Sykelønnsordningen

[Stina234]

Rapport fra OECD på offentlig pengebruk i Norge ble lagt frem i dag. 

her er det mye som bør fokuseres på, men en ting er veldig spesielt, det er den norske sykelønns ordningen:

"Syke- og uføretrygd reformer har hatt begrenset uttelling så langt. Pengebruken på disse områdene er fire ganger høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene

Et annet punkt er:

"Norges skattetrykk topper OECD-gjennomsnittet, til tross for at vi også har høye oljeinntekter" 

Dette er vel fordi den offentlige pengebruken er så høy

 

Endret 20. juni 2024 av Stina234

[snorkfrk]

Ja rapporten vitner om at det nok er nødvendig å se på sykemeldingsordningen i Norge. Det er fantastisk at ulykke/sykdom kan ramme uten at det også skal føre til en økonomisk krise. Men andelen unge uføre er uakseptabelt høy, med all den uhelse det medfører. Det er ikke nødvendigvis ytelsene som må ned men heller fokus på hvordan man kan få folk ut i arbeidslivet igjen, selv med funksjonsnedsettelser. 

[GP950mAh]

Norge ligger langt over nivået i resten av OECD for pengebruk på uføretrygdede og sykepenger. Våre naboland bruker halvparten så mye av BNP som oss, det er bekymringsfullt og er et sted man trenger innstramminger:

[Perine]

Er det også målt hvor mange som til enhver tid er sysselsatt, under utdanning eller permittert i de enkelte land? Har de sammenlignet andre ordninger, slik som sykt-barn-dager og  annen lønnet permisjon?  Jeg vet det ikke, men vet at det er forskjeller, og at fravær kommer inn under forskjellige ordninger.  Nå synes jeg at politikerne prøver å overgå hverandre i kreativitet for å spare penger - som de i neste omgang er klar for å kaste ut av landet.

[Gjest Acer]

OECD rapporten fortel ikkje noe om hvorfor sykelønnen og offentlige utgifter er høye i norge.

Norsk velferd er åpentbart ikkje berekraftig  på sikt, og politikerne både innenfor  kommuner, fylkeskommuner, og på stortinget må nok etterhvert belage seg på å  slipe sparekniven bedre. 

Endret 24. juni 2024 av Acer

[Druid]

Acer skrev (12 timer siden):

OECD rapporten fortel ikkje noe om hvorfor sykelønnen og offentlige utgifter er høye i norge.

Norsk velferd er åpentbart ikkje berekraftig  på sikt, og politikerne både innenfor  kommuner, fylkeskommuner, og på stortinget må nok etterhvert belage seg på å  slipe sparekniven bedre. 

Denne misforståelsen er ikke bare skadelig , den MÅ gravlegges : Norsk velferd ER bærekraftig. Den er ikke spesielt human, men fra et totalt økonomisk system, er det vanskelig å se et mer optimalisert totalbilde. Vi jevnt over ofrere store grupper for flertallets beste. 

Svakheten som dukker opp her, er hvordan man ser på enkeltposter i bildet, som om de er uavhengig av resten. 

Sykelønn og uføre er 100% en funksjon av antall mennesker. Verdiskapningen i landet er en demografisk funksjon av antall mennesker : kaken blir ikke magisk større. Nordmenn er ikke sykere, og ingen land uten statestikk på syke, er friskere.

Kosten av menneskelig svakhet er statistisk.  Det eneste vi  kan kontrollere, er på hvilket budsjett det skal ende. 

Det faktum at vårt budsjett ligger høyt på sykelønn og uføre, er et politisk valg på at vi i større grad verdsetter samfunnsøkonomisk effektivitet istedet for at alle skal delta.  Det er faktisk også en utfordring OECD problematiserer; ikke bare at effektiviten er på vei til å bli så høy den kan innen dagens politikk, men også at vi ikke integrerer større del av funksjonsnedsatte (hvilket senker effektiviteten ).  

Norge har høye offentlige utgifter fordi Norge har ekstremt høye offentlige inntekter. Det har gjort at vi har et stort politisk handlingsrom for pengebruk. Derfor har vi flere hundre kommuner, 1000 vis av små tettsteder tilknyttet km etter km av vei. OG selv om dette er dyrt, fører det til næring og sysselsetting.

Ja, vi kunne sentralisert rundt  7 byer, 1/10 av bygdene , og gitt fylkeskommunen ansvar for kommunenes oppgaver, og på den måten  kuttet offentlige budsjetter signifikant ; offentlige kostnader er knyttet til befolkningstetthet. 

Men offentlige penger brukes primært for å sikre verdiskapning ; vi bytter  fellesressurser i arbeidsplasser og næringsutvikling og politisk handlingsrom. 

 

[Gjest Acer]

Druid skrev (36 minutter siden):

Denne misforståelsen er ikke bare skadelig , den MÅ gravlegges : Norsk velferd ER bærekraftig. Den er ikke spesielt human, men fra et totalt økonomisk system, er det vanskelig å se et mer optimalisert totalbilde. Vi jevnt over ofrere store grupper for flertallets beste. 

Svakheten som dukker opp her, er hvordan man ser på enkeltposter i bildet, som om de er uavhengig av resten. 

Sykelønn og uføre er 100% en funksjon av antall mennesker. Verdiskapningen i landet er en demografisk funksjon av antall mennesker : kaken blir ikke magisk større. Nordmenn er ikke sykere, og ingen land uten statestikk på syke, er friskere.

Kosten av menneskelig svakhet er statistisk.  Det eneste vi  kan kontrollere, er på hvilket budsjett det skal ende. 

Det faktum at vårt budsjett ligger høyt på sykelønn og uføre, er et politisk valg på at vi i større grad verdsetter samfunnsøkonomisk effektivitet istedet for at alle skal delta.  Det er faktisk også en utfordring OECD problematiserer; ikke bare at effektiviten er på vei til å bli så høy den kan innen dagens politikk, men også at vi ikke integrerer større del av funksjonsnedsatte (hvilket senker effektiviteten ).  

Norge har høye offentlige utgifter fordi Norge har ekstremt høye offentlige inntekter. Det har gjort at vi har et stort politisk handlingsrom for pengebruk. Derfor har vi flere hundre kommuner, 1000 vis av små tettsteder tilknyttet km etter km av vei. OG selv om dette er dyrt, fører det til næring og sysselsetting.

Ja, vi kunne sentralisert rundt  7 byer, 1/10 av bygdene , og gitt fylkeskommunen ansvar for kommunenes oppgaver, og på den måten  kuttet offentlige budsjetter signifikant ; offentlige kostnader er knyttet til befolkningstetthet. 

Men offentlige penger brukes primært for å sikre verdiskapning ; vi bytter  fellesressurser i arbeidsplasser og næringsutvikling og politisk handlingsrom. 

 

Dersom du satt som økonomisjef i en  av mange av   landets kommuner, fylkeskommuner  som nå  sliter med  store  underskudd, og har store utfordringer med budsjettene hadde nok plata   de  vert noe annerledes.

Det er i all hovudsak det  private næringslivet  som står for verdiskapningen  i landet, og de som produserer varer og tjenester vi lever av i norge. Norge har eit av  verdens beste velferdsordninger, og  etterhvert fått ei nettverk av ulike trygderetter som var heilt utenkeleg  for bare  40-50 år når  sysselsettingen var langt høyere en idag.  Bra at vi  har eit økonomisk  sikkerhetsnett rundt oss nå ein kommer i en krise, men spørst om ikkje dette  sikkerhetsnettet er ifred å bli store huller i.   Norge har fått mange økonomiske flyktninger både inn, og ut av landet de senere årene, og  det er veldi bekymtingsfult. 

 

 

[Druid]

Acer skrev (3 minutter siden):

Dersom du satt som økonomisjef i en  av mange av   landets kommuner, fylkeskommuner  som nå  sliter med  store  underskudd, og har store utfordringer med budsjettene hadde nok plata   de  vert noe annerledes.

Kun hvis jeg var idiot.

Stort sett alle økonomisjefer, selv offentlig, VET de ansetter til minimumbemanning. De gjør det, fordi norsk arbeidsliv er optimalisert mot arbeidstakere med høyest mulig produktivitet. Det betyr at de vet at de som faller utenfor må finansieres. Og hver gang vi ansetter en medarbeider som ikke er 100 %, får vi en utgiftsfaktor. 

Så hvis du sitter med budsjettet og ikke forstår grunnlaget for utgiftene dine, kansje du ikke burde jobbe med økonomi på mennesker. 

 

Acer skrev (10 minutter siden):

Det er i all hovudsak det  private næringslivet  som står for verdiskapningen  i landet, og de som produserer varer og tjenester vi lever av i norge.

Det er en sannhet med modifikasjoner: næringslivet KAPITALISERER verdiskapningen: de gjør verdiskapningen om til en monitær verdi. Men det er bygd på Nasjonale verdier, som  200 mils økonomisk sone, forvaltningsreguleringer, mineralverdier og vannkraft. Og dette er verdier som kontinuerlig må pumpes tilbake til borgerene : en stat kan ikke tjene penger.

Vi har en generelt en unaturlig høy sysselsetting.  

[Gjest Acer]

Druid skrev (29 minutter siden):

Kun hvis jeg var idiot.

Stort sett alle økonomisjefer, selv offentlig, VET de ansetter til minimumbemanning. De gjør det, fordi norsk arbeidsliv er optimalisert mot arbeidstakere med høyest mulig produktivitet. Det betyr at de vet at de som faller utenfor må finansieres. Og hver gang vi ansetter en medarbeider som ikke er 100 %, får vi en utgiftsfaktor. 

Så hvis du sitter med budsjettet og ikke forstår grunnlaget for utgiftene dine, kansje du ikke burde jobbe med økonomi på mennesker. 

 

Det er en sannhet med modifikasjoner: næringslivet KAPITALISERER verdiskapningen: de gjør verdiskapningen om til en monitær verdi. Men det er bygd på Nasjonale verdier, som  200 mils økonomisk sone, forvaltningsreguleringer, mineralverdier og vannkraft. Og dette er verdier som kontinuerlig må pumpes tilbake til borgerene : en stat kan ikke tjene penger.

Vi har en generelt en unaturlig høy sysselsetting.  

Poenget er at  grunnsteinen til vår økte  velferd   er bygd opp rundt  vår   verdisskapningen, og  mange norske verft indusstribedrifter  er beresteinen  til at vi har verdens mest  moderne offhoreflåte, havbruknæring, møbelindustri,  hav-vindkraft. m.m. Norge har etterhvert fått så godt råd at vi  kan importere over 60 % av all maten vi  lever, og  Norge må bli mer sjølvforsynt på mat.  Vi lever i en uroleg verden  og skulle det oppstå  internasjonal matvarektise  som følge av klimaendringer, forurensning  er norge blandt de mest sårbare landene.. Den dagen 1 kg . poteter koster kr. 100, - på grunn  av matvaremangel ,må kanskje folk flest begynne å tenke annerledes.  

Private, og kommuner  har de siste 30 årene gradvis bygd opp sin velferd på lånte penger, og slik kan det selvsagt ikkje fortsette, og  både private, og politikerne må  begynne å tenke mer langsiktig på kva ein skal prioritere. Mange kommuner bruker m.a mange millioner på dyre vikartjenester, og konsulenthonorar,  og Norge har eit høyt byråkrati   .som koster,mye penger. 
 

[Druid]

Acer skrev (16 minutter siden):

Norge har etterhvert fått så godt råd at vi  kan importere over 60 % av all maten vi  lever, og  Norge må bli mer sjølvforsynt på mat.

Vi KAN ikke bli selvforsynt med mat. Det er ikke fysisk mulig. Vi kan øke med kansje 10 % ved hjelp av omfattende investeringer, men det er ikke biologisk grunnlag for selvforsyning, om vi ikke skal senke befolkningen med 50%. 

Men vi produserer store mengder av mat som kan brukes i handel med andre land. Det er fortsatt sårbart, men vi må fortå premissene for denne sårbarheten.

 

Acer skrev (22 minutter siden):

Mange kommuner bruker m.a mange millioner på dyre vikartjenester, og konsulenthonorar,  og Norge har eit høyt byråkrati   .som koster,mye penger. 

Dette har ingenting med velferd å gjøre; dette handler om hvordan vi forvalter samfunnet vårt.

At mange kommuner kunne vært lagt ned, er udiskutabelt, og kommer nok til å bli realitet. 

Men jeg tror ikke deregulering  nødvendigvis øker effektiviseringen av verdiskapningen : Det gir kansje noe høyere aktivitet, men ikke nødvendigvis høyere verdiskapning.  (Byråkrati er 100% knyttet til reguleringene i samfunnet. ) 

[Gjest Acer]

Druid skrev (3 timer siden):

Vi KAN ikke bli selvforsynt med mat. Det er ikke fysisk mulig. Vi kan øke med kansje 10 % ved hjelp av omfattende investeringer, men det er ikke biologisk grunnlag for selvforsyning, om vi ikke skal senke befolkningen med 50%. 

Men vi produserer store mengder av mat som kan brukes i handel med andre land. Det er fortsatt sårbart, men vi må fortå premissene for denne sårbarheten.

 

Dette har ingenting med velferd å gjøre; dette handler om hvordan vi forvalter samfunnet vårt.

At mange kommuner kunne vært lagt ned, er udiskutabelt, og kommer nok til å bli realitet. 

Men jeg tror ikke deregulering  nødvendigvis øker effektiviseringen av verdiskapningen : Det gir kansje noe høyere aktivitet, men ikke nødvendigvis høyere verdiskapning.  (Byråkrati er 100% knyttet til reguleringene i samfunnet. ) 

Selvsagt kan norge bli langt mer selvforsynt med mat, ettersom  mange gardsbruk / jordbruksarealer  som  blir  lagd ned hvert år  kunne vert nytta til matproduksjon, men her handler det om økonomi.  Skulle det bli matvarekrise, og  rasjonering av mat på butikkene blir det nok garantert nytt liv i mange nedlagde gardsbruk. 

Økt velferd forbinder ein med  nettverk av økonomiske  ytelser fra m.a. NAV, og ein kan gå på butikken å kjøpe maten ein lever av. Velferd  handler også om eit  velfungerende  helseforetak,  boligstandard , matriell velstand. og økonomisk trygghet.

Norge vil etterkvart stå overfor store utfordringer m.a. i forhold til den økende eldrebølgen, og forsvarsevnen, og  ledige hender til å  opprettholde det velferdsamfunnet  vi kjenner idag.  

Endret 25. juni 2024 av Acer