Få kjærest før man “elsker seg selv”? + Redd for å velge dårlige forhold lik mine foreldre

[AnonymBruker]

Jeg er nå 30 år og har aldri hatt kjærest. Mye på grunn av at jeg har vært (og fortsatt er) psykisk syk og har hatt nok med meg selv egentlig. Jeg har også litt redsel ift til det å få kjærest siden jeg har hatt et så stort selvhat overfor meg selv at jeg ikke har klart å tro på at jeg kan finne noen som kan elske meg for den jeg er. Jeg har også dårlig selvtillit, er veldig innadvendt og synes det er vanskelig å åpne opp og være sårbar, og spesielt det å være intim skremmer meg litt… 

Det at mine foreldre hadde ett dårlig forhold til hverandre og også har hatt dårlige forhold etter dette også på hver sin side og det at man stadig hører at “man kan ikke elske noen andre før man elsker seg selv” har også vært faktorer som spiller inn ift det at jeg aldri har gjort noen spesiell innsats for å gå på dates og vise at jeg er åpen for å møte en kjæreste. Jeg har rett og slett vært redd for at jeg selv skal velge samme/lignende dårlige kjæresteforhold som det mine foreldre har gjort. 

Hva tenker dere om dette? Burde man vente med å date og gå inn i ett seriøst forhold til man “klarer å elske seg selv”? Og hvordan unngår man å gå inn i samme dårlige forhold som sine foreldre? Eller er det kanskje ikke rett det at barn ofte velger samme type partner som sine foreldre? Setter pris på alle råd og egenerfaringer fra de som ønsker å dele ☺️

Anonymkode: a69f4...6c7

[AnonymBruker]

Man bør vente med forhold til man har det bra alene og ikke er redd for ensomhet, velg det av rette grunner ❤️

Anonymkode: 41dd6...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er nå 30 år og har aldri hatt kjærest. Mye på grunn av at jeg har vært (og fortsatt er) psykisk syk og har hatt nok med meg selv egentlig. Jeg har også litt redsel ift til det å få kjærest siden jeg har hatt et så stort selvhat overfor meg selv at jeg ikke har klart å tro på at jeg kan finne noen som kan elske meg for den jeg er. Jeg har også dårlig selvtillit, er veldig innadvendt og synes det er vanskelig å åpne opp og være sårbar, og spesielt det å være intim skremmer meg litt… 

Det at mine foreldre hadde ett dårlig forhold til hverandre og også har hatt dårlige forhold etter dette også på hver sin side og det at man stadig hører at “man kan ikke elske noen andre før man elsker seg selv” har også vært faktorer som spiller inn ift det at jeg aldri har gjort noen spesiell innsats for å gå på dates og vise at jeg er åpen for å møte en kjæreste. Jeg har rett og slett vært redd for at jeg selv skal velge samme/lignende dårlige kjæresteforhold som det mine foreldre har gjort. 

Hva tenker dere om dette? Burde man vente med å date og gå inn i ett seriøst forhold til man “klarer å elske seg selv”? Og hvordan unngår man å gå inn i samme dårlige forhold som sine foreldre? Eller er det kanskje ikke rett det at barn ofte velger samme type partner som sine foreldre? Setter pris på alle råd og egenerfaringer fra de som ønsker å dele ☺️

Anonymkode: a69f4...6c7

Først av alt vil jeg si at det finnes dårlige og gode forhold. Så selv om dine foreldres forhold var dårlig  så betyr ikke det at ditt  blir det. Perfekt og risenrødt blir det aldri.  Så her kan du senke kravene litt. 

Viktigste er vel egentlig hvordan man klarer å løse det som oppstår sammen. Også tenker jeg du iallefall har en erfaring iht egne foreldre  hva du ikke ønsker i livet ditt.

Det kan være litt lett å trekke seg mot det du kjenner best, altså dårlig forhold. Men er du litt åpen å ser før du avgjør. Har du mer kontroll .

Det er jo absolutt en fordel å ha litt  selvtilitt og trygghet i deg selv når du går inn i et forhold. Da det er lettere å  få det til å funke med litt mindre tung bagasje.

Så jeg tenker kanskje du ikke skal se etter kjæreste akkurat nå. Men øve deg litt på å bare date. Der alt mulig møter deg, å tåle å bli avvist og avise der du må det. Det kan være en fin øvelse iht å komunisere, utvikle deg og bli tryggere på deg selv. 

Å finne en partner handler jo uansett om å bli kjent med et annet menneske. 

Så mitt råd. Jobb litt med tilitt og krav til deg selv og andre. Lær deg å si nei om du blir spurt om noe du ikke har egentlig lyst til.

Noen strofer kan være. Jeg er ikke klar for det. Dette går litt fort, jeg trenger litt tid.  Ol. Om de blir sure eller sinte, det må du ikke bry deg om. Blir de det, må du tenke, da er gan iallefall ingenting for deg. 

Det er også lov å avise med at jeg synte du var hyggelig,  men jeg fant ikke helt riktige kjemien.  Eller jeg føler vi er litt for forskjellige.  

Lykke til. Ønsker deg alt godt. Og i dating er det ikke lett å ta ting personlig. Men prøv å ikke la det gå innpå deg for mye. Da har du iallefall noe å jobbe med 

Anonymkode: 7babe...09b