Likegyldighet og ferieplanlegging med dine/mine barn

[AnonymBruker]

Vi hadde satt opp en sommerferie plan for alle involverte.,4 voksne ift ferien med dine/mine barn.

Nå var alt bankers åsså kommer plutselig samboeren min å sier at barnet hans skal være her den uka vi har satt opp ferie sammen alene. 

Det er det samme i år og året før der. Jeg blir skikkelig forbanna når vi har lagt en plan og han ikke evner å holde det. Mine barn er her 100 prosent og vi snakket sammen om hvor viktig det er at vi samkjører ferien med våre exer, for å dra hele familien vår på 5 på det samme har vi ikke økonomi til. Jeg koker pga denne tafatte mannen og jeg forstår han vil se barnet sitt, men planlegging som igjen går utover vår tid sammen.....🥴

Nå må barnet være her den uka som mine barn er borte og vi skulle hatt litt etterlengtet alenetid sammen. 

Skal jeg bare svelge kamelen og aldri planlegge med han igjen?

Vi bor sammen så det virker stusselig syntes jeg å skulle leve hvert vårt liv sånn i ferien. Hvordan løser dere andre det? 

Anonymkode: 5443c...7c2

[AnonymBruker]

«Nå må barnet være her» … Stakkars barn som er en så stor belastning og forstyrrelse i deres liv. 

Anonymkode: 3d56f...6ee

[Hareena]

Ja, du må svelge kamelen siden han holder ut med dine barn 100 % av tida hos dere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Nå må barnet være her» … Stakkars barn som er en så stor belastning og forstyrrelse i deres liv. 

Anonymkode: 3d56f...6ee

Hva er vitsen med planlegging da hvis alle uansett skal gjøre som de vil og ta dagen som den kommer? Blir jammen ikke lett å forholde seg til 

Anonymkode: 5443c...7c2

[AnonymBruker]

Hareena skrev (1 minutt siden):

Ja, du må svelge kamelen siden han holder ut med dine barn 100 % av tida hos dere.

Dette var et valg han var klar over og tok selv 

Anonymkode: 5443c...7c2

[AnonymBruker]

Helt ærlig - reis bort alene, la han ha tid med barnet sitt og gi deg selv tid til å enten kjenne på alenetiden som noe positivt eller til å savne han.. 

Anonymkode: 598ec...2de

[Granskudd]

Om dere hadde hatt en familie bestående av to foreldre og barn som bodde sammen hadde dere ikke kunnet planlegge frem denne ene uka med fri. Hvorfor dette fokuset på å få ungene ut av døra? Å være forelder er en fulltidsjobb. 

[AnonymBruker]

Oi, «barnet kan ikke være her da», «vi kan ikke dra alle med på ferie, så da drar bare de voksne»?! Stakkars unger.

Mannen din har dine barn 100 %, du får leve med at hans barn er der i blant. Eller så får du fortsette solo-ego-løpet ditt, bli alene med dine barn og booke plass på en barnekennel slik at de kan plasseres der så du får dratt på ferie. Ikke rart folk blir single etter de får barn når egentid er det aller viktigste i livet.

Anonymkode: c9a73...717

[Hareena]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nå må barnet være her den uka som mine barn er borte og vi skulle hatt litt etterlengtet alenetid sammen. 

Så fint for barnet å få litt tid sammen med far uten at dine barn må være der hele tida. 

Greit at du ønsker å ha regien, men det er for mange involvert til at alt går etter din plan.

Vanskelig å mobilisere sympati her, ts, skuffelse ja, men de aller aller fleste foreldre har aldri ei uke ferie uten barn.

Den kommer om noen år, i mellomtida er det barneferier som gjelder. 

 

Endret 19. juni 2024 av Hareena

[AnonymBruker]

Hahahah

Ferie uten barn? Uff, da får jeg skulle meg, for så å skaffe meg en ny mann og vi kan ta oss en ferie uten barn

Anonymkode: 3a931...526

[AnonymBruker]

Det er faktisk dårlig gjort av mannen når man har lagt planer og AVTALT, og så ditcher han avtalen. 
 

Det er kjipt gjort. 
 

Men! 
 

Med barn så blir det faktisk sånn noen ganger. Det er dritkjipt. Men en elefant man må lære seg å svelge som voksen. 
 

Det største problemet virker egentlig å være at han ikke kompenserer for det senere (finne en helg dere to kan være sammen, feks), eller anerkjenner at dette er kjipt for samboeren sin. 

Anonymkode: 0fc86...cfb

[AnonymBruker]

Hareena skrev (2 minutter siden):

Så fint for barnet å få litt tid sammen med far uten at dine barn må være der hele tida. 

 

Helt enig i denne. 
 

kan dere ikke ta med det ene barnet der dere skal? Det koster ikke så mye ekstra med 1 barn, og barnet får alenetid med dere som kanskje hjelper deg til å få en bedre relasjon til barnet så det blir mindre belastende at barnet er hos dere. Du virker usympatisk og veldig lite raus i måten du beskriver barnet på.

Anonymkode: bf734...325

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er faktisk dårlig gjort av mannen når man har lagt planer og AVTALT, og så ditcher han avtalen. 
 

Det er kjipt gjort. 
 

Men! 
 

Med barn så blir det faktisk sånn noen ganger. Det er dritkjipt. Men en elefant man må lære seg å svelge som voksen. 
 

Det største problemet virker egentlig å være at han ikke kompenserer for det senere (finne en helg dere to kan være sammen, feks), eller anerkjenner at dette er kjipt for samboeren sin. 

Anonymkode: 0fc86...cfb

Takk .. Akkurat dette. 

I år som i fjor. Derfor jeg reagerer for det vi planlegger spiller jo ingen rolle uansett 

Anonymkode: 5443c...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk .. Akkurat dette. 

I år som i fjor. Derfor jeg reagerer for det vi planlegger spiller jo ingen rolle uansett 

Anonymkode: 5443c...7c2

Og DET kan du faktisk reagere på. 
 

Men det har jo ingenting med barnet å gjøre, selv om flere her inne tror det er det skuffelsen din handler om… 

Anonymkode: 0fc86...cfb

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg svarer med egen erfaring da jeg har egne barn, stebarn og felles barn. 

Først vil jeg si at det dessverre ikke er mulig å forstå hvordan den følelsen du beskriver her er for de som ikke har stebarn. Jeg hadde null forståelse før jeg fikk det selv. Det ER forskjell, og sånn er det bare. Det trenger ikke behøve bety at man hater stebarna av den grunn. Jeg kommer alltid til å elske barna jeg har båret frem og født på en sterkere måte enn andres barn. 

Slik jeg oppfatter det TS skriver (og basert på mange slike egne erfaringer), er at det handler om følelsen av at andre styrer livet ens. Hadde det vært felles barn som bodde der hele tiden er ikke den uken alene like viktig, og heller ikke noe man forventer eller planlegger for. Og selv om jeg skjønner at det er en forskjell ved at dine er hos dere 100% og hans ikke like ofte, så blir jeg hvertfall utrolig oppgitt hver eneste gang mor her endrer planer og forventer at vi skal tilpasse oss det. Samme med min eks også de gangene han endrer avtaler på kort varsel. 

Min erfaring med dine, mine og vårt barn er at man legger planer etter hvilken situasjon man står i. Da jeg bodde med eksen min og vi hadde våre felles barn 100% sammen, så var forventningene helt annerledes. Og selv om man har valgt enn partner med barn og vet godt om dette på forhånd, så er det (for min del) vanskelig å leve med de til enhver tid. Det er ikke mine barn, jeg har ikke noe jeg skulle sagt på de fleste ting, for mor sitter på andre enden og sier unødvendige ting om vår familie. Det gjør det ekstra vanskelig å stå i. Med egne barn er det et helt annet utgangspunkt fra naturens side, så jeg blir så forbannet på de som har så mange meninger og deler de, uten selv å ha det slik. Og for all del, mange stefamilier har ikke denne utfordringen, men jeg tror det er flertallet som har det slik TS beskriver det (hvis jeg leser mellom linjene og ikke at dette kun gjelder den ene uken). 

Når det kommer til akkurat denne utfordringen: Kan du ta en prat med mannen din og si at det handler om at du ønsker å planlegge og at dere har så liten tid i hverdagen at du hadde gledet deg til å bare være kjærester en uke? Dersom barnet hans skal være en uke hvor dine ikke er der og det ikke er noe å gjøre med nå - kan du gjøre dine egne ting og være litt egoistisk den uken? Alternativt om han tar med seg barnet på telttur, til besteforeldre e.l? 

Jeg sender en klem til deg TS, for det er en så utrolig utakknemlig rolle å være stemor, noe dessverre veldig mange er flinke til å underbygge 💛

Anonymkode: 3ab47...305

[AnonymBruker]

Så han må forholde seg til din unge absolutt hele tiden, men du ikke orker hans i ferien? 

Dere må ikke finne på å få en i sammen,  for hvor skal den sendes hen, på feriekoloni? 

Anonymkode: abfd7...f39

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert det er tilfeldig at hans barn ønsker ferie med faren akkurat den ENE uke stesøsknene ikke er der. 

Hadde faren til dine barn hatt samvær hadde dere hatt egentid

Anonymkode: 11aec...43b

[AnonymBruker]

Han tilbringer mer tid med dine barn enn du med hans. Hvordan ville du reagert om han ba deg finne et annet sted å være i ferien for at dere skulle ha alenetid?

Anonymkode: fecae...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke sikkert det er tilfeldig at hans barn ønsker ferie med faren akkurat den ENE uke stesøsknene ikke er der. 

Hadde faren til dine barn hatt samvær hadde dere hatt egentid

Anonymkode: 11aec...43b

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han tilbringer mer tid med dine barn enn du med hans. Hvordan ville du reagert om han ba deg finne et annet sted å være i ferien for at dere skulle ha alenetid?

Anonymkode: fecae...ce9

Les en gang til. TS er skuffet over mannen som ikke kan holde avtaler, ikke fordi barnet skal være der… 

Anonymkode: 0fc86...cfb

[AnonymBruker]

Blir man sammen med noen som har barn, så må man se på det barnet som en som hører til i familien. Man må være forberedt på å endre planer. Det samme kunne skjedd med dine barn. Faren kunne blitt syk eller det kunne skjedd noe som gjorde at dine barn måtte være hos dere den uka. Det er bare å omfavne det. Kan vel være fint å være sammen med stebarnet alene uten at dine barn er der, for en gangs skyld?

Anonymkode: a5d4f...c3d