Invitere svigerforeldre i bursdag

[AnonymBruker]

Min mann ønsker ikke kontakt med sine foreldre for øyeblikket. Dette har vart i ca 8 mnd nå der han verken svarer på meldinger eller telefonsamtaler. Han ble nylig deprimert (har vert det ca 1 år) og barndommen har vert preget av vold. Derfor er han sint på dem nå, og det forstår jeg jo ganske godt.  

 

Problemet er at vi har barn, 3 stk, som vil se besteforeldrene sine. Eldste er 14 og de har hatt kontakt med barna siden de var født. Nå har vår sønn snart bursdag og han vil at besteforeldrene skal komme. De har jo kjent hverandre lenge. Men min mann nekter å svare meg på hva han vil vi skal gjøre eller ha noe samtale rundt det i det hele tatt. Sist bursdagsfeieing var de her og da var mannen bare borte den helga. 

Hadde det vert bare meg og han hadde jeg støttet han. Men når barna ønsker å se dem og har kjent dem såpass lenge synes jeg det er vanskelig.  Far endret seg mye pga depresjonen og er ikke tilstede slik som før og de ønsker ikke å miste besteforeldrene sine. Han valgte selv at ungene skulle ha kontakt med dem da vi fikk dem, mitt eneste krav var at de ikke skulle sitte barnevakt pga fortiden.

Mitt forslag var at vi feirer bursdagen helgen før med dem. Så kan han velge om han vil bli med. Så feirer vi på selve dagen med far. Får ingen respons fra mannen så ser ut til at jeg bare må bestemme

 

Noen med gode råd? Føler jeg sitter i en dum skvis! 

Anonymkode: c8fb7...b8f

[AnonymBruker]

Snakker han på 14 med svigers? Hvis ikke ville jeg bare sagt at de er syke/kan ikke komme. 

Anonymkode: 38ca0...2ec

[AnonymBruker]

Fint om din mann klarer å prioritere ungene såpass at du kan invitere dem. Du er god. En vanskelig situasjon du står i .

Anonymkode: 44e0c...4a8

[AnonymBruker]

Hadde bedt besteforeldre på bursdagsbesøk en egen dag uten andre gjester, mens mannen drar ut av huset noen timer.

Anonymkode: 922be...262

[mereo]

Om du inviterer de så vil jeg anta at mannen blir borte den dagen/helga.

Hva med å heller ta med barna til de, så slipper han å være med?

[GrønnSkog]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Snakker han på 14 med svigers? Hvis ikke ville jeg bare sagt at de er syke/kan ikke komme. 

Anonymkode: 38ca0...2ec

Ja de snakker sammen, ikke så kjempe mye men han er 14 og jeg vil ikke lyve. Han vet hva som har skjedd med far i oppveksten så han vet hvorfor far ikke vil være der samtidig som dem akkurat nå. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fint om din mann klarer å prioritere ungene såpass at du kan invitere dem. Du er god. En vanskelig situasjon du står i .

Anonymkode: 44e0c...4a8

Takk, ja jeg håper at han og klarer å se det slik. Derfor skulle jeg ønske han i det minste kunne snakket med meg om det men får null svar. Jeg vil ikke tråkke over hans grenser heller. Forstår godt at det er vanskelig for han. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde bedt besteforeldre på bursdagsbesøk en egen dag uten andre gjester, mens mannen drar ut av huset noen timer.

Anonymkode: 922be...262

Ja jeg tenker det blir to selskap. 

mereo skrev (3 timer siden):

Om du inviterer de så vil jeg anta at mannen blir borte den dagen/helga.

Hva med å heller ta med barna til de, så slipper han å være med?

Han blir nok borte ja! De må sove her pga lang reisevei. Iallfall en overnatting. De pleier å være her noen dager, jeg har sagt kun helgen denne gangen, de drar jo ikke så seint på avreisedagen uansett pga lang kjøretur. 

Godt forslag forresten med å ta dem med til de! Akkurat denne gangen orker jeg det ikke, men skal huske på det 😊

 

Komisk nok sover han hos mine foreldre når de har vert her og han ikke vil se dem (turer som var planlagt før han ikke ville snakke med dem). Han tar seg en pause/overnatting der stadig vekk når han trenger ro så han har iallfall en trygg plass å være! 

 

Takk for gode tips alle sammen 😊  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2024 den 20.55):

Han ble nylig deprimert (har vert det ca 1 år) og barndommen har vert preget av vold. Derfor er han sint på dem nå, og det forstår jeg jo ganske godt.  

Hadde ikke utsatt barna mine for disse menneskene. 

Anonymkode: c38a6...11c

[liv]

Kan ikke du ta med barna og besøke de i stede?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en veldig dårlig idé å be besteforeldrene nå, når mannen din er deprimert.

Din mann og barnas far er mest trolig deprimert pga. den volden han ble utsatt for som barn. Å utsette ham for foreldrene nå kan retraumatisere ham og gjøre ham mer deprimert - og jeg antar det allerede har startet siden han nå ikke greier å snakke med deg om det en gang.

Jeg vil tro at selv om han som far isolert sett kan ønske at barna hans også kan få positive opplevelser av sine besteforeldre, så vil det nå oppleves som nesten et svik at hans foreldre skal komme til hans barns bursdag, være i hans hjem. For det er jo ikke bare et bursdagsselskap besteforeldrene er bedt til - de skal være der i flere netter og dager, og mannen din må være et annet sted.

Det er flott at han kan være hos dine foreldre, Ts, og at han føler seg trygg der. Men ser du at det også kan føles som et svik at han må flytte ut av eget hjem for å gi plass til foreldrene som var voldelige mot ham i hans oppvekst? Husk at det kan han føle veldig sterkt, selv om han som far isolert unner sine barn å ha et godt forhold til besteforeldrene.

Et viktig moment i dette er jo også om hans foreldre har innsett hva de gjorde mot sønnen i hans oppvekst, og om de har kommet med oppriktige beklagelser for det? Eller om de ikke har snakket om det, og nå later som om ingenting?

Jeg ville gjort det klart at mannen har førsterett i eget hjem, at han ikke skal føle han må rømme huset for at hans foreldre skal komme dit og bo der. Kan ikke hans foreldre heller bo på hotell, en campingplass eller til og med hos dine foreldre? Så kan de møte barna andre steder enn i deres hjem.

Uansett, du og han bør virkelig komme dere i parterapi. For det er lett å si at han bør takle dette. Men han er deprimert, mest trolig pga. oppveksten, han er en mann som som barn var et voldsoffer - og nå må han fortsette å forholde seg til sine voldelige foreldre i sitt eget hjem. Det er ikke riktig, og det vil ikke gjøre ham friskere, heller tvert imot.

Jeg vil tro at din mann også sliter veldig med å skulle innrømme at han ikke takler dette, fordi han får dårlig samvittighet ovenfor barna. Men akkurat i år tenker jeg at hans psykiske helse faktisk er viktigere enn at 14-åringen får ha besteforeldrene som gjester i bursdagen og at de bor hjemme hos dere.

Dere må i parterapi, og han bør få profesjonell hjelp til å bearbeide sin barndom og traumene foreldrene da utsatte ham for i årevis!

En 14-åring bør også være gammel nok til å forstå dette, men det bør være andre måter å la barna få møte besteforeldrene enn å be dem bo i deres hjem når mannen sliter pga. det hans foreldre har gjort mot ham.

Anonymkode: 988ac...736

[AnonymBruker]

Dinmanns oppvekst er preget av vold og du syntes det er greit at de er rundt dine barn. 

Hvorfor ikke snakke med barna om hvorfor situasjonen er som den er. 

 

Anonymkode: 1ae3b...67f

[GrønnSkog]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er en veldig dårlig idé å be besteforeldrene nå, når mannen din er deprimert.

Din mann og barnas far er mest trolig deprimert pga. den volden han ble utsatt for som barn. Å utsette ham for foreldrene nå kan retraumatisere ham og gjøre ham mer deprimert - og jeg antar det allerede har startet siden han nå ikke greier å snakke med deg om det en gang.

Jeg vil tro at selv om han som far isolert sett kan ønske at barna hans også kan få positive opplevelser av sine besteforeldre, så vil det nå oppleves som nesten et svik at hans foreldre skal komme til hans barns bursdag, være i hans hjem. For det er jo ikke bare et bursdagsselskap besteforeldrene er bedt til - de skal være der i flere netter og dager, og mannen din må være et annet sted.

Det er flott at han kan være hos dine foreldre, Ts, og at han føler seg trygg der. Men ser du at det også kan føles som et svik at han må flytte ut av eget hjem for å gi plass til foreldrene som var voldelige mot ham i hans oppvekst? Husk at det kan han føle veldig sterkt, selv om han som far isolert unner sine barn å ha et godt forhold til besteforeldrene.

Et viktig moment i dette er jo også om hans foreldre har innsett hva de gjorde mot sønnen i hans oppvekst, og om de har kommet med oppriktige beklagelser for det? Eller om de ikke har snakket om det, og nå later som om ingenting?

Jeg ville gjort det klart at mannen har førsterett i eget hjem, at han ikke skal føle han må rømme huset for at hans foreldre skal komme dit og bo der. Kan ikke hans foreldre heller bo på hotell, en campingplass eller til og med hos dine foreldre? Så kan de møte barna andre steder enn i deres hjem.

Uansett, du og han bør virkelig komme dere i parterapi. For det er lett å si at han bør takle dette. Men han er deprimert, mest trolig pga. oppveksten, han er en mann som som barn var et voldsoffer - og nå må han fortsette å forholde seg til sine voldelige foreldre i sitt eget hjem. Det er ikke riktig, og det vil ikke gjøre ham friskere, heller tvert imot.

Jeg vil tro at din mann også sliter veldig med å skulle innrømme at han ikke takler dette, fordi han får dårlig samvittighet ovenfor barna. Men akkurat i år tenker jeg at hans psykiske helse faktisk er viktigere enn at 14-åringen får ha besteforeldrene som gjester i bursdagen og at de bor hjemme hos dere.

Dere må i parterapi, og han bør få profesjonell hjelp til å bearbeide sin barndom og traumene foreldrene da utsatte ham for i årevis!

En 14-åring bør også være gammel nok til å forstå dette, men det bør være andre måter å la barna få møte besteforeldrene enn å be dem bo i deres hjem når mannen sliter pga. det hans foreldre har gjort mot ham.

Anonymkode: 988ac...736

 Jeg vil han ikke noe vondt i det hele tatt og det føles rart at de skal være her og ikke han. Han sover mye borte generelt, iallfall 50% av tiden. Dette er heller ikke det eneste han ikke svarer på, det er generelt sånn etter han ble deprimert. Men denne avgjørelsen ble litt for vanskelig å ta synes jeg

De har snakket om dette før, hele hans familie med de andre søsknene, og ordnet opp og fått en unnskyldning. Den som var voldelig endret seg etter disse samtalene i væremåten sin, det sier også min mann. Denne oppvasken var før vi fikk barn og de har jo hatt ett ok forhold etter det (over 20 år siden). Han vet ikke selv om han aldri mer vil ha kontakt med dem, men akkurat nå orker han ikke det. 

 

Det var ikke dette som var utløsende årsak til depresjonen. Men da han ble deprimert kom masse vonde minner tilbake. Han er i terapi, vi i parterapi ja, for dette er vanskelig på alle plan! 

Barna og jeg tar allerede mye hensyn til far pga depresjonen og han er ikke tilstede slik som før naturlig nok. Og når han på 14 da ønsker dem der syns jeg det er vanskelig. For veldig mye har endret seg i barnas liv etter depresjonen. Så dette synes han faktisk var vanskelig! Alle andre ting som 17 mai og jul og slike ting som ikke er naturlig å feire to dager har jeg allerede sagt nei til da far prioriteres uansett. Men dette kan jeg jo gjøre to dager. 

Uansett er vold aldri greit og det sitter i kroppen livet ut. Ingen av hans søsken har videreført det, vi og han har en god relasjon til dem 🙂

 

[GrønnSkog]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dinmanns oppvekst er preget av vold og du syntes det er greit at de er rundt dine barn. 

Hvorfor ikke snakke med barna om hvorfor situasjonen er som den er. 

 

Anonymkode: 1ae3b...67f

Dette er et langt liv samlet i ett bittelite innlegg. Han, foreldre og søsken har alle snakket sammen for ca 20 år siden for å prøve å ordne opp idet som var skjedd å få et bedre forhold. Og ting endret seg til det bedre for hele hans familie. Han bestemte seg da for å gå videre. 

 

Jeg har aldri utsatt mine barn for noe fare. Selv om ting var svært annerledes i hans familie da vi fikk barn har de aldri vert alene med barna. Det var jeg ganske tydelig på at aldri kom til å skje for man vet jo aldri. Men nå har eldste kjent besteforeldrene sine i snart 15 år, og klart det er sårt for han! Dette er bare en av mange ting som så og si ble endret over natta. 

 

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at det er pga gaver at 14-åringer ønsker de der?

Anonymkode: 06668...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan det tenkes at det er pga gaver at 14-åringer ønsker de der?

Anonymkode: 06668...698

Eller kan det tenkes at for 14 åringen er besteforeldrene to hyggelige eldre folk kan har hatt kontakt med i 14 år og som han er glad i? HI skriver jo at oppførselen til den som var voldelig har endret seg gjøre barna ble født. 

Anonymkode: 61935...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Kan det tenkes at det er pga gaver at 14-åringer ønsker de der?

Anonymkode: 06668...698

Eller kan han rett og slett være glade i dem? 

Selv om far har opplevd vold i oppveksten, kan foreldrene ha endret seg i mer godt voksen alder. 

Anonymkode: 2eaed...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 22.32):

Dinmanns oppvekst er preget av vold og du syntes det er greit at de er rundt dine barn. 

Hvorfor ikke snakke med barna om hvorfor situasjonen er som den er. 

 

Anonymkode: 1ae3b...67f

De kan jo ha endret seg og oppført seg helt annerledes som besteforeldre. 

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 22.08):

Hadde ikke utsatt barna mine for disse menneskene. 

Anonymkode: c38a6...11c

Neivel! Sort/hvitt, enten/eller... Noen har sånt tankesett som du.... Det går an å endre seg, og så lenge de kun har vist kjærlighet og glede overfor barnebarna, så blir ikke barna "utsatt" for "disse menneskene".... 

Anonymkode: 2eaed...12f

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon og mye sympati til deg TS.

Har en lignende historie.

Ble utsatt for mobbing og overgrep av broren når jeg var liten, utviklet en del psykiske plager pga det. Satt mye preg i livet mitt.

Klarte ikke å holdet kontakt lenger pga belastninger og kuttet han ut i voksen alder.

Men datter har hatt en god forhold med han og familien hans og vil så besøket hjemstedet. Dette klarer jeg ikke per nå men ønskene hennes sitter så sterk. Vet ikke hva jeg skal gjøre men jeg gjør det som er best for meg.

"Alle" vet om hva som skjedde så det er ingen hemmeligheter men uansett...

Ikke lett det her TS men synes du gjør en god jobb å støtte mannen.

 

 

Anonymkode: 2f296...ddd

[AnonymBruker]

Hvis 14 åringen vet hva som har hendt i fars oppvekst, og nå vet hvorfor far ikke vil ha kontakt, så mener jeg likevel at man ved 14 år bør få velge selv om han vil ha kontakt med besteforeldre eller ikke. 

Jeg synes overnatting høres ut som en utrolig dårlig idè i denne situasjonen, og at dette bør respekteres fra alle kanter. Skal besteforeldre komme til byen, kan de sove på hotell eller annet sted, og så er det deres valg om de godtar det eller ikke. 

Om de velger å komme, overnatte på hotell eller annet sted, så blir saken at 14 åringen må velge mellom far og besteforeldre i selskapet (om jeg har skjønt det riktig at far drar om de kommer). Det synes jeg er et urettferdig valg å gi, så hva med å gi et alternativ hvor han/dere kan treffe besteforeldre til lunsj på kafè eller lignende? Far trenger da ikke å være med i det hele tatt, og kan la være med god samvittighet. 14 åringen kan også møte dem, invitere dem med på noe, uten å føle seg illojal mot far.

Anonymkode: 7fe29...c8b