Ekteskapet i fare

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har vært sammen siden vi var veldig unge. Gått gjennom livskriser, har barn, hus og kjæledyr. 

Alt var trygt og godt trodde vi.

Så kom jeg, kona i midtlivskrise. Syntes plutselig mannen er litt kjedelig. Kommer på masse som ikke har vært bra i løpet av årene, som jeg bare fant meg i før. Det har blandt annet vært press om fysisk kontakt, og veldig ulik mening om barneoppdragelse. Noen episoder som har såret meg veldig. 

Har bare erfaring med en mann,  så nå er det litt at jeg drømmer meg ut, bare for å få oppleve noe nytt.

Jeg prøver å fokusere på familien. Men mannen har merket dette og reagerer naturlig nok. Han blir vekselvis klengete og overkjærlig, versus angripende, sarkastisk og sutrete. Det er vanskelig å leve med.

Det føles som jeg bare må skjerpe meg, og være takknemlig for det jeg har, samtidig klarer jeg ikke gå tilbake til den "rolige" kona jeg var før. Jeg vet ikke om han er rett for meg lenger.

Tanker? 

 

Anonymkode: 65c41...3fe

[AnonymBruker]

Parterapi? Det er naturlig at det svinger i et langvarig forhold. Vi er i en dumpe nå. Har også en del tidligere erfaringer å rydde opp i for å komme videre. Dette er situasjoner hvor min tillit er brutt, jeg er blitt ekstremt såret eller overkjørt. Alt lever videre inni deg om man ikke bearbeider det og kommer seg videre. I vårt tilfelle er det akkurat nå slik at jeg blir fysisk dårlig av å se eller høre mannen. Spesielt siden han blir ekstremt pågående på en hundeaktig måte når jeg trenger rom. Jeg kan heller ikke under noen omstendigheter tenke meg å være nært han fysisk nå. Det at lysten min nå (de siste par månedene) er forsvunnet, handler i stor grad om at han kjører et enmannshow og krever all oppmerksomhet, mens jeg ikke blir sett og hørt på selv de minste ting. Sier jeg at jeg har et behov, gjør han det motsatte. Men, jeg elsker han og jeg prøver! Jeg kan ikke se for meg livet uten han, men heller ikke med han akkurat nå. Han bedyrer at han ønsker at vi skal være sammen, med handlingene viser det motsatte. Dette har vært et tema i terapien nå, og jeg ser at han prøver. Bare det øker respekten min for han. Så kanskje det kan være noe for dere?

Anonymkode: 73af3...29c