Gjest Anonymous Skrevet 12. november 2002 #1 Del Skrevet 12. november 2002 ...og jeg holder det ikke ut. Vi fant ut (eller han) at det var best med en pause, da han egentlig ikke hadde tid til meg akkurat nå. Dette er noe av det jævligste jeg har vært med på, jeg har grått nå i fem dager. jeg kan ikke tenke meg noen annen enn han, han er den herligste jeg har møtt, og ja, jeg vet det er andre fisker i havet, men jeg vil ikke ha noen andre... og jeg føler meg så maktesløs siden jeg ikke får gjort noe! Virker som om jeg aldri klarer å slutte å gråte, klarer nesten ikke tenke på annet enn ham... Hater livet akkurat nå, eneste jeg vil er å være nær han. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
RoadQueen Skrevet 12. november 2002 #2 Del Skrevet 12. november 2002 Snakk ihvertfall med ham og fortell ham hva du føler. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lindis Skrevet 12. november 2002 #3 Del Skrevet 12. november 2002 Uff og akk!! Ja, det der kan jeg skrive under på at ikke er lett! Ulykkelig kjærlighet sliter en ut psykisk på null komma svisj. Jeg gråt i 14. dager. Gikk på skolen som en zombie, gikk hjem, inn på rommet mitt, slang meg på sengen og gråt stort sett resten av dagen. Men plutselig er det noe som sier stopp! Plutselig ser livet lysere ut, noe som synes helt umulig og utenkelig når en er midt oppe i det. - Det er mange fisker i havet! Tenk positivt! Ta deg sammen! Ord som overhodet ikke gjør nytten når et hjerte har blitt knust. Men det finnes lys i enden av tunnellen. Det vil bli bedre. Det kan bare bli bedre! Og før du vet ordet av det sitter du og tenker tilbake på denne tiden og tenker; - Herre gud, at jeg gråt og var så utafor på grunn av ham. haha! Jeg vet at all verdens velmenende råd ikke vil gjøre nytten for deg nå, men jeg kan bare si lykke til, hev deg over det, ikke la deg knekke, gå ut i livet med styrket rygg og solen vil smile til deg igjen! :o Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest laban Skrevet 13. november 2002 #4 Del Skrevet 13. november 2002 Jeg enda knust, gått kansje 6 uker siden det gikk slutt mellom meg og hun jeg elsker over alt, når jeg var sammen med henne så jeg ikke på andre jenter, ser ikke noe spesielt ennå heller!, Skolen blei for min del øddelagt, går privat skole og har betalt Maaaase penger, klarer ikke å sove lengre om natta, jeg er vel en definisjon på en zombie. Jeg blir så borte når jeg ser henne, og er av og til med henne og... Men inni meg er jeg helt knust over å ikke kunne være sammen med henne, være ett par igjen! ...*Sukk* Jeg tror jeg veit akkurat hvordan du føler det, det med si at det er flere fisker i havet sa kameratene mine og, men ikke for meg dette er jo den jeg elsker!. Det var hun som tok pusten fra meg.... Noen som har prøvd lykkepiller? her forresten, jeg er deprimert så det holder, hele livet mitt har rakna totalt. Utenpå virker jeg glad, men når ting stillner rundt meg er jeg knust igjen... Det er problemer overalt...... Viss man får utrskrevet lykkepiller blir det registrert som psykisk lidelse?, så det kan bli vannskelig å få jobb i ansvarfyllte yrker?. Huff, første kjærligheten skal visst ikke være lett å komme over sier dem. Det er det for meg i hvertfall, 20 år, men aldri giddi å rota rundt som en annen tulling med masse jenter. Bare holdt det vennskapelige, men når hun her kom, var jeg tapt!. Det er jeg vel enda og..... Føler så med deg, den som starta tråden!...... :cry: :cry: :cry: Men nå vet du som du sikkert visste at du ikke er aleine, vil takke alle dem som prøvde å hjelpe meg når jeg skrev ut min kjærlighets sorg her på forumet og! Håper det går bra med deg som starta tråden! Klem laban Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cassandra Skrevet 13. november 2002 #5 Del Skrevet 13. november 2002 Laban; dersom du føler deg så deprimert at legen i samråd med deg finner det tjenelig at du bruker antidepressiva for en periode, så registreres det ingen steder. Det er taushetsbelagt hva som skjer mellom deg og din lege, og hvilken behandling du får for HVA. Så du kan godt ha en ansvarsfull stilling mens du tar og etter "lykkepillen". En trenger ikke å være sinnslidende for å få antidepressiva. Det er ofte helt andre medikamenter som brukes da. Det er ingen skam å be om hjelp hvis livet føles vanskelig. Hvilken hjelp som trengs kan ikke jeg si. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest laban Skrevet 13. november 2002 #6 Del Skrevet 13. november 2002 Det går så opp og ned, jeg er ikke det til vanlig, men så jævlig stressa til tider, og når det på kjærlighets fronten snubla i tilegg.... Jeg føler meg egentlig ikke en som trenger hjelp av noen, men det er godt å bli hørt. Pluss det at jeg ikke får sove lengre :cry: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå