Hva skjer med foreldre når de blir pensjonister?

[AnonymBruker]

Vi merket det gradvis med både mine og mannens foreldre da de ble pensjonister. De som til vanlig hadde vært nesten selvoppofrende, på tilbudssiden og hjelpsomme ble mer krevende og kravstore.

Trenger de hjelp med noe burde det skje med en gang. De forstår ikke helt at vi har jobb, barn og andre forpliktelser. 

De som ofte har invitert hele storfamilien på sosiale sammenkomster, møblert huset sitt med tanke på at alle skulle få plass, for det var så koselig å være sammen - synes det er stressende med besøk, noe vi merker. 

De som var så påpasselige med å ikke snakke stygt om andre, særlig når barna var i nærheten, er det nå flaut å gå på kafé med siden de kan sitte å kommentere folk og snakke om andre (bor på en liten plass der alle kjenner alle). De sosiale antennene er blitt mindre. 

Flere som har det slik?

Anonymkode: b2e97...7dd

[AnonymBruker]

Ja!!! Det er så trist - egoistiske, snakker stygt om andre mennesker foran barna, veldig opptatt av egne vondter og selvrealisering, ikke interessert i å være noe særlig med barnebarna (med mindre de skal vise dem frem til naboen eller noe), har sluttet å lage god og hjemmelaget mat og bare serverer kjip ferdigmat og godteri hver gang vi er der (ekstra skuffende siden de laget så god mat før, skjønner det ikke!), lav terskel for å be om hjelp selv men kan aldri love seg vekk tilbake, og viser tydelig med kroppsspråk hvor slitsomt alt er.

Anonymkode: d9d9f...621

[AnonymBruker]

Og atter en gang minner jeg på at akkurat som at vi må huske at vi selv har vært barn når vi blir oppgitt over barna/ungdommen , så må vi tenke på at vi blir eldre en gang vi og. Vi forandrer oss, blir mer sliten, orker ikke å forholde oss til hele verden osv. Jeg garanterer at dere får en aha-opplevelse og tenker over det dere kritiserer deres foreldre for nå. 

Anonymkode: d310d...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja!!! Det er så trist - egoistiske, snakker stygt om andre mennesker foran barna, veldig opptatt av egne vondter og selvrealisering, ikke interessert i å være noe særlig med barnebarna (med mindre de skal vise dem frem til naboen eller noe), har sluttet å lage god og hjemmelaget mat og bare serverer kjip ferdigmat og godteri hver gang vi er der (ekstra skuffende siden de laget så god mat før, skjønner det ikke!), lav terskel for å be om hjelp selv men kan aldri love seg vekk tilbake, og viser tydelig med kroppsspråk hvor slitsomt alt er.

Anonymkode: d9d9f...621

Slik er det her også. Før lagde de god hjemmelaget mat, nå går det i grillpølse.

Her om dagen var foreldrene mine så stressa og småirritert, fordi vi ikke kom og hjalp dem med en gang. Problemet var at det var på dagtid, på en ukedag mens vi var på jobb. Det de trengte hjelp med hastet egentlig ikke. Slik var de ikke før, da forsto de slik og skulle ikke være til bry. 
 

Vi skal alle bli gamle, og vi vet ikke hvordan vi blir, men det er lov å undre seg over oppførselen deres. Vet om flere som stusser over foreldre i den alderen. 
 

En annen greie er jo den TV-en som må stå på med lyden på full guffe når de har besøk. Slik var besteforeldrene mine også, til mamma og pappa sin store irritasjon, nå gjør de det selv også.

Anonymkode: b2e97...7dd