Kan det være jeg er deprimert? Bipolar.

[AnonymBruker]

Jeg er nylig diagnosert  med bipolar 2. Jeg er nå i en prossess for å bli "kjent" med meg selv på nytt og lære meg mine perioder. 
Jeg har vært ganske stabil i nå godt over 6 måneder, ikke vært tung til sinns og hatt energi. 
Nå føler jeg energien siger sakte ut av meg, jeg må hvile mer, er litt tung til sinns og sorgen etter å ha mistet mine foreldre er brått veldig tung. Alle følelsene er liksom forsterket og jeg gråter en god del, det er tungt å stå opp, tungt å legge seg, tungt å spise. 
 Jeg kartlegger humøret å ser at jeg er litt mørkere. Jeg bruker Lamictal, og trodde de skulle forebygge nedturer. 
Når jeg fikk diagnosen bipolar så endret liksom alt seg, det som nå var normale meg var en sykdom. Det jeg trodde var ekstra energi fordi jeg hadde klart å bli friskere fysisk, det var alts hypoman. Jeg har faktisk ikke skjønt at jeg var syk, ingen rundt meg heller. Likevel forklarte jo diagnosen en del for alle oss rundt og jeg begynte å gjøre alle tiltak for å holde meg stabil. 
Derfor blir jeg usikker, virker medisinene og dette er normalt for en normalt fungerende å få slike daler, eller er det mulig jeg nå er deprimert og Lamictalen ikke fungerer.

Dere som er bipolare kan dere beskrive hvordan dere skjønner at nå er jeg deprimert? Og er det normalt med variasjon selv når du er medisinert? 

Anonymkode: 52168...dc0

[AnonymBruker]

Dytter denne opp jeg  

Anonymkode: 52168...dc0

[AnonymBruker]

Jeg er ikke bipolar eller depressiv. Men du skriver at du har mistet dine foreldre ganske brått. Det tenker jeg er noe som de fleste ville blitt nedfor av og sannsynligvis fått en tung periode i etterkant.  Selv om du går på medisiner for å holde deg stabil, så vil jeg jo tro at du som alle andre vil reagere på livets ups and downs. Så jeg tenker at du har en helt normal reaksjon på noe trist som har skjedd. Selv om jeg er 40+ så hadde jeg følt meg ganske hjelpesløs og nedfor om jeg mistet foreldrene mine brått.

Men dersom du er usikker på om det er sykdommen eller bare en normal reaksjon på det du har opplevd så kan det være lurt å ta en samtale med fastlegen.

Anonymkode: 02b85...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er ikke bipolar eller depressiv. Men du skriver at du har mistet dine foreldre ganske brått. Det tenker jeg er noe som de fleste ville blitt nedfor av og sannsynligvis fått en tung periode i etterkant.  Selv om du går på medisiner for å holde deg stabil, så vil jeg jo tro at du som alle andre vil reagere på livets ups and downs. Så jeg tenker at du har en helt normal reaksjon på noe trist som har skjedd. Selv om jeg er 40+ så hadde jeg følt meg ganske hjelpesløs og nedfor om jeg mistet foreldrene mine brått.

Men dersom du er usikker på om det er sykdommen eller bare en normal reaksjon på det du har opplevd så kan det være lurt å ta en samtale med fastlegen.

Anonymkode: 02b85...e50

Det er over et år siden og sorgen er der så klart enda, men de tunge sorg følelsene blir sterkere når alt annet også går nedover. Jeg kan ikke si hva som kommer først. 
Før legebesøk må jeg finne ut av hva som er normalt eller ikke for meg, og ja det kan jo være sorgen som går i bølger. Når de satt denne diagnosen på meg mistet jeg litt fotfeste og må begynne på nytt. Er vanvittig forvirra rett og slett, legen min er veldig opptatt av denne sykdommen. Han legger liksom alt på den, er jeg glad så er jeg hypoman osv. Så unngår han litt til  
 

 

Anonymkode: 52168...dc0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i dette. Har bp2 og bruker selv lamictal. Jeg har heller ikke hatt diagnosen så lenge, men jeg har vært deprimert. Det skjedde tilsvarende som med deg. Men ved å følge min handlingsplan for depresjon og å ta medisin hver dag, kom jeg raskere ut av den enn tidligere. Den opplevdes også noe av det mildeste jeg har hatt innen depresjon.

Jeg opplever at depresjonen er verre på starten av dagen og nærmest letter om kvelden. For så å være vanskelig igjen morgenen etter.

Har du satt opp handlingsplan for depresjon, hypomani og blandet tilstand? Følger du anbefalinger om fast dagsrytme og lignende?

Følg også med på om depresjonen og hypomanier kommer på ca samme tid på året. 

Anonymkode: 60cb1...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i dette. Har bp2 og bruker selv lamictal. Jeg har heller ikke hatt diagnosen så lenge, men jeg har vært deprimert. Det skjedde tilsvarende som med deg. Men ved å følge min handlingsplan for depresjon og å ta medisin hver dag, kom jeg raskere ut av den enn tidligere. Den opplevdes også noe av det mildeste jeg har hatt innen depresjon.

Jeg opplever at depresjonen er verre på starten av dagen og nærmest letter om kvelden. For så å være vanskelig igjen morgenen etter.

Har du satt opp handlingsplan for depresjon, hypomani og blandet tilstand? Følger du anbefalinger om fast dagsrytme og lignende?

Følg også med på om depresjonen og hypomanier kommer på ca samme tid på året. 

Anonymkode: 60cb1...27e

Ja, vet du når du sier det så er jeg også lettere til sinns på ettermiddag/kveld. Tung når jeg våkner, og det blir litt lysere utover. 
Jeg tar lamictalen da jeg skal, prøver å holde døgnrytmen. Har syntes det har vært vanskelig den siste tiden også. (Henger nok sammen) 

Men vi har ikke lagt en plan egentlig for når de var ferdig utredet så var det liksom opp til fastlegen igjen. Jeg vet da at det kreves litt av meg for å komme tilbake, jeg må trene, sove, spise, til samme tider. Gjennomføre alle mine rutiner, og jeg har klart det så fint nå de siste 6 månedene så plutselig sklei det ut. 
Jeg tror også at jeg har mine oppturene og nedturer på ca sammetid, alltid fått økt energi på våren og behov for mindre søvn. Dette trodde også psykologen på dps at jeg har litt "faste" perioder. I år derimot så har jeg gjort alt "rett" så jeg kom ikke dit på våren. Jeg var bare frisk og vanlig. Sov som vanlig og alle rutinene var på plass. 
Nå er jeg vanvittig trøtt hele dagen, døgnrytmen er ikke bra og energien er ekstremt lav. Det er nok depresjon dette, jeg må ta meg i nakken å sette igang igjen.

Synes det er tungt å aldri kunne skeie ut skikkelig og følge alt slavisk. Jeg er egentlig en person som elsker natten, og sover gjerne bort formiddager. Det er nå lenge siden jeg har gjort, men vet sommeren kan bli vanskelig🙈

Takk som tok deg tid til å svare meg og skjønner samtidig hvorfor jeg er litt i villrede  

Anonymkode: 52168...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, vet du når du sier det så er jeg også lettere til sinns på ettermiddag/kveld. Tung når jeg våkner, og det blir litt lysere utover. 
Jeg tar lamictalen da jeg skal, prøver å holde døgnrytmen. Har syntes det har vært vanskelig den siste tiden også. (Henger nok sammen) 

Men vi har ikke lagt en plan egentlig for når de var ferdig utredet så var det liksom opp til fastlegen igjen. Jeg vet da at det kreves litt av meg for å komme tilbake, jeg må trene, sove, spise, til samme tider. Gjennomføre alle mine rutiner, og jeg har klart det så fint nå de siste 6 månedene så plutselig sklei det ut. 
Jeg tror også at jeg har mine oppturene og nedturer på ca sammetid, alltid fått økt energi på våren og behov for mindre søvn. Dette trodde også psykologen på dps at jeg har litt "faste" perioder. I år derimot så har jeg gjort alt "rett" så jeg kom ikke dit på våren. Jeg var bare frisk og vanlig. Sov som vanlig og alle rutinene var på plass. 
Nå er jeg vanvittig trøtt hele dagen, døgnrytmen er ikke bra og energien er ekstremt lav. Det er nok depresjon dette, jeg må ta meg i nakken å sette igang igjen.

Synes det er tungt å aldri kunne skeie ut skikkelig og følge alt slavisk. Jeg er egentlig en person som elsker natten, og sover gjerne bort formiddager. Det er nå lenge siden jeg har gjort, men vet sommeren kan bli vanskelig🙈

Takk som tok deg tid til å svare meg og skjønner samtidig hvorfor jeg er litt i villrede  

Anonymkode: 52168...dc0

Fikk du ikke behandling etter ferdig utredning????

Hvis ikke MÅ (BØR) du få det. Det er jo isåfall krise. Jeg hadde klikka om de hadde vært "ferdig" med meg etter utredning. Forhør deg gjerne med bipolarforeningen også. Der er det gode råd om å leve med bipolar. Men anbefaler deg å få behandling og en plan, for dette kommer igjen og igjen og igjen - selv om man er medisinert!

Lykke til!

Anonymkode: 60cb1...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Fikk du ikke behandling etter ferdig utredning????

Hvis ikke MÅ (BØR) du få det. Det er jo isåfall krise. Jeg hadde klikka om de hadde vært "ferdig" med meg etter utredning. Forhør deg gjerne med bipolarforeningen også. Der er det gode råd om å leve med bipolar. Men anbefaler deg å få behandling og en plan, for dette kommer igjen og igjen og igjen - selv om man er medisinert!

Lykke til!

Anonymkode: 60cb1...27e

Jeg fikk diagnosen etter en del runder på dps, så ble jeg sendt til psykiater som satt meg på lamictal. Så gikk jeg der 2 hver uke og 1 gang i måneden til psykolog mens jeg trapper opp. Når jeg var ferdig trappet opp ble jeg sendt videre til fastlegen. Han synes jeg er slitsom, er jeg glad er jeg hypoman, er jeg sliten er jeg deprimert. Jeg er liksom aldr "normal" for han.
Jeg fikk med meg en perm sånn at jeg skulle lese meg opp på sykdommen, og de fikk mer inn i rutinene. 
Hva jeg skal gjøre når det går opp og ned har jeg ikke fått, bare det at får det veldig dårlig tar det ca 3 måneder til du kommer inn. 
Jeg har jo alltid "klart" meg så tenkte ikke mer enn jaja, det skal jeg håndtere selv🙈

Jeg fører slik humørdagbok, og fører også inn rutinene slik at jeg ikke glemmer. Dette har jeg ikke klart å følge opp siste ukene. Så det er nok en depresjon jeg har. Ser huset står litt på hode også, setter på en klesvask den blir ikke hengt opp. Tøy blir ikke brettet, jeg lager ikke middag og jeg har faktisk shoppe litt mer enn vanlig når jeg tenker etter🥴

Så her må jeg sette igang med tankene å si til meg selv at det er sykdommen, det er ikke du så jeg må reise meg igjen.
Det vil vel alltid være opp og nedturer resten av livet. Hadde håpet jeg kunne være stabilt, er så slitsomt dette🥺  

Anonymkode: 52168...dc0

[AnonymBruker]

Jeg har blitt et kjedelig menneske som ikke bryr meg om noe på Lamictal. Jeg er flat. 

Kanskje dosen er feil? Kanskje du skal prøve en annen medisin? 

Anonymkode: 9bced...7f4