Er det vanlige å hjelpe foreldre med dårlig råd som voksen?

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som aldri har mottatt noe hjelp fra mine foreldre, ikke fordi de har dårlig råd, de sitter greit i det med nedbetalt hus i Oslo og en leilighet i Oslo som de leier ut. De har gode pensjonsordninger og mor er enda så ung at hun jobber fullt. Men likevel så fikk jeg ikke en krone da jeg flyttet ut, da jeg kjøpte min første bolig i 2015 og da jeg kjøpte huset vi bor i nå i 2023. Jeg har greid meg selv, har god utdanning og en helt vanlig jobb med gjennomsnittlig lønn. Min søster som er 5 år yngre enn meg har også god jobb og lang utdanning. Hun befinner seg fremdeles på leiemarkedet og leier i Oslo. 
 

Hverken jeg eller søstera mi har fått noen ting ekstra utenom helt vanlige bursdagsgaver og julegaver. De ga 5000kr til da min sønn ble døpt, han er deres eneste barnebarn. 

Likevel elsker jeg og søstera mi foreldrene våre over alt på jord. Vi respekterer dem og unner dem alt godt. Vi bor 30 min unna og besøker dem/eller de besøker oss minst en gang i uka. De forguder barnebarnet sitt og han er ofte på overnatting hos dem i helgen eller de kommer for leke med han minst en gang i uka. For meg er det virkelig DET som betyr noe. Jeg er ikke lei meg for at de ikke spanderte barnevogn på sønnen min, det er «obligatorisk» for besteforeldre ifølge enkelte på KG. Ikke fikk jeg flere hundretusen da jeg skulle ut på boligmarkedet eller påspandert sydentur hver sommer. For sånne ting dekker jeg og mannen min selv med våre penger. Det eneste jeg krever av mine foreldre er tid og omsorg. De har nettopp brukt litt over 100 000kr på en ferie, der de koste seg i 2 uker. Og jeg unner dem det, selvom jeg og mannen blir hjemme i sommer fordi vi pusser opp huset og har brukt våre feriepenger på det. 

Men i følge KG så er mine foreldre de verste som finnes sikkert? Siden de «unner» seg ting for sine egne oppsparte midler. Ut fra innlegg jeg leser i enkelte tråder så er foreldre nesten forpliktet til å sponse barnevogn og bunad, det er absolutt minimum. Hvis de er så heldige at de er gjeldfrie så MÅ de stille som garantister da unga skal kjøpe bolig. Og selvfølgelig må de passe barnebarna i tide og utide. Ellers får de sitte der ensomme på aldershjemmet, for da har de lagt opp til å bli ensomme på sine eldre dager. Det virker som man har klare betingelser for hva som gjør foreldre verdige nok til å få omsorg fra sine barn på sine eldre dager. 
 

Men samtidig så leser jeg ALDRI om barn som sponser og hjelper sine pensjonist foreldre. Er det noen her som faktisk hjelper sine foreldre på deres eldre dager økonomisk? For det finnes eldre mennesker som er minstepensjonister med dårlig råd, bør det ikke være like selvfølgelig for barna deres å «trå til» økonomisk? Som f.eks å sponse en sydentur, kjøpe inn litt ekstra god mat ved høytider og spørre om de trenger nye vintersko? 
 

Hvorfor er det ingen forventninger til voksne barn? Bør ikke de også hjelpe foreldre med dårlig råd? For det er ikke måte på hva foreldre skal hjelpe sine voksne barn med…

Anonymkode: 7e4b0...a35

[AnonymBruker]

Jeg synes du motsier deg selv. Her lager du et langt HI om hvordan du ikke forventer noe som helst selv om foreldrene dine har god råd. Og så synes du det er rart at det ikke er forventninger til voksne barn? Det hadde vært mer naturlig at spørsmålet kom hvis du forventet at foreldre skulle hjelpe barn. Hvis utgangspunktet ditt er at foreldre ikke skylder barn noe, så bør det følge naturlig at det går den andre veien også.

Anonymkode: b4007...159

[Million]

Jeg har lest sånne innlegg fra barneforeldre her, jeg også, og er forbløffet over hvor storforlangende den generasjonen faktisk er. Det er helt hårreisende hva de forventer og mener de skal ha. Også kan de aldri gjøre noe som kjærestepar og ha egentid, fordi besteforeldrene til barna deres ikke vil sitte gratis barnevakt... som om det ikke eksisterte betalte barnevakter å få tak i!?? Det er liksom helt, helt umulig å gå ut en kveld med mannen sin og betale en 18 åring for å sitte barnevakt for barna sine. Helt umulig, for barnevakt skal og må være gratis, ellers går det ikke, tydeligvis. 

Hvorfor er det sånn?

Jeg har ikke fått hjelp av mine foreldre til noe. Ikke økonomisk og ikke barnevakt. De har heller aldri bedt om eller trengt økonomisk hjelp av oss voksne barn (jeg har flere søsken). Hadde de derimot bedt om det, måtte jeg sagt nei, for jeg har ikke råd til å forsørge noen eller hjelpe noen økonomisk. Klarer meg bra selv, men det er ikke rom for å bidra til andre, selv ikke foreldrene. 

Jeg har aldri hørt venninner nevne noe heller, om at de hjelper sine foreldre økonomisk. De kan bidra med å kjøre en skrøpelig forelder for å handle eller noe, men ikke økonomisk i form av å gi penger. Jeg hjelper faren min med praktiske ting i blant, han bor i gangavstand fra meg, så det hender f.eks. at jeg går bort til han med en porsjon ferdiglaget middag som han kan få. Han synes det er slitsomt å lage mat selv, er begynt å bli ganske skrøpelig. Brødrene mine, som har bil, hjelper han med ukeshandling, kjører og henter han hjemme og kjører han til butikken, bærer handleposene ut i bilen og kjører han hjem igjen, og bærer varene inn for han. Som sagt, faren vår er blitt skrøpelig. Siden jeg ikke har bil, er det brødrene mine som tar den delen.

 

Endret 18. juni av Million

[AnonymBruker]

Jeg har lest om mange her inne som hjelper sine foreldre. Om du tror at dine foreldre blir sett på av kg som de verste, så har ikke du lest mye her inne (evt vært en selektiv leser). Det er ikke snakk om at besteforeldre skal kjøpe bunad til barnabarna, men når de kjøper bunad til ett barnebarn og gir 5k til et annet, da er det klart man reagerer. Men det er forskjellsbehandlingen man reagerere på.

Jeg tenker at foreldre høster det de sår. Det er mange foreldre som forventer at barna skal stå på pinne for de, kun fordi det er foreldrene deres. Mange foreldre mener at barna skylder de alt, for uten de hadde ikke barna eksistrert. Jeg snur det på hodet. Barna har ikke best om å komme til verden, det var foreldrenes valg. Jeg forventer at foreldre gjør sin del. Om de er gode foreldre, kan de få noe tilbake om det skulle bli behov for det. Men ikke ta det for gitt.

Jeg er av de som ikke kommer til å hjelpe mine foreldre på sine eldre dager. De får tilbake det dee har gitt. Så enkelt er det.

Anonymkode: 2efcc...5b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er en av de som aldri har mottatt noe hjelp fra mine foreldre, ikke fordi de har dårlig råd, de sitter greit i det med nedbetalt hus i Oslo og en leilighet i Oslo som de leier ut. De har gode pensjonsordninger og mor er enda så ung at hun jobber fullt. Men likevel så fikk jeg ikke en krone da jeg flyttet ut, da jeg kjøpte min første bolig i 2015 og da jeg kjøpte huset vi bor i nå i 2023. Jeg har greid meg selv, har god utdanning og en helt vanlig jobb med gjennomsnittlig lønn. Min søster som er 5 år yngre enn meg har også god jobb og lang utdanning. Hun befinner seg fremdeles på leiemarkedet og leier i Oslo. 
 

Hverken jeg eller søstera mi har fått noen ting ekstra utenom helt vanlige bursdagsgaver og julegaver. De ga 5000kr til da min sønn ble døpt, han er deres eneste barnebarn. 

Likevel elsker jeg og søstera mi foreldrene våre over alt på jord. Vi respekterer dem og unner dem alt godt. Vi bor 30 min unna og besøker dem/eller de besøker oss minst en gang i uka. De forguder barnebarnet sitt og han er ofte på overnatting hos dem i helgen eller de kommer for leke med han minst en gang i uka. For meg er det virkelig DET som betyr noe. Jeg er ikke lei meg for at de ikke spanderte barnevogn på sønnen min, det er «obligatorisk» for besteforeldre ifølge enkelte på KG. Ikke fikk jeg flere hundretusen da jeg skulle ut på boligmarkedet eller påspandert sydentur hver sommer. For sånne ting dekker jeg og mannen min selv med våre penger. Det eneste jeg krever av mine foreldre er tid og omsorg. De har nettopp brukt litt over 100 000kr på en ferie, der de koste seg i 2 uker. Og jeg unner dem det, selvom jeg og mannen blir hjemme i sommer fordi vi pusser opp huset og har brukt våre feriepenger på det. 

Men i følge KG så er mine foreldre de verste som finnes sikkert? Siden de «unner» seg ting for sine egne oppsparte midler. Ut fra innlegg jeg leser i enkelte tråder så er foreldre nesten forpliktet til å sponse barnevogn og bunad, det er absolutt minimum. Hvis de er så heldige at de er gjeldfrie så MÅ de stille som garantister da unga skal kjøpe bolig. Og selvfølgelig må de passe barnebarna i tide og utide. Ellers får de sitte der ensomme på aldershjemmet, for da har de lagt opp til å bli ensomme på sine eldre dager. Det virker som man har klare betingelser for hva som gjør foreldre verdige nok til å få omsorg fra sine barn på sine eldre dager. 
 

Men samtidig så leser jeg ALDRI om barn som sponser og hjelper sine pensjonist foreldre. Er det noen her som faktisk hjelper sine foreldre på deres eldre dager økonomisk? For det finnes eldre mennesker som er minstepensjonister med dårlig råd, bør det ikke være like selvfølgelig for barna deres å «trå til» økonomisk? Som f.eks å sponse en sydentur, kjøpe inn litt ekstra god mat ved høytider og spørre om de trenger nye vintersko? 
 

Hvorfor er det ingen forventninger til voksne barn? Bør ikke de også hjelpe foreldre med dårlig råd? For det er ikke måte på hva foreldre skal hjelpe sine voksne barn med…

Anonymkode: 7e4b0...a35

Så foreldrene dine har ikke gitt deg hjelp du ikke trenger.

Hva er poenget ditt egentlig?

 

Anonymkode: 1383b...032

[HSV50]

Jeg har fått masse hjelp av foreldrene mine, både i tid og penger. Tilsvarende hjelper de barnebarna. De har sittet barnevakt og de har hatt ungene en helg i ny og ne, og til og med en uke om sommeren. Det er overhode ikke noe jeg forventer, eller synes er naturlig at besteforeldre gjør. Men jeg er veldig, veldig takknemlig for at foreldrene mine har ork og lyst til å stille opp. 
 

Jeg hadde selvfølgelig stilt opp med tid og penger, om de hadde trengt det. Og kommer selvfølgelig til å stille opp når de blir gamle og trenger hjelp. Det skylder jeg dem. Og jeg hadde selvfølgelig også stilt opp om de trengte meg og de ikke hadde hatt anledning til å gi meg den hjelpen jeg har fått av dem. 
 

Tenker man stiller opp for foreldre så lenge det er familie som behandler seg slik familie skal - med tid og kjærlighet. 

[AnonymBruker]

HSV50 skrev (3 minutter siden):

Jeg har fått masse hjelp av foreldrene mine, både i tid og penger. Tilsvarende hjelper de barnebarna. De har sittet barnevakt og de har hatt ungene en helg i ny og ne, og til og med en uke om sommeren. Det er overhode ikke noe jeg forventer, eller synes er naturlig at besteforeldre gjør. Men jeg er veldig, veldig takknemlig for at foreldrene mine har ork og lyst til å stille opp. 
 

Jeg hadde selvfølgelig stilt opp med tid og penger, om de hadde trengt det. Og kommer selvfølgelig til å stille opp når de blir gamle og trenger hjelp. Det skylder jeg dem. Og jeg hadde selvfølgelig også stilt opp om de trengte meg og de ikke hadde hatt anledning til å gi meg den hjelpen jeg har fått av dem. 
 

Tenker man stiller opp for foreldre så lenge det er familie som behandler seg slik familie skal - med tid og kjærlighet. 

Enig. Mine foreldre har hjulpet meg med penger, jeg har hjulpet dem med andre ting. Jeg ville hjulpet dem med penger hvis det var nødvendig. Min mann hjalp sin mor med penger da han var sent i tenårene, og i senere år har hun hjulpet oss på den måten at vi får bruke hytta hennes omtrent som om den var vår. Vi har bidratt med penger til vedlikehold. Vi hjelper hverandre med praktiske ting hele tiden. Det er ikke en som gir og en som får, men alle hjelper hverandre.

Anonymkode: 1383b...032

[AnonymBruker]

Her inne har jeg med sjokk lest om nybakte foreldre som forventer at besteforeldrene skal hente barnet i barnehagen en gang i uken og ha det på overnatting til neste dag. Altså, folk er jo helt sprø. De ønsker ikke "et bæssmorfang" for barna sine, de forventer faktisk at besteforeldrene er medforeldre med hovedomsorgen minst 15 % av tiden. Jeg skjønner innmari godt at besteforeldre får panikk! 

Anonymkode: 007b3...c6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes du motsier deg selv. Her lager du et langt HI om hvordan du ikke forventer noe som helst selv om foreldrene dine har god råd. Og så synes du det er rart at det ikke er forventninger til voksne barn? Det hadde vært mer naturlig at spørsmålet kom hvis du forventet at foreldre skulle hjelpe barn. Hvis utgangspunktet ditt er at foreldre ikke skylder barn noe, så bør det følge naturlig at det går den andre veien også.

Anonymkode: b4007...159

Utgangspunktet mitt er at hverken foreldre eller voksne barn «skylder» hverandre noe, men man bør stille opp for hverandre etter behov, velvilje, omsorg og kjærlighet til hverandre. Og at de voksne barna også bør stille opp. Inntrykket mitt etter å ha lest tråder her på KG er at hjelpa kun forventes av foreldrene, ikke av de voksne barna. 
 

 

Anonymkode: 7e4b0...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har lest om mange her inne som hjelper sine foreldre. Om du tror at dine foreldre blir sett på av kg som de verste, så har ikke du lest mye her inne (evt vært en selektiv leser). Det er ikke snakk om at besteforeldre skal kjøpe bunad til barnabarna, men når de kjøper bunad til ett barnebarn og gir 5k til et annet, da er det klart man reagerer. Men det er forskjellsbehandlingen man reagerere på.

Jeg tenker at foreldre høster det de sår. Det er mange foreldre som forventer at barna skal stå på pinne for de, kun fordi det er foreldrene deres. Mange foreldre mener at barna skylder de alt, for uten de hadde ikke barna eksistrert. Jeg snur det på hodet. Barna har ikke best om å komme til verden, det var foreldrenes valg. Jeg forventer at foreldre gjør sin del. Om de er gode foreldre, kan de få noe tilbake om det skulle bli behov for det. Men ikke ta det for gitt.

Jeg er av de som ikke kommer til å hjelpe mine foreldre på sine eldre dager. De får tilbake det dee har gitt. Så enkelt er det.

Anonymkode: 2efcc...5b5

Hele innlegget mitt handler om å ikke ta hverandre for gitt,  hverken foreldre eller barn. Jeg kommer til å stille opp for og hjelpe foreldrene mine. Selvom jeg ikke har fått noe økonomisk hjelp fra dem. Men vi har en veldig god relasjon til hverandre og de viser mye omsorg og kjærlighet ovenfor meg, selvom de ikke gir meg penger. 
 

Helt enig i at man ikke bør forskjellsbehandle barnebarn og barn, bunad til det ene barnebarnet og 5000kr til den andre er ugreit.

Anonymkode: 7e4b0...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her inne har jeg med sjokk lest om nybakte foreldre som forventer at besteforeldrene skal hente barnet i barnehagen en gang i uken og ha det på overnatting til neste dag. Altså, folk er jo helt sprø. De ønsker ikke "et bæssmorfang" for barna sine, de forventer faktisk at besteforeldrene er medforeldre med hovedomsorgen minst 15 % av tiden. Jeg skjønner innmari godt at besteforeldre får panikk! 

Anonymkode: 007b3...c6d

Ja, det er helt sykt! Og ikke minst alle forventningene om gratis barnepass i tide og utide, barnevogn til 12- 16k og at man er forpliktet til å bidra økonomisk. Jeg er en av de heldige som har barnet vårt på overnatting hos besteforeldre, men det er snakk om en natt i måneden. Og da KUN på besteforeldres initiativ og premisser. Så tilbringer vi mye tid sammen med besteforeldrene som familie også, det er ikke «bare» barnevakter.  

Anonymkode: 7e4b0...a35

[AnonymBruker]

Vi betaler sydenturer for dem, da vi inviterer sammen med oss og barnebarna. Da blir ofte middagene betalt av oss også, så bruker de litt egne penger på shopping. Inviterer dem med ut å spise i blant, kjøper inn litt her og der av ting som trengs. Inviterer på julaften osv hit, der vi tar utgiftene. 

De ønsker seg aldri noe til jul og bursdag, har alt, så da får de litt ordentlige sko og utstyr i den anledning. Utover det så kjører jeg mye på dem, hit og dit, og forsøker å hjelpe til med det jeg kan, både økonomisk og rent hjelp. 

De får tilbake det de har gitt osv, både i omsorg, tjenester og tid, så de skal ikke bekymre seg etterhvert som de blir eldre iallfall. 

Anonymkode: f0e54...ae1

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse som forventer gratis barnepass. Og jeg har samme tanker om meg selv som bestemor når den tid kommer.

Grunnen til dette, for min del, et at jeg har vokst opp i en familie hvor det forventes at man stiller opp for hverandre. Det forventes at man sitter oppe på natten for å hente annen familie fra Gardermoen, det forventes at man er med og hjelper når noen skal pusse opp kjøkkenet. Det forventes at man stiller opp når noen er syk osv. Vi er mer en kun mini kjernefamilien og det går selvsagt alle veier.

Så til penger. Mine foreldre ga årlig penger til ene bestefaren min, slik at han skulle ha et godt liv og ikke mangle penger til næringsrik mat eller medisiner. Nå sliter ikke mine foreldre økonomisk så de har ikke behov for økonomisk hjelp. Men hadde de sitter med 3 ullgensere om vinteren og hutrett av kulde fordi strømmen var for dyr hadde jeg ikke sløst mine penger på ferie og moro uten å hjelpe dem først.

Jeg er takknemlig for at jeg lever i en familie hvor vi har raushet og omsorg for hverandre. Hvor det er lav terskel for å ringe hverandre og be om assistanse i hverdagen.

Anonymkode: 2c4f9...e53