Hvordan reagerer din partner om du er i dårlig humør/har en dårlig dag? Eller om det er dårlig stemning dere i mellom?

[AnonymBruker]

Jeg svinger mer enn han, men han kan også ha sine downs.

Vi snakker godt om det.

Det er ikke fair at en partner hele tiden skal tilpasse seg ditt humør. Så jeg er ganske bevisst på å ikke ta det ut på han om noe annet er problemet, og å kommunisere at jeg har en dårlig dag og trenger alenetid. Eller si rett ut at i dag trenger jeg han som samtalepartner og til støtte. Da er han fantastisk, og er der for meg på alle måter. 

Anonymkode: 4a0d8...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg får vel en viss følelse av at å spørre deg «om det går bra», kan være som å åpne Pandoras eske? Ikke mange menn som orker det i lengden.

Anonymkode: 78a35...a1d

Ehm, nei. Jeg vil ikke være til bry og opplever at samboer har liten tålmodighet til å høre på meg, så om jeg på eget initiativ forteller, gjør jeg det ganske kort - noe det automatisk blir også, siden han omtrent ikke gir noen respons.

Anonymkode: 151e2...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg svinger mer enn han, men han kan også ha sine downs.

Vi snakker godt om det.

Det er ikke fair at en partner hele tiden skal tilpasse seg ditt humør. Så jeg er ganske bevisst på å ikke ta det ut på han om noe annet er problemet, og å kommunisere at jeg har en dårlig dag og trenger alenetid. Eller si rett ut at i dag trenger jeg han som samtalepartner og til støtte. Da er han fantastisk, og er der for meg på alle måter. 

Anonymkode: 4a0d8...b1e

Det er for så vidt greit, men når det er som å snakke til en vegg og det er så tydelig at han egentlig ikke er interessert i å snakke, er det ikke så gøy å ta initiativ til det heller.

Anonymkode: 151e2...7ea

[AnonymBruker]

Min mann leser meg som en åpen bok, og vet alltid hva jeg trenger. Vi snakker om det, jeg får gråte om jeg trenger det og han har verdens beste favn. Jeg har aldri opplevd slik kjærlighet, trygghet, åpenhet og tillit. Dette går begge veier, har han slike dager er jeg den som støtter og trøster, og det beste for han da er å ligge på brystet mitt mens jeg stryker på han.

Anonymkode: 3a6a8...96e

[AnonymBruker]

Jeg er nok som mannen din og mannen min som deg. Han kan våkne rett som det er i dårlig humør. Det er ikke nødvendigvis noe nytt som har skjedd den dagen.

Det er utrolig slitsomt å leve med «moody» partnere. Jeg tenker ofte at han er lite takknemlig for alt han har. Og takknemlighet er selve nøkkelen til et godt liv, slik jeg ser det. Når han nok en gang begynner å gnåle opplever jeg det som at han synes alt er dritt, og jeg synes han har konstant høye forventninger til alt. I verste fall tenker jeg at jeg skulle valgt meg en partner som var mer takknemlig for alt jeg gjør for ham. 

Vi snakker som regel om det som plager ham, men det er fordi jeg ikke har noe valg. Han fotfølger meg rundt leiligheten til jeg setter meg ned og hører på ham. Han liker ikke stedet vi bor (vi skal flytte i høst, det er allerede bestemt), han er bekymret rundt jobb og penger (han er selvstendig næringsdrivende og nekter selv å ta fast jobb), eller noe annet som ikke er min feil eller som han selv nekter å ta grep ved. Han er veldig utadvendt, prater høyt og mye og blir veldig intens. I ytterste konsekvens tar jeg med meg barnet og går ut i to timer og blokkerer ham på tlf. Når jeg kommer hjem har han skjerpet seg.

Hvis du selv anerkjenner at noen av dine humørsvingninger er nettopp det - ikke relle problemer - så mener jeg faktisk du må ta tak i det selv. Dersom du trenger noe fra ham, så kommuniser direkte hva det er du trenger.

Ja partnere skal støtte hverandre, men i et langt liv er det langt større problemer som vil være stormen dere står i - sykdom, arbeidsledighet, infertilitet, bekymringer rundt barna, foreldre som blir gamle og dør. Livet er tøft nok, ikke gjør det tøffere.

Anonymkode: 2dba1...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er for så vidt greit, men når det er som å snakke til en vegg og det er så tydelig at han egentlig ikke er interessert i å snakke, er det ikke så gøy å ta initiativ til det heller.

Anonymkode: 151e2...7ea

Men da forstår jeg ikke hvorfor man orker forholdet?

Dette vil jo gå rett til helvete med barn, da kan jeg love deg det er mye man må snakke åpent og godt om. 

Anonymkode: 4a0d8...b1e

[Gjest Solanum]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sånn jeg skulle ønske min var…

Ser han selv når noe plager deg, eller sier du selv at du trenger å snakke?

Anonymkode: 151e2...7ea

Han ser det. Han vet at jeg ikke har det 100% før jeg vet det selv noen ganger. Jeg tror nok ikke han er så veldig engasjert i mine problemstillinger og han synes nok jeg lager problemer ut av ingenting. Men han stiller opp for det og gjør det han kan for at jeg skal bli glad igjen. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men da forstår jeg ikke hvorfor man orker forholdet?

Dette vil jo gå rett til helvete med barn, da kan jeg love deg det er mye man må snakke åpent og godt om. 

Anonymkode: 4a0d8...b1e

Jeg tror bare ikke han er så glad i å «snakke for å snakke». Hvertfall ikke om følelser.

Når det gjelder barn, foretrekker han nok å ta det som måtte dukke opp på sparket. Orker ikke snakke om ting vi enda ikke står ovenfor.

Anonymkode: 151e2...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tror bare ikke han er så glad i å «snakke for å snakke». Hvertfall ikke om følelser.

Når det gjelder barn, foretrekker han nok å ta det som måtte dukke opp på sparket. Orker ikke snakke om ting vi enda ikke står ovenfor.

Anonymkode: 151e2...7ea

Ikke enda står oppe i?

Han vil jo ikke snakke om dagen i dag en gang? 

Anonymkode: 4a0d8...b1e

[AnonymBruker]

Det går ikke i lengden å underholde hvert følelsesutbrudd. Er han sånn når noe trist faktisk skjer deg så er det et problem. 

Anonymkode: 15ce9...16e

[blåbærpai]

Vi er begge empater. Og kan ha det med å bli smitta av humøret til den andre. Han er nok bedre på å tåle at jeg har en dårlig dag. Samtidig er han veldig god til å ordne opp i det før en av oss skal ut av hus. Sist tilfelle kjørte han irritert avsted når jeg hadde forårsaket dårlig stemning (jeg stressa og lei av «det tredje skiftet»-bagateller og mas fra kidsa; mens han skulle ut på hygge, teit av meg, men ting hopa seg opp) men snudde bilen nedi gata og kom tilbake og gav oss begge muligheten til å si unnskyld for teit oppførsel, en god klem og en ordentlig avskjed for dagen. Han er myyye bedre enn meg der. Jeg har en lei tendens til å bli kald og sone helt ut. Han er rett frem med det som irriterer. Jeg kan stenge det inne.
 

Hvis ting plager oss uavhengig av hverandre er vi begge flink til å lytte og bry oss. Selv når vi har hørt det ørten ganger før. 

[KnekkeBørre]

Er'e dårlig stemning, så er'e dårlig stemning. 

Jeg pleier å dra en klein dans. Det hjelper ikke det grann på stemningen, men personlig så føler jeg meg bedre etterpå.

[Gjest Solanum]

KnekkeBørre skrev (3 minutter siden):

Er'e dårlig stemning, så er'e dårlig stemning. 

Jeg pleier å dra en klein dans. Det hjelper ikke det grann på stemningen, men personlig så føler jeg meg bedre etterpå.

Hehe, det går også an.

[KnekkeBørre]

Solanum skrev (1 minutt siden):

Hehe, det går også an.

[Gjest Solanum]

KnekkeBørre skrev (Akkurat nå):

Ler meg ihjel! 

Men du har rett. Det har vel hendt at min mann har tatt en dans når jeg pms-griner. Det fungerer jo. 

[Jdz]

Vi prøver å støtte hverandre og trekke hverandre opp. Hvis de ikke funker, er det som regel best å gi den andre «space» og gå en tur eller lignende. Vi er ganske like på hva som funker/ikke funker.

[AnonymBruker]

Vi går ut en tur, og snakker sammen etterpå. Jeg tar hensyn og bryr megom hans følelser. Vet at jeg får spænk hvis jeg sutrer for lenge eller ikke er lydhør eller ferdig med mine oppgaver/ prosjekt. Men ris er ikke straff for meg, så det hender han straffer meg på mer effektiv måte

Anonymkode: dd91b...900

[AnonymBruker]

blåbærpai skrev (16 minutter siden):

Vi er begge empater. Og kan ha det med å bli smitta av humøret til den andre. Han er nok bedre på å tåle at jeg har en dårlig dag. Samtidig er han veldig god til å ordne opp i det før en av oss skal ut av hus. Sist tilfelle kjørte han irritert avsted når jeg hadde forårsaket dårlig stemning (jeg stressa og lei av «det tredje skiftet»-bagateller og mas fra kidsa; mens han skulle ut på hygge, teit av meg, men ting hopa seg opp) men snudde bilen nedi gata og kom tilbake og gav oss begge muligheten til å si unnskyld for teit oppførsel, en god klem og en ordentlig avskjed for dagen. Han er myyye bedre enn meg der. Jeg har en lei tendens til å bli kald og sone helt ut. Han er rett frem med det som irriterer. Jeg kan stenge det inne.
 

Hvis ting plager oss uavhengig av hverandre er vi begge flink til å lytte og bry oss. Selv når vi har hørt det ørten ganger før. 

Jeg har litt samme tendensene som deg, og samboer utfyller meg ikke akkurat 😅 synes dette er litt trist, da jeg virkelig kunne trengt en som var motsatt.

Anonymkode: 151e2...7ea

[KnekkeBørre]

Solanum skrev (1 minutt siden):

Ler meg ihjel! 

Men du har rett. Det har vel hendt at min mann har tatt en dans når jeg pms-griner. Det fungerer jo. 

Uforutsigbare emosjonelle utbrudd er vanskelige å takle. Det beste er reagere så uforutsigbart som mulig tilbake. 

Jeg forstår at du ønsker medfølelse når du har det vanskelig, men her i gården er det bare vietnamesiske karaoke-hits og andre merkelige greier å hente.

Men all respekt til både din mann og din lumske PMS. 

Guds fred, og Allahs heftige moves ❤️

[AnonymBruker]

Min partner merker ofte før meg selv om ikke alt er som det skal. (Selv om vi kun har vært sammen i 1,5 år). Han spør da hvordan jeg føler meg? Om det er noe som plager meg. 
Faktisk så spør han hver eneste dag hvordan jeg har sovet, hvordan jeg føler meg og hvordan dagen min har vært.

Anonymkode: d8607...071