Er det håp, eller bør jeg bare bli

[AnonymBruker]

Jeg er 35, og bor med en samboer jeg har barn med. Barnet er bare 2 år.

Jeg føler ikke at min samboer er min livs kjærlighet, men føler jeg må være med han siden vi har barn sammen.

Tanken på å gå fra han skremmer meg. Tenker det bare blir vanskeligere enn hvordan det er nå. Tenker også at jeg ikke har sjangs for å finne noen andre når jeg har et lite barn samtidig som jeg er så gammel. 

Bør jeg prøve heller å fokusere på de fine stundene vi har sammen fremfor å dagdrømme om et liv uten han?

Anonymkode: e0bd7...e25

[AnonymBruker]

Ja, slutt å dagdrømme og fokuser på det du har som er bra! 

Anonymkode: 7ca22...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ja, slutt å dagdrømme og fokuser på det du har som er bra! 

Anonymkode: 7ca22...8d8

Hvis man er i et dårlig forhold, hvor lenge skal man holde ut før man kan fokusere på å få det bra selv?

Anonymkode: e0bd7...e25

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis man er i et dårlig forhold, hvor lenge skal man holde ut før man kan fokusere på å få det bra selv?

Anonymkode: e0bd7...e25

Er forholdet virkelig dårlig da? I så fall bør du gå, både for din og hansk skyld. Men hvis det bare er det at du lurer på om gresset er grønnere på den andre siden, kan det være en stor feil å la en fin og god mann glippe.

Anonymkode: a2ef4...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvis man er i et dårlig forhold, hvor lenge skal man holde ut før man kan fokusere på å få det bra selv?

Anonymkode: e0bd7...e25

Det er ingenting i HI som indikerer at forholdet er dårlig. Men det vet du best selv.

Var barnet et uhell? 

Anonymkode: 607ee...6e2

[AnonymBruker]

Jeg har vært i din situasjon, jeg gikk og fikk et mye bedre liv. 

Mitt forhold var dårlig også, ligger det ikke i sakens natur at dersom man føler at mannen ikke er ens store kjærlighet, så blir forholdet dårlig på grunn av det også?

Gå, før det er for sent!

 

Anonymkode: d6297...39a

[AnonymBruker]

Om forholdet ikke er dårlig og man fungerer fint sammen og trives i hverandres selskap så er min mening at da skal man gjøre en innsats for at man faktisk skal ha det greit og holde sammen. Det er ikke nødvendigvis sånn at man går rundt og er stormforelsket hele tiden, spesielt ikke i småbarnsfasen som kan ses på som en unntakstilstand, men om man er et bra team og holder ut til barna er eldre og man får mer tid til å fokusere på forholdet så vil man kanskje se at det man hadde var der hele tiden. 

Vi har vært sammen i 18 år og har ungdommer på 16 og 13 nå. Det har vært mye opp og ned gjennom småbarnsfasen, barneskole, starten på ungdomstiden, men vi har så og si alltid fungert som et team. Nå er ungene store og vi har mer tid til hverandre igjen. Det er ingen dans på roser, men det blir ikke nødvendigvis veldig annerledes med neste mann heller da jeg tenker dette er en del av voksenlivet med familie  

Anonymkode: 358f9...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har vært i din situasjon, jeg gikk og fikk et mye bedre liv. 

Mitt forhold var dårlig også, ligger det ikke i sakens natur at dersom man føler at mannen ikke er ens store kjærlighet, så blir forholdet dårlig på grunn av det også?

Gå, før det er for sent!

 

Anonymkode: d6297...39a

Nei, jeg tenker i alle fall på dårlig forhold som et forhold som du blir nedbrutt og syk av, dårlig stemning og samarbeid, kanskje voldelig.

Anonymkode: 607ee...6e2

[AnonymBruker]

Tja. Gikk fra mannen etter over 10 år og med en unge. Elsket han aldri, men skjønte det ikke før jeg ble eldre og etter ungen kom. Vi var ikke kompatibel og vi gjorde hverandre ulykkelig.

Var i 40 årene og med hovedomsorgen så…var interessant å teste dating igjen.

Etter 6 mnd møtte jeg kjæresten min og har aldri hatt det bedre❤️ 

Anonymkode: c8143...9bc

[AnonymBruker]

Hva med å gå, og fokusere på deg selv og barnet ditt? Hvorfor må fokuset være på å finne noen nye?

Hvis samboeren din ikke er ditt livs kjærlighet, er det virkelig så skremmede å være alene en stund at du heller vil være i ett ulykkelig forhold bare for å kunne si at du ikke er singel? Er du mer redd for å være alene, enn du har lyst til å prøve finne kjærligheten?

Anonymkode: 48857...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva med å gå, og fokusere på deg selv og barnet ditt? Hvorfor må fokuset være på å finne noen nye?

Hvis samboeren din ikke er ditt livs kjærlighet, er det virkelig så skremmede å være alene en stund at du heller vil være i ett ulykkelig forhold bare for å kunne si at du ikke er singel? Er du mer redd for å være alene, enn du har lyst til å prøve finne kjærligheten?

Anonymkode: 48857...1f9

 

Er redd for ensomhet, ja. Jeg tror jo vi mennesker er flokkdyr og skapt for å ha litt flere mennesker rundt oss enn sånn samfunnet vårt er bygd opp at alle skal bo hver for seg. Nå bor jeg dessverre med en mann som skaper mye dårlig stemning, og jeg lurer på hvordan det ville vært å bo med noen som faktisk heller dro stemningen opp enn motsatt. 

Når barnet mitt er så lite så tenker jeg jo at jeg ikke vil få noe tid til kjærlighetsliv om jeg går ut av dette forholdet. Jobb og barnet vil kreve sitt av min oppmerksomhet fremover så derfor jeg føler meg litt fanget i forholdet jeg er i nå for å unngå ensomheten.

Anonymkode: e0bd7...e25

[Loff77]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 22.20):

Jeg er 35, og bor med en samboer jeg har barn med. Barnet er bare 2 år.

Jeg føler ikke at min samboer er min livs kjærlighet, men føler jeg må være med han siden vi har barn sammen.

Tanken på å gå fra han skremmer meg. Tenker det bare blir vanskeligere enn hvordan det er nå. Tenker også at jeg ikke har sjangs for å finne noen andre når jeg har et lite barn samtidig som jeg er så gammel. 

Bør jeg prøve heller å fokusere på de fine stundene vi har sammen fremfor å dagdrømme om et liv uten han?

Anonymkode: e0bd7...e25

Null problem, du er jo i din beste alder, ordner deg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 23.04):

Hvis man er i et dårlig forhold, hvor lenge skal man holde ut før man kan fokusere på å få det bra selv?

Anonymkode: e0bd7...e25

Hvis man går flere år og det er elendig så er det bare å gå. Men forhold vil jo gå opp og ned. En periode på et år hvor d bare er kjedelig er normalt. Har vært sånn hos oss, svinger. Også etter hvem som er litt forelsket vs litt likegyldig. Endrer seg alltid

Anonymkode: 4bac9...cc0

[Ymse meninger]

Ikke bryt ut hvis du ikke må. Datingmarkedet er katastrofalt. Det er altså så krise at du aner det ikke

-36 år

[AnonymBruker]

Er ikke det ikke litt rart å gi TS råd om å bli bare fordi hun kanskje vil ha vanskeligheter med å finne seg en ny? Råder man ikke at man ikke bør bli i et forhold bare for barnas skyld?

Jeg tenker jo at mannen her fortjener en kjæreste som virkelig elsker ham, og TS, du fortjener å elske noen som du virkelig kan elske. Mannen her burde i alle fall få muligheten til å si sin sak om du vurderer å bli bare for barnas del. 

Anonymkode: e3a59...4ce

[Bombasi]

Hvis du ikke elsker han og føler deg "ulykkelig" i forholdet, så tenker jeg at du bør gå. Du har en fin alder for å starte på nytt. Venter du 10 år blir det straks verre, og da er det fort enda et barn involvert. 

Hvis du elsker han og hverdagen er levelig, så tenker jeg at du bør prøve å distansere deg fra verden utenfor, og så fokusere på livet du har som hensikt å beholde det inn i den store framtid. 

Så svaret mitt er delt utifra hva du innerst inne føler for han.

Endret 21. juni 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Kan det bli mer ensomt enn det er nå? ❤️

Anonymkode: bf3ce...3e8