Hun gjør alt for høyere bidrag

[Floja Felíz]

Min samboer har en datter fra et tidligere forhold, og betaler bidrag.

Problemet er at eksen hans gjør alt i sin makt, inkludert å nekte ham samvær med datteren for å få mer i bidrag. Han vil ha 50% ,men hun prøver nå å få samværet ned i mindre enn 9 dager i måneden slik at hun får mer penger, men dette går samboeren min selvfølgelig ikke med på. Hun sier at hvis hun ikke får mer i bidrag, så flytter hun. Dette har hun gjort en gang før, men kom tilbake etter et halvt år da hun skjønte at hun måtte betale reiseutgifter.

Han har funnet seg i veldig mye for å unngå konflikter, men nå må det være nok! Nå som hun vet at vi er samboere har hun også sagt at han må betale mer siden jeg også har jobb...

Denne eksen hans jobber ikke, og har nektet å ta jobbene som Aetat tilbyr henne flere ganger. Hun lever på bidragene fra to ulike fedre og tyner dem så mye hun kan. (mer bidtrag, mindre samvær) Sist vi traff sønnen hennes (8år) sa han: "nå er det jammen bra at mamma har truffet *** (ny kjæreste), for nå er hun blakk!" Er det bare jeg som synes at dette er sjokkerende?

Hun har også gått til trygdekontoret og påstått at samboeren min ikke har så mye samvær som de har avtale om, slik at vi måtte til å bevise hvor mye vi har hatt henne. (samle vitner osv.) Hun ga seg på det til slutt da vi fikk en advokat til å ringe henne, og gikk til trygdekontoret og innrømte at hun hadde løget. Utrolig nok får dette ingen konsekvenser for henne.

Jeg orker rett og slett ikke å fortsette å se på at samboeren min og datteren hans utsettes for dette hele tiden. Det er jo ungen det går ut over, og det blir jo til tider en stor belastning for forholdet vårt også.

Så mye som har skjedd her lurer jeg på om fedre i det hele tatt har noen rettigheter... Hva skal vi gjøre?? :icon_question:

[Gjest Gjesta]

Har de vært til megling? Har de noen skriftlig samværsavtale? Hvem er det som fastsetter bidraget?

[Gjest Ego-solo]

Som jeg har skrevet i en annen tråd, så har fedre i Norge ingen rettigheter. Det er derfor jeg ikke bor i Norge.

[Floja Felíz]

Har de vært til megling? Har de noen skriftlig samværsavtale? Hvem er det som fastsetter bidraget?

←

De har vært til megling på familievernkontoret flere ganger, men hun har nektet å godta noen avtale der han får avtalefestet samvær. Til slutt fikk han det, men da flytte hun for å gjøre alt vanskelig, og nå som avtalen skal fornyes vil hun ikke samarbeide -igjen. Hun godtar ingenting over 9 dager i måneden, evt. at han sier seg villig til å betale henne for mer samvær. (les: UTPRESSING!) Jeg skjønner ikke at dette går an, men det er tydeligvis ingen krav som stilles til mødre i slike tilfeller og heller ingen som arbeider for BARNET, og ikke foreldrene. Hun kan jo tydeligvis gjøre akkurat som hun vil.

Vi vil jo barnets beste, men ønsker jo selvfølgelig ikke å underholde moren. Har ikke økonomi til det heller, siden vi er i etableringsfasen og ikke har så mye å rutte med.

[Gjest Gjest]

Dessverre er det slik at samværsforelder(far) i stor grad lever på bostedsforelders(mor) nåde.

I en ideell situasjon vil ikke dette være noe probelm da begge er opptatt av barnets beste.

I den virkelige verden kan det få absurde utslag som de du nevner - man føler seg rettsløs og er i stor grad underlagt den andre foreldrens "nykker".

[Gjest Tyr]

Dette er et klassisk tilfelle der likestillingen henger etter.

I slike tilfeller blir mor blir favorisert, nesten uten unntak,

og kan nesten diktere utfallet. Og slik reglene er i dag

lønner det seg for mor å sørge for at far har minst mulig

sammvær med felles barn.

Det triste er at det ikke er ser ut til regelendring

kommer. Tror at det råder en oppfatning at det bare er mor

som egner seg som forelder.

[Gjest vsn]

Det går ikke an. Barnebidrag er ikke mange kronene i mnd. Mor kan ikke "leve på" barnebidrag. Så det der høres helt tullete ut. Jeg burde vite det, da jeg er både BM og BP.

Begge foreldrenes inntekt skal telle med når bidrag fastsettes. Hvis mor ikke har inntekt, skal far betale mer i bidrag. Men mor kan ikke sitte på ræva hjemme å "håve inn" bidrag. Det går ikke. Hun må ha en grunn til å være hjemme. Er noen av ungene hennes under 3 år? Hvis ikke, så klager dere i bidragssøknaden på at mor ikke benytter seg av sin inntektsevne. Bidraget må derfor beregnes utfra hva hun kunne ha tjent, ikke at hun har 0 i inntekt. Og etter hvor mye samvær far har.

Har han over 9 netter i mnd, så skal han ha samværsfradrag deretter. Når man beregner samværsklasse må man legge sammen alt samvær over to år og så finne ut hvor mye ca det blir i mnd. Dette pga at BP har jo annenhver jul, påske, noen uker om sommeren etc. Personlig synes jeg samværsfradraget BP får er altfor høyt, men det er nå bare min mening da.

[Ego-Solo]

Alt er fint i teorien. Men så kommer trusselen da: "Hold munn mann, eller jeg saboterer samværsretten helt." Det kan man uten videre gjøre i Norge.

[Gjest Gjest]

Dersom det foreligger en skriftlig avtale, er det denne som gjelder innen en ny en blir laget, enten frivillig eller gjennom en dom i rettsapparatet.

Hva din inntekt er, betyr intet for hans bidrag.

Mitt råd er at dere prøver å fokusere på samværet og være så positive dere kan være til det. Og trøste dere med at en dag er bidraget historie, og moren må seile sin egen sjø.

At hun ikke forstår at hun ikke kan leve på en eks, er jo noe som vil ramme henne hardt når den dagen opprinner.

[Gjest vsn]

Alt er fint i teorien. Men så kommer trusselen da: "Hold munn mann, eller jeg saboterer samværsretten helt." Det kan man uten videre gjøre i Norge.

←

Det kan man ikke. Fedre kan få hovedomsorgen får ungen(e). Spesielt hvis mor saboterer. Og det skulle bare mangle. Unger bør ha kontakt med begge foreldrene.

[Ego-Solo]

Det kan man ikke. Fedre kan få hovedomsorgen får ungen(e). Spesielt hvis mor saboterer. Og det skulle bare mangle. Unger bør ha kontakt med begge foreldrene.

←

Det skjer nesten kun i drømmeverden. Realiteten er en ganske annen. Du kan telle på en hånd de fedre som har vunnet frem i dette, og i titusenvis med fedre som ikke har det.

[Gjest vsn]

Det er vel ikke så mange fedre som har giddet å prøve da?

Men jeg vet da at det finnes galninger av begge kjønn....

Trøsten får være at ungene blir jo store en gang og skjønner ting. Hvis mor har hindret samvær med far slår det tilbake på henne selv når ungene blir store. Men jeg trodde virkelig at det var mye lettere for fedre å vinne frem i rettssystemet idag?! Er jeg helt på bærtur??

[Ego-Solo]

Jeg vil ikke kalle det bærtur, for det er ikke dette man lærer i skolen og det er ikke dette det snakkes om utenfor kretsen av de som har kjempet og kjemper. Det er 3000 nye norske barn som mister kontakten med sin far hvert år. Jeg kom til å skrive 2000 i går, men sjekket det opp. Det er 3000.

Det er liten trøst å hente i at barnet blir eldre. Slik samværsnekting er oftest ledsaget av PAS - Parental Alienation Syndrome (Foreldrefiendtliggjøringssyndromet), så det blir sjelden til noe senere, heller. Trist men fakta.

Og jeg kan love deg at det er mange fedre som har prøvd, og de fleste har bukket under og er ikke i stand til å skrive om det etterpå.

[Gjest Gjest]

I rettsavgjørelser om "barnefordeling" i dag er det omtrent 50/50 om det er mor eller far som ender opp med hovedomsorgen.

En samværsforelder kan - når som helst - forsvinne ut av barnets liv. Dette får ingen konsekvenser for vedkommendes rettigheter. Når/hvis h*n finner ut at h*n vil ha samvær igjen, ja da må barnet bare sendes avgårde.

Grunnen til at barn mister kontakten med sin far er IKKE hovedsakelig pga. sabotasje fra mor. Det er minst like ofte pga at far ikke gidder. Og nei, det er heller ikke mors skyld (selv om jeg vet at enkelte organisasjoner som visstnok jobber for barns rettigheter, hevder det).

Til trådstarter: din mann får stevne barnets mor for retten da, i steden for å sitte på ræva å klage. Da BLIR det en avtale, okke som. Da kan far også gå til namsretten og få ilagt mor bøter dersom hun bryter avatalen. Og namsretten dømmer slik at det blir bøter og de blir innkrevd.

og som vsn sier, man kan faktisk ikke "leve av" bidraget.

[Gjest vsn]

Ok, jeg har visst ikke så god greie på det. Men jeg skjønner ikke at folk kan være sånn. Det er kjempeslitsomt å være alene med unger. Man bør jo bare være glad til når faren vil ha samvær (for ikke alle vil det).

[Floja Felíz]

Til trådstarter: din mann får stevne barnets mor for retten da, i steden for å sitte på ræva å klage.

←

Ja kom gjerne med råd, men hvis du hadde lest innlegget mitt så hadde du skjønt at han ikke "sitter på ræva og klager". Unødvendig kommentar.

Vi vet jo selvfølgelig at vi kan gå til retten og håpe at vi vinner frem der, men vi håper i det lengste at det kan finnes andre løsninger som ikke innebærer en rettssak som både er dyr og ikke minst vil bli en belastning for barnet. Moren kommer jo ikke akkurat til å ta det pent, for å si det sånn...

[Gjest vsn]

Ungen trenger da ikke få vite om rettsaken. Det er dårlig argumentasjon for å finne seg i drittoppførsel fra mor. Nei, sett hardt mot hardt hvis det ikke nytter å bli enige med dama. Og når hun lyver om samvær for å få noen få kroner mer i bidrag, så heller det vel mot rettsak istedetfor samarbeid.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes det høres ut som et typisk tilfelle der man får høre bare en side av saken. Kanskje mor har helt andre grunner for å ikke ønske mer samvær enn det som kommer frem?

Og spesielt siden det faktisk er fars nye samboer som uttaler seg.

Jeg vet med sikkerhet at en av mitt barns fars` ekser kunne skrevet omtrent det samme, for hun snakket aldri med meg. Jeg vet godt at jeg ble fremstilt som heks, og så lenge man bare sitter med en versjon er det lett å akseptere denne.

[ellapille]

Hvis søknadene om bidrag blir brukt til sjikanering,så må hun passe seg,da kan hun drite på leggen sjøl.

Jeg var i en omvendt sak endel ganger der far søkte om nedsettelse ørten ganger gjennom noen år,og etter de nye reglene så må man jo ut med 750,- kr hver for å få saken opp.

I mitt tillfelle så slapp jeg det,fordi far brukte dette bare for å sjikanere meg,og da ble han sittede igjen med regningene alene uten endret bidrag.

En som ikke bryr seg noe serlig har ikke problemer med å risikere litt mer gjeld på nakken i håp om å nå en spes person.

Men her dreit han som sagt på leggen.

[Gjest metteflette i.i]

Kjenner jeg ble ganske rød i toppen her, jeg sliter med å få far til å ha samvær.

Mine råd er:

- Få ALL kommunikasjon, avtaler osv skriftlig! Ikke avtal eller godta noe som helst muntlig.

- Gå til sak! Kontakt namsmann, fylkesmann, advokat osv. Saboterer mor dette for barnet på grunn av handling, så gå for daglig omsorg.

- Ikke snakk dritt til barnet eller i barnets nærvær om mor.

Jeg har gjort samme feilen som dere til å begynne med, var "snill" for barnets skyld, kom ingen vei med det. Kommer ingen vei nå med det skriftlige heller, men jeg har en mappe full med brev og brutte avtaler, som jeg kan legge frem den dagen barnet mitt spør om hvorfor ting er som de er. Da kan jeg med hånden på hjertet si: Jeg gjorde alt i min makt!

LYKKE til!!!