Blir psykisk dårlig av kjærlighet og jeg kortslutter. Får ikke spist pga kvalme og null søvn

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært litt stresset når jeg har blitt forelsket. Men etter det andre turbulente forholdet mitt, har jeg ikke klart å snakke med noen uten at jeg slutter å fungere. I det andre forholdet var han så manipulerende på mange måter og som gjorde at han trigget noe som sikkert lå dypt i meg. Fikk ikke i meg mat på 8 mnd +, bare en smoothie og folk/familie trodde jeg skulle dø. Psykologen ble stresset og sykehuset hadde ikke kapasitet til å ha meg der. Det tok meg 1,5 år før jeg begynte å komme meg tilbake på føttene. Måtte utsette utdannelse og jobben min. Jeg fikk også ekstrem angst av det forholdet, noe jeg aldri har hatt. 
 

Nå i dag har jeg plutselig kommet over en jeg liker veldig godt. Han er så rolig og kommuniserer på en helt fantastisk måte at jeg blir sjokkert. I tillegg deler vi likt syn på masse av moral og verdier. Han er en super kar og jeg er så redd for at jeg skal ødelegge det pga traumet jeg var igjennom. Har begynt i det siste å miste helt matlysten, kvalm og noe oppkast. Sover max 3-4 timer. Jeg vil virkelig ikke ødelegge dette, men blir stresset når jeg ikke får i meg mat. Mat er vel egt hele problemet. Blir redd av å gå ned i vekt og det trigger meg. Så når jeg blir stresset, mister jeg matlysten og så tenker jeg bare på «tenk om jeg ikke får i meg mat, tenk om jeg aldri klarer å spise med han». Jeg har ikke lyst å forbli slik og tro meg. Jeg har utfordret meg masse og jobber med det hele tiden. Men følelsene er så sterke at jeg nesten ikke har kontroll. Kroppen min reagerer så sterkt. 
 

hva kan jeg gjøre?🥺

Anonymkode: 9d063...a33

[svartkatt]

Det høres ut som kraftig angst. Har du ingen du kan snakke med? Eller undersøke metoder for å takle angsten. Pusteøvelser for eksempel. Det er viktig å huske på at angst er bare det, en frykt for noe, og det er ingen garanti for at det du frykter kommer til å skje. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, svartkatt said:

Det høres ut som kraftig angst. Har du ingen du kan snakke med? Eller undersøke metoder for å takle angsten. Pusteøvelser for eksempel. Det er viktig å huske på at angst er bare det, en frykt for noe, og det er ingen garanti for at det du frykter kommer til å skje. 

Hei, takk for at du skriver! Det kan muligens være det ja. Har snakket med psykolog før, men de sa jeg kunne klare meg selv. Har håndtert veldig mye selv, men føler dette mønsteret er noe jeg ikke klarer å bli kvitt alene. Det sitter så dypt. Har prøvd pusteteknikker, distrahering, skrive ned tankene i bok, flere kognitive metoder og lest meg mye opp på psykologi om hvordan mennesker reagerer og hva som skjer i kroppen. Føler at det må foreligge noe mer som jeg ikke vet om. Men er ikke sikkert det stemmer. Har blitt påvist senere med refluksøsofagitt (dårlig lukke muskel i magen. Syre vil komme opp). 

Som du skriver «angst er bare det, en frykt for noe». Det har fått meg veldig til å tenke. Veldig bra sagt. Tror det er noe jeg må få sagt til meg selv hver gang. Men det er vanskelig:(
 

igjen, takk for svar!

Anonymkode: 9d063...a33