Vokst opp med streng mor, jeg har ingen selvtilitt

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en streng og kontrollerende alenemor som alltid fortalte meg hvordan jeg skulle gjøre ting. Hun sa alltid at jeg gjorde ting feil og tok derfor over, gjorde ting for meg og ga meg aldri muligheten til å gjøre ting selv. Dette kunne være alt fra å kutte en gulrot til større valg i livet. Slik har jeg vokst opp i 21 år. Jeg har prøvd å snakke med henne om dette, men alt jeg hører er «jeg har gjort mitt beste for å gi deg et godt liv, du er utakknemlig.» 

Fremdeles, den dag i dag, henger hun over meg. Hun kommer med små kommentarer hele tiden, og jeg er nå 21 år. Jeg har ingen selvtillit. Jeg må ha bekreftelse når det kommer til alle valg i livet mitt, alt fra små valg til store. Jeg har så lite selvtillit at det synes på meg. Folk som kjenner min mor sier at jeg må flytte og at jeg må slutte å «gjemme meg» bak henne. Men det er jo ikke så lett. Jeg føler meg så dum. Jeg vil ikke at alle jeg møter skal se på meg som den usikre jenta som er tilbaketrukken, sier at hun alltid tar feil, og ikke kan ta valg.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er desperat. Jeg kommer ingen vei i livet på grunn av dette. 

Min mor sier også til meg daglig:  «Du har ingen selvtilitt, du må jobbe med deg selv» Da kjenner jeg at det koker inni meg. 

Anonymkode: 6eb93...a98

[AnonymBruker]

Lat som til du klarer det! Lukk ørene for hva moren din sier, hun er en kontrollfreak. Har du jobb så flytter du. Ikke involver moren din i dine planer eller fremtidsutsikter. 

Eksponer deg selv for de situasjonene som gjør deg usikker, hver dag, det blir litt lettere for hver gang. Øv deg på å ha en rak holdning, øv på å presentere deg selv, hver dag! Ingen kan se på deg at du er usikker, så lat som at du har stor selvtillit  Kjøp deg nye klær, få deg ny frisyre, flytt langt vekk om du kan for en helt ny start, hvor ingen kjenner deg .

Anonymkode: 755bb...7b2

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en usunn relasjon. Jeg støtter det at du må flytte. Har du tatt vgs slik at du kan begynne å studere? I så fall er studentbolig en god start. Der er alt tilrettelagt og overgangen blir relativt myk. 
 

Jeg vil tro at folkehøyskole langt hjemmefra også kunne hjulpet deg mye. 

Husk at alt man gjør for første gang på egne ben kan føles skummelt. Men du klarer det, bare prøv. 
 

Lykke til.

Anonymkode: 8d90b...114

[AnonymBruker]

Høres ut som det er på tide at du begrenser kontakten med din mor til et minimum for noen år og klarer deg selv. Det er beste måten å vise din mor at du kan selv om hun har hakket på deg hele livet. Du skriver ingenting om du bor hjemme eller for deg selv, men dersom du bor hjemme er det et tegn på at du trenger å få tid til deg selv og ditt eget liv i det daglige uten innblanding. Flytt eller reis.

Min mor trodde at jeg ikke kunne noe som helst, gjett om hun holdt kjeft når hun fant ut at jeg kunne litt av hvert.

Anonymkode: 27051...168

[AnonymBruker]

Mine foreldre er gift, men min mor er en heks som din.

jeg er en forsiktig person, den litt stille i begynnelsen før en blir kjent

jeg har gått mye rundt på eggeskall

jeg har og vokst opp med vold, mot meg, mot far og bror.

hun slo pappa, han har tøffelheltstwnpel, og det er jo bare «morsomt» når menn lever i voldelige forhold.

mye psykisk vold, aldri fått høre at noe jeg gjør er bra, eller om jeg er pen. Full fornektelse når jeg ble større og gutter sa jeg var pen.

vi treffes ikke like ofte, bor 3 timer i fra, drar egentlig mest dit med barna pga pappa

Anonymkode: 2a41d...ae8