Er helt ødelagt etter skilsmissen

[AnonymBruker]

Mannen min har gått fra meg. Han mistet følelsene for meg, og forelsket seg i mora til en av barnas venner. Viser seg at de har hatt et forhold over flere år før han signaliserte at han ville bryte opp familien. Jeg sitter igjen ensom og alene, med barna på halv tid, ødelagt økonomi og knuste drømmer om fremtiden. Han lever livets glade dager i ny bolig, med nye freshe møbler og ny livsgnist. Jeg er så deprimert at jeg har mistet troen på at livet kan bli bra igjen. Har svært lite nettverk og ingen familie her. Ingen nære venner, kun bekjente og naboer. Kommunikasjonen er elendig, han vil bare snakke med barna - ikke med meg. Kun korte meldinger på SMS om praktiske ting. Jeg har mistet ALT! Kan noen av dere som har blitt forlatt fortelle meg hvordan dere klarte å komme videre? Hvor lang tid tok det? Hva skjedde? Jeg har hatt det sånn i snart et år nå. Ingen lyspunkt eller glede…

Anonymkode: 803f9...e43

[AnonymBruker]

Det virker ikke som at du har akseptert situasjonen og er bitter. Har du søkt hjelp for å komme deg igjennom det? 

Anonymkode: 9f0ad...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det virker ikke som at du har akseptert situasjonen og er bitter. Har du søkt hjelp for å komme deg igjennom det? 

Anonymkode: 9f0ad...eda

Det er vanskelig å akseptere, du har rett i det. Jeg har investert halve livet mitt i et menneske som ikke ville ha meg likevel. Som at alt jeg har trodd på har vært en løgn. Føler meg som søppel… Avfall som er  brukt opp, og som han nå har kastet på dynga.

Anonymkode: 803f9...e43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det virker ikke som at du har akseptert situasjonen og er bitter. Har du søkt hjelp for å komme deg igjennom det? 

Anonymkode: 9f0ad...eda

Hva slags hjelp tenker du på? Har vært hos FVK, men de tilbyr ikke terapi til enkeltpersoner.

Anonymkode: 803f9...e43

[AnonymBruker]

Flytt til nettverket ditt? Etabler deg på nytt? 

Om en stund vil du se at han ikke var et tap. En partner som gjør noe så stygt, er ikke en partner man ønsker i livet.

Anonymkode: 9e6e5...115

[AnonymBruker]

Bestill psykolog gjennom fastlegen, eller bestill privat. Evt. ring en gratis hjelpetelefon. 
❤️

Anonymkode: c8f38...205

[AnonymBruker]

du kan bruke antidepressiva i en overgangsfase kanskje? Til du kommer over det verste? 

Anonymkode: 11387...d63

[Gjest Blåmonster]

Alle forhold har en slutt dato, men han har ikke gjort ting på rett måte. Bygg deg selv, du har vært igjennom mye, du er rå!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

du kan bruke antidepressiva i en overgangsfase kanskje? Til du kommer over det verste? 

Anonymkode: 11387...d63

Antidepressiva skal brukes til å behandle depresjoner, ikke helt normal sorg som alle opplever ved samlivsbrudd. 

Jeg har selv brukt antidepressiva og har som de fleste andre også opplevd samlivsbrudd, og jeg kan ikke helt se for meg at det skulle hjelpe.

Anonymkode: 7d488...344

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

ikke helt normal sorg som alle opplever ved samlivsbrudd.

er det fremdeles normal sorg når hun etter ett å ikke ser hverken lyspunkter eller glede? 

Anonymkode: 11387...d63

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen min har gått fra meg. Han mistet følelsene for meg, og forelsket seg i mora til en av barnas venner. Viser seg at de har hatt et forhold over flere år før han signaliserte at han ville bryte opp familien. Jeg sitter igjen ensom og alene, med barna på halv tid, ødelagt økonomi og knuste drømmer om fremtiden. Han lever livets glade dager i ny bolig, med nye freshe møbler og ny livsgnist. Jeg er så deprimert at jeg har mistet troen på at livet kan bli bra igjen. Har svært lite nettverk og ingen familie her. Ingen nære venner, kun bekjente og naboer. Kommunikasjonen er elendig, han vil bare snakke med barna - ikke med meg. Kun korte meldinger på SMS om praktiske ting. Jeg har mistet ALT! Kan noen av dere som har blitt forlatt fortelle meg hvordan dere klarte å komme videre? Hvor lang tid tok det? Hva skjedde? Jeg har hatt det sånn i snart et år nå. Ingen lyspunkt eller glede…

Anonymkode: 803f9...e43

Etter et langt forhold tar slike ting tid ! Det finnes ingen raske fix. Det tar ofte år, men ting blir helt garantert bedre. Bruk tiden din til å bygge nye nettverk, trene litt og ikke sitt alene. Så tenk at du skal klare dette over litt tid, og ikke i morgen. Klarer du ikke å bygge nye nettverk der du er nå ? Over litt tid planlegge å flytte et sted du kan gjøre dette. Sørge ferdig, så komme deg videre i ditt liv. Men atter en gang gi det tid ! Et år er ikke lang tid etter et langt forhold. Bare ikke la bitterheten feste seg i deg, for den eneste som taper på det er deg. 

[fru Alving]

Det er ikke noe rart at du sliter med dette, du er sviktet grovt av den du trodde du kunne stole aller mest på. Han har innledet et forhold bak din rygg med en av barnets venner sin mor, jeg har ikke ord!

Du har all grunn til å være fortvilet og såret og det hjelper ikke å se at han har det bra og lever livets glade dager som du sier.

Likevel, du må gjennom dette. jeg tror du skal be fastlegen om hjelp til å finne en psykolog. Hva med å starte opp med noe nytt, trening eller en hobby? Prøv å skape noe positivt i eget liv, nå kan du innrede akkurat som du vil i eget hjem, male de fargene du ønsker og trenger ikke å svare for noen.

Hvis du ikke har nettverk, så forsøk å finne det. Det er ikke for sent.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva slags hjelp tenker du på? Har vært hos FVK, men de tilbyr ikke terapi til enkeltpersoner.

Anonymkode: 803f9...e43

Terapi ja. 

Anonymkode: 9f0ad...eda

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

er det fremdeles normal sorg når hun etter ett å ikke ser hverken lyspunkter eller glede? 

Anonymkode: 11387...d63

Ja, for det er akkurat det sorgen er. Det er bekmørkt når den står på. Noen bruker måneder for å komme over slikt, andre flere år. Så med riktig holdning og litt innsats blir det sakte men sikkert lysere og bedre. Endre livet sitt fra en "ruin" til noe som er lyst igjen tar tid. Har man mulighet jobbe som bare det over tid, ikke så mye at man blir utslitt men så mye at man ikke sitter alene og sturer. Da forbedres også økonomien, og uansett hva man sier om det så er dette viktig. Trener litt, gå turer gjøre noe som man liker. Sorgen må ikke få bite seg fast, og at man bare sitter hjemme og tenker.

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (1 minutt siden):

Ja, for det er akkurat det sorgen er. Det er bekmørkt når den står på. Noen bruker måneder for å komme over slikt, andre flere år. Så med riktig holdning og litt innsats blir det sakte men sikkert lysere og bedre. Endre livet sitt fra en "ruin" til noe som er lyst igjen tar tid. Har man mulighet jobbe som bare det over tid, ikke så mye at man blir utslitt men så mye at man ikke sitter alene og sturer. Da forbedres også økonomien, og uansett hva man sier om det så er dette viktig. Trener litt, gå turer gjøre noe som man liker. Sorgen må ikke få bite seg fast, og at man bare sitter hjemme og tenker.

Sorg som varer sterkt i lenger enn ett år, er behandlingstrengende. 

Anonymkode: 39b08...816

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vanskelig å akseptere, du har rett i det. Jeg har investert halve livet mitt i et menneske som ikke ville ha meg likevel. Som at alt jeg har trodd på har vært en løgn. Føler meg som søppel… Avfall som er  brukt opp, og som han nå har kastet på dynga.

Anonymkode: 803f9...e43

Det var ikke ment som kritikk. Håper ikke du tok det sånn. Jeg skjønner det er vanskelig. Er selv separert. Men noen ganger trenges det profesjonell hjelp for å komme seg igjennom denne sorgen. Ikke vær redd for å be om hjelp hos fastlegen eller gå privat. Det du opplever og føler er nokså vanlig. 

Anonymkode: 9f0ad...eda

[AnonymBruker]

Du kan kontakte lavterskel tilbud i kommunen for psykisk helsehjelp. Høres ut som du trenger hjelp til å komme ut av den spiralen du er inne i.

Anonymkode: 22adb...16b

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sorg som varer sterkt i lenger enn ett år, er behandlingstrengende. 

Anonymkode: 39b08...816

Nei det er den nødvendigvis ikke, sorgen er ikke noe konstant noe i hele denne tiden, den går i bølger og kan stadig komme igjen og igjen spesielt når man sitter alene over tid. Noen takler det raskere en andre men ofte går det år. Et slik svik som TS er utsatt for kan også virke veldig traumatiserende. Det sier seg nesten selv at slike ting i livet når et forhold man har vært i lenge, det er barn inne i bildet  ryker med et smell som lyn fra klar himmel. Jeg mener at slike ting som TS er utsatt for er noe av det verste man kan havne opp i, bare det å miste egne barn kan bli noe som er verre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hva slags hjelp tenker du på? Har vært hos FVK, men de tilbyr ikke terapi til enkeltpersoner.

Anonymkode: 803f9...e43

Det gjør de her, så det var veldig rart. Jeg gikk i terapi alene i et halvt år, og vet to andre som også gikk alene etter skilsmisse. 

Er du helt sikker?

Du kan prøve kommunen, men her er det tilbudet ganske dårlig. Start kanskje heller hos fastlegen, som ofte har god oversikt. 

Anonymkode: 0e554...deb

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært der. Fem år tok det. Jeg har hørt om folk som går fra noen for en annen som angrer og vil tilbake og at den forlatte til slutt blir den sterkeste. Folk sa til meg, bare vent, han innser det snart og bla bla bla, men han fortsatte å elske den nye dama og de fortsetter å ha det bra sammen og fine møbler og spennende reiser, og det gjør fortsatt vondt at jeg bare var en man kunne bytte ut og at barna må vokse opp i to hjem, men jeg lurer ikke lenger på om jeg er verdt noe, jeg er ikke alltid trist, jeg vet med meg selv at jeg er verdt å elske og at jeg har stått i verdens verste situasjon og ikke snakket stygt om barnas far foran dem og jeg er faen meg et bedre menneske enn en som er istand til å lyge og bedra. Nå har jeg en kollega med brune øyne og brune krøller som lukter godt og vil kysse etter jobb og jeg er helt uforbeholdent lykkelig både når barna er hos meg og de andre ukene. 

Anonymkode: 7856d...94d