Jeg hater å være forelska

[AnonymBruker]

Forelskelse er den verste følelsen i verden. Hjertebank, stress, ukonsentrert, sliter med søvn, spiser mindre, indre uro og en jævla strev. Jeg hater følelsen. Som å gå på vent mot noe man ikke helt vet hva er. Selv om den andre er like forelska tilbake og man vet at det er gode tider. Det gjør bare vondt i hele kroppen. Klarer ikke tenke eller lytte, surfer gjennom kanalene på tv uten å slå meg til ro med noe som helst og det er sikkert like greit for jeg klarer uansett ikke følge med. Etter 2 timer dokumentar om Arne Treholt skjønte jeg at det handla om han spionfyren fra 80-tallet. Han med barnevogna. 

Jeg svetter i håndflatene og føler meg kvalm hele tiden. Hadde glemt hvor gjennomført jævlig det er å være forelska. Gleder meg til denne fasen er passert. Det er som en helvetes trang fødsel uten smertestillende. Lurer på om det er slik det føles når man holder på å bli sinnsyk? 

Forelskelse burde komme med redningsvest når man føler at man drukner med vann til langt over hodet. 

Anonymkode: b3805...fa9

[AnonymBruker]

Mitt tips, er å la deg sitte i følelsene mere. 

Altså det vil si, akkurat nå så stritter du litt imot å da bare tar følelsene din kontroll over deg. 

Gi deg selv noen intervaller igjennom dagen, hvor du faktisk leter etter akkurat de følelsene.. 

Da vil du merke, at de nesten er litt vanskelig og finne, hvergang du føler det tar litt over, så går du inn, lener deg tilbake og leter etter følelsene.. "la de vaske over deg". 👍 

 

Dette, gjelder alle følelser, røyke/snus slutt.. alt sånt følelsesmessig som man har mistet "kontroll over".

Anonymkode: e72ad...d4f

[AnonymBruker]

Ouff, dette er gjenkjennelig, ja. PYTON er det. Da jeg traff mannen følte jeg meg uvel i to måneder i strekk. Gikk ned i vekt til og med 😂 Jeg er rutinedyr og liker forutsigbarhet, og da er det ekstra stress å møte på en person som shaker på hele fundamentet ditt. Det føles utrygt, selv om personen er pålitelig og trygg. Jeg holdt faktisk på å avslutte hele greia for jeg ble så sliten av meg selv.

Er uendelig glad jeg holdt ut! Og glad jeg fant en partner som tålte at jeg var et surrehue i begynnelsen, som tok de samtalene med meg og beroliget meg. Han var også like oppover ørene forelsket selv og hadde sine egne episoder 🙈 
 

Det som funket best for oss var å IKKE kaste seg ut i det, men å gi oss selv goood tid. La det bygge seg opp, prøve å ha realistiske forventninger, ikke gå for fort frem og la oss bli godt kjent. Kommunikasjon, åpenhet, og ærlighet.

Like forelska 3 år senere, men nå er det utrygge og berg-og-dal-bane aspekteret ved det borte, det ligger en dyp, varm, tålmodig og sterk kjætlighet i bunnen. NÅ er det bare digg! 

 

Anonymkode: 9d223...a1b