Hvordan reagerer din partner om du er i dårlig humør/har en dårlig dag? Eller om det er dårlig stemning dere i mellom?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er normalt, men jeg har visst mye mer å være misfornøyd med i forholdet enn min samboer, og er generelt litt mer opp og ned i følelsesregisteret enn han. Han er mer stabil (jeg har aldri sett han skikkelig lei seg), mens jeg kan ha litt dårlige dager innimellom, tenke mye og rett og slett ha det litt vanskelig.

Det jeg lurer på, er om det er normalt at samboer da ignorerer dette totalt når det skjer? Spør aldri om det går bra med meg, anerkjenner aldri at han ser at jeg har det vanskelig, gir meg aldri en klem for å prøve og få meg til å føle meg bedre..

Er dette normalt? Han har innrømmet at han ser når noe plager meg, men velger å la det «gå seg til» av seg selv.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men nå har dette skjedd så mange ganger over så lang tid, og jeg har prøvd å åpne meg og fortelle hva som skjer med meg, at jeg gjerne ønsker å føle meg sett osv, uten at dette skjer, og det resulterer i at det blir så rar og ubehagelig stemning mellom oss.

Det samme skjer om jeg tar opp noe som plager meg i forholdet.. jeg opplever ikke å bli møtt, og det blir den samme ubehagelige stemningen fordi han velger å la det «gå seg til», fremfor å faktisk snakke med meg.

Dette gjør at jeg føler meg så lite sett og lite viktig i forholdet. Da er det denne rare, kleine, ubehagelige stemningen jeg seriøst føler meg kvalt av - i tillegg til det som plager meg i utgangspunktet.

Er dette vanlig i parforhold? 

Anonymkode: 151e2...7ea

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv..

Anonymkode: 7d86c...97f

[AnonymBruker]

Jeg er direkte av meg og heldigvis er min samboer det også. 
 

Vi har blitt enige at ingen av oss er noen tankelesere, og at vi begge må få ting inn med skjeer. 
 

Er jeg moody en dag så sier jeg fra. Da sier jeg også fra hva jeg forventer av han når jeg er det. Enten at jeg vil være i fred eller trenger trøst. Så enkelt er det. 
 

Anonymkode: f4b2f...f59

[AnonymBruker]

Min gjør også det. Han mener det å late som ingenting skal bidra til at jeg slutter å være i dårlig humør.

Anonymkode: cb1c1...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er direkte av meg og heldigvis er min samboer det også. 
 

Vi har blitt enige at ingen av oss er noen tankelesere, og at vi begge må få ting inn med skjeer. 
 

Er jeg moody en dag så sier jeg fra. Da sier jeg også fra hva jeg forventer av han når jeg er det. Enten at jeg vil være i fred eller trenger trøst. Så enkelt er det. 
 

Anonymkode: f4b2f...f59

Men hva om du tar opp noe som plager deg i forholdet? Er han avvisende da? 

Anonymkode: 151e2...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Som om jeg skulle skrevet det selv..

Anonymkode: 7d86c...97f

Jeg klarer ikke å skjønne at det skal være slik. Synes den dårlige stemningen som ligger i luften er helt grusom.

Anonymkode: 151e2...7ea

[AnonymBruker]

Samme her, men vi har kommunisert dette. Han gjør sånn som han vil bli behandlet, altså at han trenger rom og tid til å komme i bedre humør av seg selv. Så derfor var det akkurat det han ga meg. Så vi er bare enige i at hvis jeg trenger nærhet, eller snakke ut om noe så bare sier jeg det rett ut, så er han der for meg på flekken. Ingen er tankelesere.

Anonymkode: 0f061...4f6

[AnonymBruker]

Si hva du trenger. For meg er det en klem.

Anonymkode: 8cd17...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samme her, men vi har kommunisert dette. Han gjør sånn som han vil bli behandlet, altså at han trenger rom og tid til å komme i bedre humør av seg selv. Så derfor var det akkurat det han ga meg. Så vi er bare enige i at hvis jeg trenger nærhet, eller snakke ut om noe så bare sier jeg det rett ut, så er han der for meg på flekken. Ingen er tankelesere.

Anonymkode: 0f061...4f6

Som jeg skriver i HI; jeg har forsøkt å kommunisere dette til han. 

Anonymkode: 151e2...7ea

[mEditari]

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke om dette er normalt, men jeg har visst mye mer å være misfornøyd med i forholdet enn min samboer, og er generelt litt mer opp og ned i følelsesregisteret enn han. Han er mer stabil (jeg har aldri sett han skikkelig lei seg), mens jeg kan ha litt dårlige dager innimellom, tenke mye og rett og slett ha det litt vanskelig.

Det jeg lurer på, er om det er normalt at samboer da ignorerer dette totalt når det skjer? Spør aldri om det går bra med meg, anerkjenner aldri at han ser at jeg har det vanskelig, gir meg aldri en klem for å prøve og få meg til å føle meg bedre..

Er dette normalt? Han har innrømmet at han ser når noe plager meg, men velger å la det «gå seg til» av seg selv.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men nå har dette skjedd så mange ganger over så lang tid, og jeg har prøvd å åpne meg og fortelle hva som skjer med meg, at jeg gjerne ønsker å føle meg sett osv, uten at dette skjer, og det resulterer i at det blir så rar og ubehagelig stemning mellom oss.

Det samme skjer om jeg tar opp noe som plager meg i forholdet.. jeg opplever ikke å bli møtt, og det blir den samme ubehagelige stemningen fordi han velger å la det «gå seg til», fremfor å faktisk snakke med meg.

Dette gjør at jeg føler meg så lite sett og lite viktig i forholdet. Da er det denne rare, kleine, ubehagelige stemningen jeg seriøst føler meg kvalt av - i tillegg til det som plager meg i utgangspunktet.

Er dette vanlig i parforhold? 

Anonymkode: 151e2...7ea

Jeg tror du må fortelle ham helt eksakt hva du trenger og når, altså er det en klem, er det å prate, er det litt trøstemat og en god show på tv eller noe, for det høres ikke ut som han vet hvordan man møter følelser. Mulig han vokste opp i et hjem hvor det ikke snakket om følelser eller trøst, eller noe sånt. 

Si til ham feks "jeg har en dårlig dag, jeg trenger at du prater med meg, eller ser noe med meg på tv, eller gjør x y". Helt konkret. Og håp at det sitter til en annen gang og at han lærer

Anonymkode: fdf38...1ee

[AnonymBruker]

Hvis jeg er i dårlig humør generelt så tuller han med meg og sier masse morsomt så jeg begynner å le. Jeg vil si at humor er og har vært det aller viktigste i forholdet vårt. Vi har vært sammen i over 30 år.

Anonymkode: 82c13...3f9

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt mtp hvordan du beskriver deg selv.
Mannen min spør meg hva det er, men så fort jeg sier at jeg er usikker på egen kropp, verdi osv, eller at jeg synes det er skummelt at han på så mange jobbarrangement med flertallet kvinnelige kollegaer hvor det er mye alkohol i bildet, så blir han bare irritert (jeg går til psykolog pga dette, så jeg jobber med problemet). Det har ført til at jeg som regel lukker meg og sier at det er andre ting eller ingenting, for å unngå «kjefting», dårlig stemming og følelsen av at jeg er den eneste i verden med denne utfordringen. 

Anonymkode: e56a2...f48

[Gjest Solanum]

Min mann setter seg ned å hører på meg. Så kommer han med trøst, innspill, råd eller kommentarer og avslutter med "vil du ha en klem". Etter klemmen spør han om jeg vil se TV sammen med han. Eller om jeg vil at han skal gå på butikken å kjøpe en sjokolade til meg. 

Min mann har mange søstre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg vet ikke om dette er normalt, men jeg har visst mye mer å være misfornøyd med i forholdet enn min samboer, og er generelt litt mer opp og ned i følelsesregisteret enn han. Han er mer stabil (jeg har aldri sett han skikkelig lei seg), mens jeg kan ha litt dårlige dager innimellom, tenke mye og rett og slett ha det litt vanskelig.

Det jeg lurer på, er om det er normalt at samboer da ignorerer dette totalt når det skjer? Spør aldri om det går bra med meg, anerkjenner aldri at han ser at jeg har det vanskelig, gir meg aldri en klem for å prøve og få meg til å føle meg bedre..

Er dette normalt? Han har innrømmet at han ser når noe plager meg, men velger å la det «gå seg til» av seg selv.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men nå har dette skjedd så mange ganger over så lang tid, og jeg har prøvd å åpne meg og fortelle hva som skjer med meg, at jeg gjerne ønsker å føle meg sett osv, uten at dette skjer, og det resulterer i at det blir så rar og ubehagelig stemning mellom oss.

Det samme skjer om jeg tar opp noe som plager meg i forholdet.. jeg opplever ikke å bli møtt, og det blir den samme ubehagelige stemningen fordi han velger å la det «gå seg til», fremfor å faktisk snakke med meg.

Dette gjør at jeg føler meg så lite sett og lite viktig i forholdet. Da er det denne rare, kleine, ubehagelige stemningen jeg seriøst føler meg kvalt av - i tillegg til det som plager meg i utgangspunktet.

Er dette vanlig i parforhold? 

Anonymkode: 151e2...7ea

Jeg får vel en viss følelse av at å spørre deg «om det går bra», kan være som å åpne Pandoras eske? Ikke mange menn som orker det i lengden.

Anonymkode: 78a35...a1d

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg får vel en viss følelse av at å spørre deg «om det går bra», kan være som å åpne Pandoras eske? Ikke mange menn som orker det i lengden.

Anonymkode: 78a35...a1d

Jeg ser når kona har en dårlig dag, og da lar jeg henne være rett og slett. Ikke ignorere henne på noen måte, men maser heller ikke, og jeg stepper opp litt og avlaster med det jeg kan. Uten å mase for mye på "har du det bra" spørsmålet. For det er bare irriterende.  Har jeg en dårlig dag ? Jeg viser det sjeldent, det er ingen som kan fikse noe for meg da. Da tar jeg meg en tur, trekker meg litt tilbake og liker å få være i fred.

[AnonymBruker]

Når jeg har en dårlig dag tar han vare på meg. Avlaster meg, legger meg i senga med youtube og godis og gir meg mulighet til å snakke om hva som plager meg, før han forteller meg hvordan han skal bidra til at det blir bedre. 

Anonymkode: 7432e...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tror du må fortelle ham helt eksakt hva du trenger og når, altså er det en klem, er det å prate, er det litt trøstemat og en god show på tv eller noe, for det høres ikke ut som han vet hvordan man møter følelser. Mulig han vokste opp i et hjem hvor det ikke snakket om følelser eller trøst, eller noe sånt. 

Si til ham feks "jeg har en dårlig dag, jeg trenger at du prater med meg, eller ser noe med meg på tv, eller gjør x y". Helt konkret. Og håp at det sitter til en annen gang og at han lærer

Anonymkode: fdf38...1ee

Ja, kanskje. Det bare føles så påtatt når man spesifikt må be om disse tingene. 

Anonymkode: 151e2...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har det helt likt mtp hvordan du beskriver deg selv.
Mannen min spør meg hva det er, men så fort jeg sier at jeg er usikker på egen kropp, verdi osv, eller at jeg synes det er skummelt at han på så mange jobbarrangement med flertallet kvinnelige kollegaer hvor det er mye alkohol i bildet, så blir han bare irritert (jeg går til psykolog pga dette, så jeg jobber med problemet). Det har ført til at jeg som regel lukker meg og sier at det er andre ting eller ingenting, for å unngå «kjefting», dårlig stemming og følelsen av at jeg er den eneste i verden med denne utfordringen. 

Anonymkode: e56a2...f48

Kjenner følelsen. Klem til deg ❤️

Anonymkode: 151e2...7ea

[AnonymBruker]

Solanum skrev (36 minutter siden):

Min mann setter seg ned å hører på meg. Så kommer han med trøst, innspill, råd eller kommentarer og avslutter med "vil du ha en klem". Etter klemmen spør han om jeg vil se TV sammen med han. Eller om jeg vil at han skal gå på butikken å kjøpe en sjokolade til meg. 

Min mann har mange søstre. 

Sånn jeg skulle ønske min var…

Ser han selv når noe plager deg, eller sier du selv at du trenger å snakke?

Anonymkode: 151e2...7ea