Barn som alltid skal sees og høres, hva gjør man?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som alltid vil høres og sees. Hvis far tuller med søster så henger bror seg på, for han skal også være med. Hver eneste gang noen prater så skal bror henge seg på å være med. Hver gang voksne forsøker å ha en samtale alene så skal han henge seg på. Vi kan ikke lengre ha samtaler mens han er våken for han skal mene noe eller høres mer. Hvis søster viser frem noe så skal han være bbedre. Det går igjen hele tiden. 

I skolen så får vi beskjed om at barnet hevder seg, skal ha endel oppmerksomhet og "får barnet nok oppmerksomhet hjemme?" En stund forsøkte vi da å gi mer, men det ble til at han bare ville ha ennå mer og mer. Uansett om han er med oss alle i flere dager med fullt fokus på hva de mener og føler så er det aldri nok. 

Så har vi etter forrige samtale på skolen begrenset det mer igjen, men det hjelper heller ikke. Jeg får skikkelig vondt i meg av å måtte stoppe han støtt.

Hvis han ikke har noe å prate om så er det repetisjon, stiller spørsmål om ting han vet vi har pratet masse om før, gjør alt for å få en eller annen form for samtale. Om jeg sier at nå tar vi litt rolig tid, vi lytter til musikk eller hva det skal være, så stopper han likevel ikke. Han skal høres og sees og jeg føler meg som en dårlig mor som stopper han. 

Jeg ser at folk rundt oss reagerer på hvor mye oppmerksomhet han søker. Hva kan jeg gjøre for å roe ned dette behovet uten å tråkke han ned?

Anonymkode: 34e3a...aca

[AnonymBruker]

Åh, det høres slitsomt ut for både ham og dere. Håper noen har noen tips

Anonymkode: b7023...0e5

[AnonymBruker]

Hva sier du til han da? 

Du må kanskje være tydelig. «Nå leker pappa og søster, du må sette deg med og vente på tur, så leker pappa med deg etterpå». 

«Nå snakker jeg, du må vente på din tur til å snakke»

»Nå har jeg behov for litt stilletid, så da må du være stille i fem minutter, jeg setter på klokken»

Du må jo gi han klare beskjeder. 

Anonymkode: 60364...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva sier du til han da? 

Du må kanskje være tydelig. «Nå leker pappa og søster, du må sette deg med og vente på tur, så leker pappa med deg etterpå». 

«Nå snakker jeg, du må vente på din tur til å snakke»

»Nå har jeg behov for litt stilletid, så da må du være stille i fem minutter, jeg setter på klokken»

Du må jo gi han klare beskjeder. 

Anonymkode: 60364...74a

Ja, vi er alltid veldig tydelig, men det er som en ordflom som er umulig å bremse. Det er som om han glemmer seg bort ved en hver anledning. Jeg gir ekstremt tydelige beskjeder. 

Anonymkode: 34e3a...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, vi er alltid veldig tydelig, men det er som en ordflom som er umulig å bremse. Det er som om han glemmer seg bort ved en hver anledning. Jeg gir ekstremt tydelige beskjeder. 

Anonymkode: 34e3a...aca

Gir du vennlige beskjeder eller er du avvisende og virker oppgitt? 

Anonymkode: 4e182...00b

[AnonymBruker]

Ta han med bort fra situasjonene hvor han blir sjalu  og tar over mens du er tydelig at det i beskjedene og ikke gi oppmerksomhet. 

 

Anonymkode: 6721c...f66

[AnonymBruker]

Høres ut som sønnen min det der. Skal alltid ha all oppmerksomhet. Kommer iallefall ikke av for lite oppmerksomhet her. Men det stikk motsatte. Han har alltid fått all oppmerksomhet, alltid sett, hørt og blitt snakket med😅 Enebarn😂

Jeg har begynt å bremse han litt med å vennlig minne på at han ikke skal avbryte og snakke i munnen på andre. Og at av og til snakker andre sammen, og da trenger han ikke blande seg inn. Jeg synes det er veldig vanskelig å bremse han. Men ser at det er nødvendig.

 

Anonymkode: a62e8...dce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Gir du vennlige beskjeder eller er du avvisende og virker oppgitt? 

Anonymkode: 4e182...00b

Vennlige første og andre forsøk, mer bestemt på tredje forsøk. 

Anonymkode: 34e3a...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ta han med bort fra situasjonene hvor han blir sjalu  og tar over mens du er tydelig at det i beskjedene og ikke gi oppmerksomhet. 

 

Anonymkode: 6721c...f66

Han blir så skuffet når han ikke får delta hver eneste gang. 

Anonymkode: 34e3a...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som sønnen min det der. Skal alltid ha all oppmerksomhet. Kommer iallefall ikke av for lite oppmerksomhet her. Men det stikk motsatte. Han har alltid fått all oppmerksomhet, alltid sett, hørt og blitt snakket med😅 Enebarn😂

Jeg har begynt å bremse han litt med å vennlig minne på at han ikke skal avbryte og snakke i munnen på andre. Og at av og til snakker andre sammen, og da trenger han ikke blande seg inn. Jeg synes det er veldig vanskelig å bremse han. Men ser at det er nødvendig.

 

Anonymkode: a62e8...dce

Føles det greit å bremse han? Og når er det ok å la det holde på? I nlant er vi på 1t biltur sammen og han kan prate i ett sett hele den timen. Jeg ønsket kanskje litt ro i tankene, men skal jeg la han holde på når det kun er jeg som blir sliten?

Anonymkode: 34e3a...aca

[AnonymBruker]

Følger denne for å se om noen har gode råd. Har en slik selv hjemme. Jeg er stemor for han, så jeg føler det er veldig vanskelig å skulle være avvisende når han ønsker oppmerksomheten hele tiden. 

Anonymkode: 1b38c...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Følger denne for å se om noen har gode råd. Har en slik selv hjemme. Jeg er stemor for han, så jeg føler det er veldig vanskelig å skulle være avvisende når han ønsker oppmerksomheten hele tiden. 

Anonymkode: 1b38c...031

Har du snakket med far eller mor om dette? 

Anonymkode: 34e3a...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han blir så skuffet når han ikke får delta hver eneste gang. 

Anonymkode: 34e3a...aca

Det får han tåle!!!!

Anonymkode: 6721c...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Føles det greit å bremse han? Og når er det ok å la det holde på? I nlant er vi på 1t biltur sammen og han kan prate i ett sett hele den timen. Jeg ønsket kanskje litt ro i tankene, men skal jeg la han holde på når det kun er jeg som blir sliten?

Anonymkode: 34e3a...aca

Ja, det føles greit at jeg gjør det. Bedre at jeg gjør det enn at andre utenfor familien før eller siden blir lei tenker jeg. Er jo litt dette med å lære hva som er grei sosial oppførsel. 

Biltur er ett kapittel for seg selv. Jeg bruker lydbok på høytaleren. Også har jeg høretelefoner og en mobiltelefon han kan bruke når det blir for mye. Avledning😅

Anonymkode: a62e8...dce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han blir så skuffet når han ikke får delta hver eneste gang. 

Anonymkode: 34e3a...aca

Det må han lære seg å tåle -hvis ikke blir skolen og livet videre vanskelig. 

Anonymkode: e48c6...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, det føles greit at jeg gjør det. Bedre at jeg gjør det enn at andre utenfor familien før eller siden blir lei tenker jeg. Er jo litt dette med å lære hva som er grei sosial oppførsel. 

Biltur er ett kapittel for seg selv. Jeg bruker lydbok på høytaleren. Også har jeg høretelefoner og en mobiltelefon han kan bruke når det blir for mye. Avledning😅

Anonymkode: a62e8...dce

Men likevel så kommer det i blant "vet du hva mamma?" For han kom til å tenke på noe da han hørte på lydbok eller musikk 🙈

Anonymkode: 34e3a...aca

[AnonymBruker]

Dere burde definitivt jobbe med det. Min lillebror på 11 er litt lik. Han sitter og lytter til alle samtaler samtidig som han sitter med tiktok på full gnu. Foreldrene sier ingenting. Hvis det er noe i samtalen vår han ikke forstår eller hører så avbryter han og nærmest tvinger oss til å gi han detaljerte forklaringer på hva som ble sagt. Og er det et ord han ikke forstår så skal det forklares opp og ned i mente. Han løper også Ut fra sønnen min sitt rom og spør og graver om han ikke får med seg alt som skjer samtidig.

Vi har han på overnatting ganske ofte og nå er jeg lei. Har begynt å sette tydelige grenser på at han ikke skal avbryte, må vente på tur og tiktok på full gnu i stua er helt uaktuelt. Det er veldig vanskelig for han da han aldri blir korrigert hjemme, men det har begynt så smått å gå opp for han at han må forholde seg til reglene her hjemme hvis han skal komme på overnatting. Til og med sønnen min blir innimellom sliten av alt gnålet selv om de har det kjekt sammen. 

Min far er jo over 60 år og har ikke den samme energien til å oppdra han som da han var i 30-årene og oppdro meg. Mor er over 50 og lar han styre på uten grenser. For ungens skyld håper jeg noe går inn så han er mer rustet til voksenlivet. 

Anonymkode: 0600d...54e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men likevel så kommer det i blant "vet du hva mamma?" For han kom til å tenke på noe da han hørte på lydbok eller musikk 🙈

Anonymkode: 34e3a...aca

Da kjøper du en boks blåbær eller druer til han, kler på ddg headset med musikk og sier at dere skal ha stilletid😅

 

Anonymkode: a62e8...dce

[AnonymBruker]

Har også en slik, ikke like ille, men en skikkelig skravlebøtte. Når han ble eldre var det mulig å snakke til han og få kortet ned avhandlingene, men den store forandringen kom da han fikk diagnosen ADHD. Testet medisiner og første reaksjon fra gutten selv var "Oj, her ble det stille". Det var på hvordan det føltes inni han, og trangen til å konstant overdøve levenet inni seg forsvant, pratingen ble normal. 

Etter å kjent på dette en stund sluttet han på medisinene, men pga av at han har kjent på hva som kommer av ADHD og hvordan det egentlig skal være takler han uroen så mye bedre og har heller ikke behov for medisin lenger. Skolen ble lettere og gikk ut av skolen med flere karakterer høyre snitt enn før.

Anonymkode: 12fda...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har du snakket med far eller mor om dette? 

Anonymkode: 34e3a...aca

Ja, har snakket med min samboer (hans far) om dette. Det virker ikke som det plager han, eller at han ser problemet. Enebarn som er vant til å få mye oppmerksomhet i begge hjem fra tidlig av. Jeg prøver å sette grenser, men vil ikke være «den slemme stemoren», være den eneste som korrigerer dette. Men, det går på bekostning av mine egne barn når mitt stebarn aldri klarer å gi andre plass og krever oppmerksomheten konstant. 

Her har løsningen vært å si i fra når det er for ekstremt, eller rett og slett trekke meg litt unna når det blir for intenst. Jeg har oppdratt mine annerledes og det er utfordrende å være i den rollen og sette slike grenser. Særlig når foreldrene overser oppførselen. Men, for hans eget beste tenker jeg det er på tide å lære å ikke måtte få bekreftelse fra andre konstant snart. 
 

Anonymkode: 1b38c...031