom det ser perfekt ut er ikke det enstydig med at det faktisk er det.

[AnonymBruker]

Jeg tenker du må jobbe med deg selv og dine holdninger. Jeg er en de som mange anser som "alt på stell" og det har jeg nok også på mange måter, men det er jo fordi JEG liker å ha det sånn, ikke fordi jeg forventer det av alle andre. Folk må bo slik de trives, enten det er i en møbelkatalog, i et hjem med arvede møbler, et hjem med kombo av nytt og gammelt, med rot eller tellekanter, fult av planter, ni katter, minimalistisk striglet, ingen farger, bare farger eller hva som helst. Den som skal bo der er jo den som skal trives, jeg dømmer ingen for hvordan de har det (med mindre det er skittet, rot og stil betyr nada). Jeg er f.eks ikke så glad i ting på veggene, så det har jeg nesten ikke. Noen vil nok syns det er tomt, jeg elsker roen det gir i rommet. Men hos andre kan en tettpakket vegg med bilder i alle former og innramminger være kjempefint.  Jeg bruker Marie Kondo for å ha orden i klesskapet, det gjør at det alltid ser ryddig ut, men jeg lurer veldig på hvordan du vet at din kollega har tellekanter i skapet?

Noen her mener man må ha vært utsatt for noe traumatisk for å ha ting på stell, men det må man slett ikke. Det handler jo om hva man selv ønsker, hvordan man trives og hva man prioriterer. Jeg ser f.eks lite på tv/serier, da setter jeg heller på en lydbok og rydder i hagen/altanen, gjør husarbeid, steller planter eller går en tur. Andre nedprioriterer husarbeidet for å binge en serie fordi det gir dem påfyll, helt greit det, men da får man jo også mindre tid til andre ting. Ulik prioritering er vel ordet her. 

Anonymkode: 2a55f...bc5

[AnonymBruker]

Jeg vil ha et hjem der det vises at det bor folk 🙂. Liker ikke sånne møbelkatalog-hjem. Men hvordan andre har det hjemme blåser jeg i, så lenge de er hyggelige mennesker og ikke kritiserer mine valg.

Anonymkode: aee0d...50a

[AnonymBruker]

Dette handler om deg, ikke om henne. Slutt å sammenlikne deg med andre. Det er drepen for et lykkelig liv.

Anonymkode: 51c05...379

[Emmajunga]

Men man vet allikevel ingenting om hvordan de egentlig har det.

Trøblete familieforhold

Problemer i samlivet

Problemer med ungene

Egen psykiske helse

Egen fysisk helse

 

Husk at det som planlagt vises frem er en fasade. Og en fasade er nettopp det, en fasade. Bak fasaden er historien som oftest en helt annen. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Noen her mener man må ha vært utsatt for noe traumatisk for å ha ting på stell, men det må man slett ikke.

Du bør nok lese igjen, for det er slett ikke noen som mener det. 

Anonymkode: 9553a...0a5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei slik venninne. Hun overspiser noe sinnsykt og drikker mye. Med det sagt, jeg tror ikke alle "perfekte "har så mye å skjule. De er bare bedre på logistikk, rutiner og systemer. Kanskje venninna di og mannen har råd til vaskehjelp og annen hjelp i huset. Kanskje det er en del av deres livsstil,  å ivareta hus og hjem. Kanskje de kommer fra familier hvor de fikk det inn med morsmelka,  hvordan  drifte et hjem. Kanskje hun ikke har noen økonomiske, fysiske, kognitive og emosjonelle utfordringer som gjør at hun kan glede seg over å få til "alt" på en grundig og god måte. Er hun et godt menneske bryr hun seg ikke om hvordan du er, er hun smålig og dårlig menneske, dømmer hun deg fordi du ikke lever etter standarden hennes.

Anonymkode: 39b4c...a1d

[AnonymBruker]

Jeg har ei sånn venninne. Hun vet at jeg er omvendt, men godtar det. Hun er god på absolutt alt, men veldig avslappa i forhold til mye annet. Hun har hatt en absolutt fantastisk oppvekst og er bare helt utrolig robust. 

Anonymkode: f775d...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Var nettopp på besøk hos ei kollega, fordi hun arrangerte sommerfest for oss.

Hun og mannen bor i en villa som kunne vært tatt direkte ut av et interiørblad. Både inne huset, verandaen og beplantningen ute.

I tillegg kan hun sy flotte ting, har drivhus og kan «alt», lager mat fra bunn og har brettekanter i alle klesskap. Alt er på stell.

Mann og tre vellykkede barn med hver sine fritidsaktiviteter de mestrer særdeles godt.

Kjenner jeg får behov for å trekke meg litt tilbake fra henne. Også tenker jeg at hun ville fått sjokk hjemme hos meg. Mye er gammelt og slitt. (Ikke møkkete, men det skinner ikke slik) Jeg føler meg bare ikke bra nok! Et barn som sliter har jeg også.

Vi har egentlig en god kontakt, men nå ble jeg nesten redd henne. 

Hvordan ser dere vellykkede på oss som ikke er fult så vellykket?

 

Anonymkode: cd02e...1cb

Mitt dønn ærlige svar, jeg ser ikke på dere. Jeg ser på de som er enda mer vellykket enn meg, strekker meg mot det og tenker «skulle ønske vi hadde ENDA finere hus, hage, jobb etc…»

Andre ser kanskje på oss slik som du ser på din venninne, men vi sammenligner oss oppover. 

Anonymkode: 187e2...d0a

[AnonymBruker]

Jeg har et hus som kunne vært med i et interiørmagasin. Hagen har vært omtalt i hageblader flere ganger. Vi har båt i 6 millioners klassen. I går kjøpte mannen ny bil. Vi tjener mer enn gjennomsnittet, åpenbart. Vi ser godt ut. Barnet er nyutdannet og hikk rett inn i en godt betalt jobb. Vi har diger omgangskrets. Vi drar på eksklusive ferier. Det ser sikkert helt perfekt ut utenfra.

Dessverre kan jeg avsløre at det føles ganske perfekt også. Vi har ingen skjeletter i skapet. Vi elsker hverandre og nyter livet vårt. 
 

Jeg har flere venner som sliter med økonomi og helse, og når jeg er hjemme hos dem tenker jeg aldri over hvordan de har det. Jeg synes det er koselig å være der, fordi vennene mine er koselige. Noen ganger kan de unnskylde rot osv og da tenker jeg bare at det er naturlig. Sånn er det i et hjem.
 

Hvis jeg sammenligner meg med noen, så er det de som har mer enn meg. 

Herregud, jeg håper ingen av vennene mine går og sjekker hvordan det ser ut i skapene mine og i hemmelighet håper at det er noe vondt i livet mitt💔

Anonymkode: 02ff5...b0a