Kona mi nekter å kommunisere

[AnonymBruker]

Kona mi var veldig sliten i dag, og under legging av barnet vårt merket jeg at hun var veldig utålmodig og hadde lav terskel for tull og tøys. Hun pleier vaniigvis å være tålmodig. Dette merket barnet vårt,  og begynte da å tulle enda mer. Jeg hørte jo at de trigget hverandre,  og at det ble unødvendig mye kjeft og dårlig stemning. Hun kommer da ut til meg i stua og er litt fortvilet over hele situasjonen. Jeg svarer da at legginga har gått helt fint når jeg har lagt tidligere i uka, og at det ikke har vært noe tull.

Hun går da tilbake til legginga , men jeg hører at sønnen vår pusher på alle knappene han kan. Hun forlater da rommet og går ut til meg , og virker mer fortvilet og sier da høyt til meg at det ikke hjelper henne noe å høre hvor fint det går når jeg legger. Jeg blir da egentlig ganske irritert over at hun ikke bare kan være tålmodig, og ber henne skjerpe seg og ta seg sammen med en eneste gang, og at jeg er dritt lei av at hun snakker høyt og at hvis det er sånn hun skal oppføre seg så kan hun bare dra vekk og gå en tur. Jeg går da inn og legger sønnen vår.

Da jeg kommer ut ligger hun egentlig bare helt stille i sofaen , uten å se på noe eller si noen ting. Hun bare ligger der helt stille. Jeg spør hva det er , og hun svarer at det ikke er noe og at hun bare slapper av. Jeg går da litt bort , men hun ligger fortsatt på samme måte da jeg kommer tilbake en liten stund senere. Jeg sier da at hun faen meg får snakke og fortelle hva hun tenker på. Hun ligger egentlig fortsatt ganske stille og nærmest paralysert og sier at hun bare slapper av. Da blir jeg så forbanna over hele situasjonen at jeg tar bilen og drar , før jeg sier at det er dårlig kommunikasjon. Jeg er fortsatt borte , men hun har ikke sendt meg melding eller ringt for å høre hvordan det går med meg.

Hva skal jeg gjøre for å løse denne situasjonen?

Anonymkode: ae3e4...058

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke villet snakke med deg. Noen gang.

Anonymkode: 5df18...2ff

[AnonymBruker]

Er du egentlig en trygg person å snakke med? Klarer du å møte henne med empati? Selvsagt hjelper det ikke en dritt å høre at du klarer x mye bedre enn henne samtidig som du ikke løfter en finger for å hjelpe. 

Anonymkode: 85781...a97

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva skal jeg gjøre for å løse denne situasjonen?

Anonymkode: ae3e4...058

Du ble forbannet over at kona lå på sofaen og slappet av etter en mislykket legging, der du endte med å rømme huset i sinne, og forventer nå at hun skal ta kontakt?

Det siste hun trengte etter den leggingen var at du fyrte deg opp av ingenting.

Det du gjør er å dra hjem, skru på et smil, si unnskyld, spør om hun vil snakke (akseptèr et nei) og ta det helt piano! 

Endret 18. juni 2024 av Bombasi

[mommyaka]

Ofte så må du ha tolmodig...jeg kan være slik med mannen min...og jo det er noe som trøbbelet henne. Da må du finne ut hva....angst. depresjon? Noe du har gjort eller glemt... sakt? Nlr som skjedde på jobben hennes.

Enten vil hun snakke eller ikke. Men jeg ville blitt mer sint om mannen min bare dro i sinne 

[AnonymBruker]

Og hvor ble det av din tålmodighet ovenfor henne som tydeligvis var veldig sliten i kveld? Hvorfor sa du ikke bare at du kan ta over å legge barnet? Siden det tydeligvis var så enkelt for deg de andre dagene, burde du jo bare tilbudt henne det i steden for å fortelle at det var lett for deg de andre dagene når du i tillegg hørte at barnet denne kvelden ikke var lett da barnet bare tullet og tøyset.

 

skjønner godt at det ikle frister veldig å prate med deg når du tydeligvis har lite tålmodighet og forståelse ovenfor henne.

Anonymkode: f0f61...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kona mi var veldig sliten i dag, og under legging av barnet vårt merket jeg at hun var veldig utålmodig og hadde lav terskel for tull og tøys. Hun pleier vaniigvis å være tålmodig. Dette merket barnet vårt,  og begynte da å tulle enda mer. Jeg hørte jo at de trigget hverandre,  og at det ble unødvendig mye kjeft og dårlig stemning. Hun kommer da ut til meg i stua og er litt fortvilet over hele situasjonen. Jeg svarer da at legginga har gått helt fint når jeg har lagt tidligere i uka, og at det ikke har vært noe tull.

Hun går da tilbake til legginga , men jeg hører at sønnen vår pusher på alle knappene han kan. Hun forlater da rommet og går ut til meg , og virker mer fortvilet og sier da høyt til meg at det ikke hjelper henne noe å høre hvor fint det går når jeg legger. Jeg blir da egentlig ganske irritert over at hun ikke bare kan være tålmodig, og ber henne skjerpe seg og ta seg sammen med en eneste gang, og at jeg er dritt lei av at hun snakker høyt og at hvis det er sånn hun skal oppføre seg så kan hun bare dra vekk og gå en tur. Jeg går da inn og legger sønnen vår.

Da jeg kommer ut ligger hun egentlig bare helt stille i sofaen , uten å se på noe eller si noen ting. Hun bare ligger der helt stille. Jeg spør hva det er , og hun svarer at det ikke er noe og at hun bare slapper av. Jeg går da litt bort , men hun ligger fortsatt på samme måte da jeg kommer tilbake en liten stund senere. Jeg sier da at hun faen meg får snakke og fortelle hva hun tenker på. Hun ligger egentlig fortsatt ganske stille og nærmest paralysert og sier at hun bare slapper av. Da blir jeg så forbanna over hele situasjonen at jeg tar bilen og drar , før jeg sier at det er dårlig kommunikasjon. Jeg er fortsatt borte , men hun har ikke sendt meg melding eller ringt for å høre hvordan det går med meg.

Hva skal jeg gjøre for å løse denne situasjonen?

Anonymkode: ae3e4...058

Trolletråd.

Hvis ikke blir jeg skremt over hvor dum og patetisk ts kan være

Anonymkode: ba2a6...fa9

[AnonymBruker]

Er kona di vanskelig å snakke med? Kona mi er skikkelig lett å kommunisere med. Hun forteller meg alt. Du bør skjerpe deg, TS og være mer tålmodig med henne. 

 

(det var ca slik du møtte henne, og den typen svar du tenker er støttende og hjelpsomt?) 

Anonymkode: 6673c...292

[Trolltunge]

Et godt råd; Ikke tråkk din partner ned når hun har det tøft, men vær hennes støtte, oppmuntring og trygghet. Da går slikt så mye bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kona mi var veldig sliten i dag, og under legging av barnet vårt merket jeg at hun var veldig utålmodig og hadde lav terskel for tull og tøys. Hun pleier vaniigvis å være tålmodig. Dette merket barnet vårt,  og begynte da å tulle enda mer. Jeg hørte jo at de trigget hverandre,  og at det ble unødvendig mye kjeft og dårlig stemning. Hun kommer da ut til meg i stua og er litt fortvilet over hele situasjonen. Jeg svarer da at legginga har gått helt fint når jeg har lagt tidligere i uka, og at det ikke har vært noe tull.

Hun går da tilbake til legginga , men jeg hører at sønnen vår pusher på alle knappene han kan. Hun forlater da rommet og går ut til meg , og virker mer fortvilet og sier da høyt til meg at det ikke hjelper henne noe å høre hvor fint det går når jeg legger. Jeg blir da egentlig ganske irritert over at hun ikke bare kan være tålmodig, og ber henne skjerpe seg og ta seg sammen med en eneste gang, og at jeg er dritt lei av at hun snakker høyt og at hvis det er sånn hun skal oppføre seg så kan hun bare dra vekk og gå en tur. Jeg går da inn og legger sønnen vår.

Da jeg kommer ut ligger hun egentlig bare helt stille i sofaen , uten å se på noe eller si noen ting. Hun bare ligger der helt stille. Jeg spør hva det er , og hun svarer at det ikke er noe og at hun bare slapper av. Jeg går da litt bort , men hun ligger fortsatt på samme måte da jeg kommer tilbake en liten stund senere. Jeg sier da at hun faen meg får snakke og fortelle hva hun tenker på. Hun ligger egentlig fortsatt ganske stille og nærmest paralysert og sier at hun bare slapper av. Da blir jeg så forbanna over hele situasjonen at jeg tar bilen og drar , før jeg sier at det er dårlig kommunikasjon. Jeg er fortsatt borte , men hun har ikke sendt meg melding eller ringt for å høre hvordan det går med meg.

Hva skal jeg gjøre for å løse denne situasjonen?

Anonymkode: ae3e4...058

Det er faen meg dårlig kommunisert fra din side. Nå får du se å skjerpe deg, ts deg sammen og slutt å sitte som en drittunge!!

Fikk du lyst til å snakke med meg nå?

Klovn😂

Anonymkode: d7917...7e8

[mEditari]

Syns du at du var tålmodig selv? Det virker på meg som om hun var frustrert og sliten, og ønsket din bekreftelse og støtte. Hadde jeg vært deg så ville jeg dratt hjem og gitt henne en stor klem og spurt hvordan dere kan løse dette bedre neste gang frustrasjonen overtar. Husk at dere er på lag. Problemet er at dere er slitne og overveldet, da bør dere spille hverandre gode istedenfor å se på den andre som problemet. Det skal jo være dere mot verden. 

[AnonymBruker]

Det er jo du som kommuniserer dårlig her. Du kan jo ikke lese kroppsspråket til kona di litt engang. Også skal du i tillegg presse frem et svar du mener er riktig, for du godtar ikke svarene du allerede har fått fra kona. 
 

Vis omsorg for partneren, når man ser at partneren åpenbart har en dårlig dag. Du skriver jo at hun ikke er slik til vanlig. 
 

Jeg hadde faktisk blitt lei meg om min kjæreste oppførte seg likedan mot meg som du gjorde mot henne.

Anonymkode: bedd2...1d8

[AnonymBruker]

Skjønner henne godt, hun er sikkert lei av at du er drama queen.

Anonymkode: 53bea...cac

[tussi84]

Din kone var sliten, og av den grunn litt mindre tålmodighet enn vanlig der barnet pusher grensene mer enn vanlig. Ikke rart at hun følte seg fortvilet og frustrert. 

Det du skulle ha gjort var og tatt over hele leggingen, når du merket at det ikke fungerte. Spesielt etter når hun kom ut etter første gangen, så skulle du byttet med henne. Du skulle ikke sagt noe om at det hadde fungert bra for deg å legge tidligere denne uka. Det hun trengte var avlastning!

Når man har barn sammen så vil man til tider kjenne på fortvilelse og frustrasjon, og man kan ha dager hvor man er ekstra sliten. Er man to, så bør man som partner prøve å stille opp litt ekstra til den foreldren som er utkjørt.  

Her i hus har vi selv 2 barn, (et på 3 of en på 7 uker )og det har vært flere tilfeller av at jeg har vært utslitt en dag, eller pappaen har vært utslitt. Jeg har tenkt om mine egne unger når jeg er utslitt og frustrert: å jeg har lyst til å kaste barnet ut av vindu, holdt kjeft, jeg ønsker meg fred og ro, umulig dritt unge, hva f har jeg gjort +++. Det er da det er viktig at mannen min nettopp stiller opp litt ekstra for meg.

Og det er slik du burde se på dette ts. DET er du som er den urimelige her. Du skylder kona di en unnskyldning og en ordentlig prat nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg sier da at hun faen meg får snakke og fortelle hva hun tenker på

Da får du faen meg ta deg sammen og lytte til henne når hun faktisk forteller deg hva hun tenker! Lytte og anerkjenne, at du skjønner at det er slitsomt. For det du gjorde nå, var å avvise blankt alt hun tenkte, følte og fortalte deg.

 

Du skriver at hun var veldig sliten i dag, at gutten merket det og de derfor trigget hverandre. Og at hun vanligvis er tålmodig. Så du har jo fått med deg og forstått hva som skjer og hvorfor. Hadde du giddet å fortelle henne at du ser hun er sliten og du skjønner at hun blir lettere trigget, så tror jeg det hadde vært til stor hjelp og støtte for henne. Det hun gjorde både den første og andre gangen hun kom ut, var nettopp å fortelle deg hva hun tenker på. Hun gav uttrykk for sin fortvilelse og bad om støtte og oppmuntring til å komme gjennom situasjonen. Det hun fikk var først  likegyldighet, deretter kjeft for at situasjonen eskalerte.

 

Når hun så nekter å fortelle deg hva som er galt, da er det også galt? Hvorfor skal hun gidde å svare deg på hva hun tenker på når du ikke gidder å interessere deg for hva hun forteller uoppfordret?

Anonymkode: a657c...d40

[Gjest ZarahSweet]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde heller ikke villet snakke med deg. Noen gang.

Anonymkode: 5df18...2ff

🔝🔝🔝

[Pippi Lotta]

Det er jo intresangt at du kjefter på kona for å ikke være tålmodig, mens du selv ikke er tålmodig med nettopp kona. Det må være lov å ikke være perfekt altid, alle (spesielt småbarnsforeldre) er slitne av og til. Konnen dinnhar helt rett, når man er ekstra sliten hjelper det ikke og få høre at andre er bedre på noe. Det er på en måtte intresangt at du beskriver at du forstår konnen din er sliten og har det tøft, men så reagerer du med sinne og nedlatende i stedenfor støtte eller hjelp. Da er det selfølgelig helt naturlig at konnen din ikke ønsker å snake med deg, selv om hun i dette tilfelle faktisk snaket med deg. For meg høres det ut som du trenger å jobbe med lit ting. Kansje du skule oppsøkt en parterapi og prøve å jobbe med å bli mer støtten og sinne mestring? Konnene din kan ikke leve resten av livet med en mann som blir sint når hun har det dårlig!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kona mi var veldig sliten i dag, og under legging av barnet vårt merket jeg at hun var veldig utålmodig og hadde lav terskel for tull og tøys. Hun pleier vaniigvis å være tålmodig. Dette merket barnet vårt,  og begynte da å tulle enda mer. Jeg hørte jo at de trigget hverandre,  og at det ble unødvendig mye kjeft og dårlig stemning. Hun kommer da ut til meg i stua og er litt fortvilet over hele situasjonen. Jeg svarer da at legginga har gått helt fint når jeg har lagt tidligere i uka, og at det ikke har vært noe tull.

Hun går da tilbake til legginga , men jeg hører at sønnen vår pusher på alle knappene han kan. Hun forlater da rommet og går ut til meg , og virker mer fortvilet og sier da høyt til meg at det ikke hjelper henne noe å høre hvor fint det går når jeg legger. Jeg blir da egentlig ganske irritert over at hun ikke bare kan være tålmodig, og ber henne skjerpe seg og ta seg sammen med en eneste gang, og at jeg er dritt lei av at hun snakker høyt og at hvis det er sånn hun skal oppføre seg så kan hun bare dra vekk og gå en tur. Jeg går da inn og legger sønnen vår.

Da jeg kommer ut ligger hun egentlig bare helt stille i sofaen , uten å se på noe eller si noen ting. Hun bare ligger der helt stille. Jeg spør hva det er , og hun svarer at det ikke er noe og at hun bare slapper av. Jeg går da litt bort , men hun ligger fortsatt på samme måte da jeg kommer tilbake en liten stund senere. Jeg sier da at hun faen meg får snakke og fortelle hva hun tenker på. Hun ligger egentlig fortsatt ganske stille og nærmest paralysert og sier at hun bare slapper av. Da blir jeg så forbanna over hele situasjonen at jeg tar bilen og drar , før jeg sier at det er dårlig kommunikasjon. Jeg er fortsatt borte , men hun har ikke sendt meg melding eller ringt for å høre hvordan det går med meg.

Hva skal jeg gjøre for å løse denne situasjonen?

Anonymkode: ae3e4...058

Skjønner godt at hun ikke vil snakke med deg! DU kunne overtatt leggingen for hun, da hun tydligvid er overvelmet og har det tungt. Hun prøvde å snakke med deg men istedenfor å faktisk lytte og hjelpe, så sier du at du klarte det fint og at hun må være flinkere.. Seriøst? Klarte å trykke hun mer ned enn hun allerede var! Når det blir for mye for den ene er det bedre den andre overtar! UTEN å komme med sårende teite komentarer!

Anonymkode: f5845...9e3

[AnonymBruker]

Du høres utrolig uempatisk ut. Og den banningen din mot henne burde du virkelig kutte ut asap, synes det er helt motbydelig. 

Anonymkode: 773f1...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kona mi var veldig sliten i dag, og under legging av barnet vårt merket jeg at hun var veldig utålmodig og hadde lav terskel for tull og tøys. Hun pleier vaniigvis å være tålmodig. Dette merket barnet vårt,  og begynte da å tulle enda mer. Jeg hørte jo at de trigget hverandre,  og at det ble unødvendig mye kjeft og dårlig stemning. Hun kommer da ut til meg i stua og er litt fortvilet over hele situasjonen. Jeg svarer da at legginga har gått helt fint når jeg har lagt tidligere i uka, og at det ikke har vært noe tull.

Hun går da tilbake til legginga , men jeg hører at sønnen vår pusher på alle knappene han kan. Hun forlater da rommet og går ut til meg , og virker mer fortvilet og sier da høyt til meg at det ikke hjelper henne noe å høre hvor fint det går når jeg legger. Jeg blir da egentlig ganske irritert over at hun ikke bare kan være tålmodig, og ber henne skjerpe seg og ta seg sammen med en eneste gang, og at jeg er dritt lei av at hun snakker høyt og at hvis det er sånn hun skal oppføre seg så kan hun bare dra vekk og gå en tur. Jeg går da inn og legger sønnen vår.

Da jeg kommer ut ligger hun egentlig bare helt stille i sofaen , uten å se på noe eller si noen ting. Hun bare ligger der helt stille. Jeg spør hva det er , og hun svarer at det ikke er noe og at hun bare slapper av. Jeg går da litt bort , men hun ligger fortsatt på samme måte da jeg kommer tilbake en liten stund senere. Jeg sier da at hun faen meg får snakke og fortelle hva hun tenker på. Hun ligger egentlig fortsatt ganske stille og nærmest paralysert og sier at hun bare slapper av. Da blir jeg så forbanna over hele situasjonen at jeg tar bilen og drar , før jeg sier at det er dårlig kommunikasjon. Jeg er fortsatt borte , men hun har ikke sendt meg melding eller ringt for å høre hvordan det går med meg.

Hva skal jeg gjøre for å løse denne situasjonen?

Anonymkode: ae3e4...058

Du hadde jo en særdeles irriterende oppførsel.  Man er ikke altid i godt humør. Og damer er faktisk litt påvirket av hormoner noen dager i mnd. Og da er det ikke lett å bare skjerpe seg. 

Så istedenfor å gå å hjelpe kona som sliter med humøret fra før, går du til angrep på henne verbalt.  

Nei her hadde du to valg. Å gjøre det bedre eller værre for henne.  Og valgte det siste. Når folk er irritable er det helt vanlig å ønske å være litt i fred. Med da lager du drama og raser ut av huset... altså gi den dama litt space. Hun har helt rett det hjelper lite å fortelle henne hvir mye bedre du gjør det

Anonymkode: e7c5d...ab1