Nøytrale helsetjenester

[AnonymKvinne..]

Som funksjonshemmet, kronisk syk autist med ADHD sliter jeg veldig i samfunnet. Aller mest psykisk. Jeg har vært innlagt på DPS og mellom flere psykologer i løpet av flere år. For noen år siden brøt jeg med dem, fordi jeg følte de ikke hjalp meg. Så ble rus og mat en løsning, og siden har jeg vært i kontakt med både ambulanse og politi på grunn av selvmordsfare og sinneutbrudd. 
 

Jeg kunne trengt noen å snakke med, men føler at ingen behøver å bry seg. Hjelpeapparatet som liksom skal støtte meg føler jeg bærer veldig preg av at jeg ikke er viktig. Nå som det er juni og Pride ser jeg at de bruker mye tid på seksuelle og kjønnsminoriteter - og det er fint -, men det er aldri tid til mine utfordringer; ikke i juni, juli (Disability Pride Month ingen bryr seg om) eller ellers. Det er alltid andre som er viktigere. De deltar ikke på foredrag for å fortelle om funksjonshemmedes utfordringer, men jeg ser de bruker mye tid på å fremme andre minoriteters psykiske helse.

Jeg føler meg gjort verdiløs av politikere og aktivister, men har alltid følt jeg var verdt noe på sykehus, i kontakt med psykologer og psykisk helsevern og jeg møtte både ambulanse og politi som var fantastiske, men nå føler jeg at apparatet svikter i forsøket på å tekke skrikende aktivister. 
 

Jeg vet det kanskje virker litt søkt, men jeg føler jeg oppriktig er verdiløs for hjelpeapparatet. Spesielt hva det gjelder psykisk helse, men er livredd sykehusene blir presset til å neglisjere meg når det ikke finnes en kur for mine problemer eller ligger prestisje og popularitet i det.

[AnonymBruker]

Betal for privat psykolog.

Anonymkode: cf57d...540

[AnonymBruker]

Du er jo ikke mer verdiløs som pasient/bruker enn andre pasienter og brukere, selv om funksjonshemmede ikke har samme type «feiring» og fokus som Pride. Forøvrig ser jeg stor forskjell på hjelpeapparatet fra da barnet mitt slet psykisk kontra nå som hun er kronisk syk. Som kronisk syk får hun mye mer hjelp, oppfølgning, utredninger, tilrettelegging, forståelse og støtte fra hjelpeapparatet i forhold til da hun «bare» hadde psykiske utfordringer. Og det var alvorlige psykiske utfordringer i tillegg. Så det kan jo tenkes at det er der det ligger; du sier jo selv at det handler om mest psykisk hos deg nå.

Anonymkode: 193c2...9c4

[AnonymBruker]

Som voksen og ufør blir man gitt opp av helsesystemet hvis ikke man har de rette sykdommene. Disability pride har jeg aldri hørt om men det er absolutt noe vi burde hatt. Jeg kan ikke gi så mange råd annet enn at du må forsøke å finne en indre styrke i deg selv, mentalt friske har det.

Anonymkode: 14f4c...575

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (5 timer siden):

Som funksjonshemmet, kronisk syk autist med ADHD sliter jeg veldig i samfunnet. Aller mest psykisk. Jeg har vært innlagt på DPS og mellom flere psykologer i løpet av flere år. For noen år siden brøt jeg med dem, fordi jeg følte de ikke hjalp meg. Så ble rus og mat en løsning, og siden har jeg vært i kontakt med både ambulanse og politi på grunn av selvmordsfare og sinneutbrudd. 
 

Jeg kunne trengt noen å snakke med, men føler at ingen behøver å bry seg. Hjelpeapparatet som liksom skal støtte meg føler jeg bærer veldig preg av at jeg ikke er viktig. Nå som det er juni og Pride ser jeg at de bruker mye tid på seksuelle og kjønnsminoriteter - og det er fint -, men det er aldri tid til mine utfordringer; ikke i juni, juli (Disability Pride Month ingen bryr seg om) eller ellers. Det er alltid andre som er viktigere. De deltar ikke på foredrag for å fortelle om funksjonshemmedes utfordringer, men jeg ser de bruker mye tid på å fremme andre minoriteters psykiske helse.

Jeg føler meg gjort verdiløs av politikere og aktivister, men har alltid følt jeg var verdt noe på sykehus, i kontakt med psykologer og psykisk helsevern og jeg møtte både ambulanse og politi som var fantastiske, men nå føler jeg at apparatet svikter i forsøket på å tekke skrikende aktivister. 
 

Jeg vet det kanskje virker litt søkt, men jeg føler jeg oppriktig er verdiløs for hjelpeapparatet. Spesielt hva det gjelder psykisk helse, men er livredd sykehusene blir presset til å neglisjere meg når det ikke finnes en kur for mine problemer eller ligger prestisje og popularitet i det.

Jeg forstår ikke hvem du prater om. Du sa at du brøyt med Dps etc. og etter det var det mye mye misbruk med mat og rus og mye kontakt med ambulanse og politiet så hvem er dette hjelpeapparatet du snakker om?

Anonymkode: c76f3...d4c

[AnonymKvinne..]

Jeg mener... jeg sliter veldig med tillit til hjelpeapparatet OG lavt selvbilde pga tidligere behandlinger, og det hjelper ikke å desperat forsøke å bli frisk fra alt jeg har utviklet i etterkant og se informasjonskriv, flagg og innlegg om alle andre. Jeg skulle ønske de kunne promotere hjelpen til sånne som meg også, så hadde jeg kanskje følt at jeg fortjente hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (1 time siden):

Jeg mener... jeg sliter veldig med tillit til hjelpeapparatet OG lavt selvbilde pga tidligere behandlinger, og det hjelper ikke å desperat forsøke å bli frisk fra alt jeg har utviklet i etterkant og se informasjonskriv, flagg og innlegg om alle andre. Jeg skulle ønske de kunne promotere hjelpen til sånne som meg også, så hadde jeg kanskje følt at jeg fortjente hjelp.

Hjelp er ikke noe man behøver å fortjene. Man har rettigheter og det er likt for alle, samme hva man føler eller ikke. Jeg skriver dette til deg fordi jeg viklet meg helt inn i slike tanker tidligere. At jeg måtte være på en viss måte, snill nok, grei nok, være lett å ha med å gjøre, ikke ha noen behov eller krav, slik at jeg skulle fortjene å få hjelp av andre. Men det var en helt feil tankegang som bare var til skade for meg.

Anonymkode: cf029...12e

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (1 time siden):

Jeg mener... jeg sliter veldig med tillit til hjelpeapparatet OG lavt selvbilde pga tidligere behandlinger, og det hjelper ikke å desperat forsøke å bli frisk fra alt jeg har utviklet i etterkant og se informasjonskriv, flagg og innlegg om alle andre. Jeg skulle ønske de kunne promotere hjelpen til sånne som meg også, så hadde jeg kanskje følt at jeg fortjente hjelp.

Jeg forstår ikke hva feiring av pride har med det at du føler du ikke får hjelp å gjøre? Du setter deg i en veldig offerrolle. Du valgte å bryte med DPS, noe du har full rett til. Men da kan du ikke samtidig klage på at du ikke får hjelp. Du har fått hjelp. Ikke alle diagnosene dine er det så mye å gjøre med. Du kan få medisiner for adhd, er du tilstrekkelig medisinert er det lite annen hjelp å få. Autisme er det, så vidt jeg vet, lite behandling for. De somatiske plagene dine kan du få hjelp av fastlegen til. Enten om fastlegen kan hjelpe med oppfølging eller henvise deg videre. 
 

sliter du såpass psykisk at du ønsker å bli vurdert på nytt av dps eller avtalespesialist kan fastlegen henvise deg. Det finnes og lavterskel-tilbud i kommunen der du ikke trenger henvisning. 

Anonymkode: add4a...878

[AnonymKvinne..]

Jeg har ingen problemer med feiringen av Pride, men funksjonshemmede får ingen verdens ting, mens alle offentlige instanser skal pøse på med støtte til dem. Sykehus, klinikker, mental helse osv også. Det rokker da ved tilliten!?

[AnonymKvinne..]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjelp er ikke noe man behøver å fortjene. Man har rettigheter og det er likt for alle, samme hva man føler eller ikke. Jeg skriver dette til deg fordi jeg viklet meg helt inn i slike tanker tidligere. At jeg måtte være på en viss måte, snill nok, grei nok, være lett å ha med å gjøre, ikke ha noen behov eller krav, slik at jeg skulle fortjene å få hjelp av andre. Men det var en helt feil tankegang som bare var til skade for meg.

Anonymkode: cf029...12e

Men det er akkurat det jeg føler jeg må. Jeg skal være snill og grei og hyggelig, mens andre kan skrike og trakassere til de får det de vil

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (9 minutter siden):

Men det er akkurat det jeg føler jeg må. Jeg skal være snill og grei og hyggelig, mens andre kan skrike og trakassere til de får det de vil

Jeg tror egentlig ingen får hjelp av å skrike og trakassere i helsevesenet... Det finnes en mellomting mellom dette og å være selvutslettende og tenke at man ikke fortjener hjelp. Hjelp i helsevesenet er ikke noe man fortjener, det har man enten rett på - eller ikke. Ingen får mindre rett til hjelp av at man feirer f.eks. pride.

Anonymkode: cf029...12e

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (21 minutter siden):

Jeg har ingen problemer med feiringen av Pride, men funksjonshemmede får ingen verdens ting, mens alle offentlige instanser skal pøse på med støtte til dem. Sykehus, klinikker, mental helse osv også. Det rokker da ved tilliten!?

Jeg forstår ikke hva du sikter til her. Sykehus og klinikker pøser ut penger til pride og skeive?

Anonymkode: 4fef1...92a

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (1 time siden):

Jeg har ingen problemer med feiringen av Pride, men funksjonshemmede får ingen verdens ting, mens alle offentlige instanser skal pøse på med støtte til dem. Sykehus, klinikker, mental helse osv også. Det rokker da ved tilliten!?

Hva mener du med pøse på med støtte? Hva konkret er det som gjør at du kobler pridefeiringen til manglende behandling for funksjonshemmede? 
 

Hva slags ressurser blir tatt fra andre grupper og mobilisert mot skrive? Du har laget deg en tankemåte som ikke henger sammen med virkeligheten.

Anonymkode: add4a...878

[AnonymBruker]

Det er da mange grupper det snakkes svært lite eller ingenting om. Forstår ikke helt hva pride har med dette å gjøre, da du snakker om hjelpeapparatene.

Forstår ikke helt om du er fornøyd eller ikke fornøyd med hjelpeapparatet, da du skriver begge deler. Er det samfunnet du egentlig sikter til?

Anonymkode: 131ba...44f

[AnonymKvinne..]

Grunnen til at Pride ble brukt som et eksempel er fordi jeg i fjor var innlagt på sykehuset og får oppfølging denne juni også, og kjenner jeg sliter med å føle jeg fortjener oppfølgingen. Det har vært en beintøff kamp for min frihet og helse, men blir stadig minnet på hvem som fortjener disse ressursene mer enn meg. Mens jeg sliter psykisk mellom hver helseutfordring og hver gang muskulaturen hindrer meg i hverdagen, skulle jeg gjerne hatt et hjelpeapparat. Men siden det er juni skal Mental Helse og andre hjelpesentre og likestillingssentre fokusere på skeive og transpersoner, og ellers er det alltid noen andre. Til og med sykehusene har brosjyrer for støtte til seksuelle og kjønnsminoriteter, men jeg får selv aldri noe oppfølging utover de regelmessige kontrollene. Jeg vil bare at noen skal si og mene jeg fortjener det, at jeg har et sted å gå og føle at jeg ikke bruker ressurser jeg ikke fortjener.    

[AnonymKvinne..]

Og å slippe å alltid minnes på at alle andre fortjener mer

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (57 minutter siden):

Og å slippe å alltid minnes på at alle andre fortjener mer

Dette handler om deg og din egen selvfølelse. det handler ikke om pride eller andre markeringer. 
 

Fastlegen kan følge deg opp, mange går til jevnlige samtaler der. 

Anonymkode: add4a...878

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (1 time siden):

Grunnen til at Pride ble brukt som et eksempel er fordi jeg i fjor var innlagt på sykehuset og får oppfølging denne juni også, og kjenner jeg sliter med å føle jeg fortjener oppfølgingen. Det har vært en beintøff kamp for min frihet og helse, men blir stadig minnet på hvem som fortjener disse ressursene mer enn meg. Mens jeg sliter psykisk mellom hver helseutfordring og hver gang muskulaturen hindrer meg i hverdagen, skulle jeg gjerne hatt et hjelpeapparat. Men siden det er juni skal Mental Helse og andre hjelpesentre og likestillingssentre fokusere på skeive og transpersoner, og ellers er det alltid noen andre. Til og med sykehusene har brosjyrer for støtte til seksuelle og kjønnsminoriteter, men jeg får selv aldri noe oppfølging utover de regelmessige kontrollene. Jeg vil bare at noen skal si og mene jeg fortjener det, at jeg har et sted å gå og føle at jeg ikke bruker ressurser jeg ikke fortjener.    

At skeive og transpersoner fortjener hjelp mer enn deg fordi det er juni og det ligger fremme noen brosjyrer er noe du har funnet på selv. Det finnes ingen som mener det. Det ligger brosjyrer fremme om demens og diabetes hele året, betyr det at du fortjener ressurser mindre enn de som har disse sykdommene?

Anonymkode: cf029...12e

[AnonymKvinne..]

Det handler litt om det dessverre. Om alt andre får. Når aviser kan publisere oversikter om hvor mye sånne som meg koster samfunnet, mens vi roper for at andre skal få mer, er faktisk sårende.

Endret 18. juni 2024 av AnonymKvinne..

[AnonymKvinne..]

Grunnen til at jeg skrev dette er at som funksjonshemmet opplever jeg faktisk ikke å få støtte. Det eneste jeg må tåle er oversikter om hva jeg koster samfunnet, «humane» aktivister som uten diskusjon er for abort (paragraf 2c) og aktiv dødshjelp uten å garantere for funksjonshemmedes sikkerhet, og når noen blir utsatt for grov vold, trakassering, tvang, hets eller faktisk drept er vi helt apatiske. Samtidig ser jeg det voldsomme engasjementet for alle andre: flagg, bannere, skilt og plakater overalt, innlegg på innlegg på innlegg og aksjoner og demonstrasjoner. Og vi skal bare være snille, hyggelige og tålmodige mens vi bruker det lille av energi vi har på alle  andres kamper, til verdensdagen 3/12 eller sjeldendagen 29/2 som nesten ingen viser engasjement for. Det er vondt, vanskelig og sårt. Ofte føler jeg at de mener at det hadde vært bedre om jeg var dø så ressursene kunne bli brukt på andre. Jeg har til og med opplevd trusler og et drapsforsøk, men hvem er der for meg da? Ingen. Jeg føler folk bare håper jeg skal dø, også de som liksom skal hjelpe meg, og når jeg sier det avfeies det som ingenting. Jeg har prøvd å dysse alt ned hele livet mitt, fordi jeg ikke klarer å ta mitt eget liv.