Har forlatt voldelig mann. Fikk en voldsom etter-reaksjon

[AnonymBruker]

Jeg har nylig forlatt barnefar, som har vært psykisk voldelig gjennom flere år, og fysisk voldelig noen ganger. For 1 uke siden flyttet jeg inn i en leid leilighet med barnet. Jeg hadde trodd og håpet at alt skulle føles så mye lettere bare jeg kom meg inn i leiligheten.

I stedet føles det som (per nå) at jeg har gått "nedenom og hjem". Kroppen er aktivert hele tiden, og jeg har nesten ikke sovet noe den siste uken. Søvnmangelen er det aller verste, og jeg føler meg derfor frynsete i nervene. Kroppen er i helspenn - og dette gjør at jeg har fått en tøff start på den første tiden som alenemor. Alt føles så tungt. Hvordan skal jeg klare alt dette alene? Tok jeg riktig valg?

Til dere som har forlatt en voldelig mann: Hvordan var den første tiden etter bruddet? Hvor lang tid tok det før du fikk det bedre, og formen føltes bedre?

Og hvorfor er det sånn at jeg nærmest faller sammen, når jeg endelig har klart å gå fra ham?

Vi har vært sammen i ganske mange år og har jo barn sammen. Og dette er jo en stor omstilling både for meg og barnet.

Jeg håper selvfølgelig at dette snur ganske snart og at jeg kan nyte tiden i ny leilighet ❤️ Er veldig fornøyd med selve bostedet - og det er ikke slik at jeg frykter at han skal dukke opp her og skade meg, så hvorfor jeg er så i helspenn, det forstår jeg ikke helt.

Anonymkode: 5ba15...b97

[AnonymBruker]

Veldig vanlig reaksjon det. Jeg selv gikk ut av et slikt forhold for noen mnd siden.  Søvnen er bedre nå. Men jeg skal til DPS for å få løst opp i ting fra traumer og det kan nok godt hende du må det også. Det er først når kroppen kan slappe av at man kan oppleve at problemer fra traumer kommer fram. 

Anonymkode: 92204...2dd

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Nå må alarmberedskapen roe seg. Og du har voldsomt mye  å prossesere og ikke minst ordne opp i. 

Ta en dag om gangen. Jakt på en fin liten ting hver dag, som føles bra eller du tenker er bra. 

Anonymkode: 8c243...610

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar ❤️ Håper flere vil fortelle om hvordan det var for dem, i tiden rett etter å ha forlatt?

Jeg føler meg også ensom, tom og isolert. Men det er jo også fordi jeg ikke er i form til å gå ut og finne på noe heller, akkurat nå. Hvem skal jeg bruke tiden min på nå? Og han hadde jo også gode sider, som at han er veldig hjelpsom, rent praktisk sett.

Og hvordan er det for barnet å være med kun meg som aleneforelder? Mange tanker i hodet nå... Håper jeg får sove neste natt!

Anonymkode: 5ba15...b97

[AnonymBruker]

Ingen flere? 

Anonymkode: 5ba15...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk for fine svar ❤️ Håper flere vil fortelle om hvordan det var for dem, i tiden rett etter å ha forlatt?

Jeg føler meg også ensom, tom og isolert. Men det er jo også fordi jeg ikke er i form til å gå ut og finne på noe heller, akkurat nå. Hvem skal jeg bruke tiden min på nå? Og han hadde jo også gode sider, som at han er veldig hjelpsom, rent praktisk sett.

Og hvordan er det for barnet å være med kun meg som aleneforelder? Mange tanker i hodet nå... Håper jeg får sove neste natt!

Anonymkode: 5ba15...b97

Bruk tiden på deg selv og gjør ting som gir deg glede❤️ Det gjør jeg. Barnet har det bedre med foreldre fra hverandre når et forhold innholder vold. Et barn som opplever vold i nære relasjoner kan også få traumer av det. Dette er til det beste for dere begge. 

Anonymkode: 92204...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har nylig forlatt barnefar, som har vært psykisk voldelig gjennom flere år, og fysisk voldelig noen ganger. For 1 uke siden flyttet jeg inn i en leid leilighet med barnet. Jeg hadde trodd og håpet at alt skulle føles så mye lettere bare jeg kom meg inn i leiligheten.

I stedet føles det som (per nå) at jeg har gått "nedenom og hjem". Kroppen er aktivert hele tiden, og jeg har nesten ikke sovet noe den siste uken. Søvnmangelen er det aller verste, og jeg føler meg derfor frynsete i nervene. Kroppen er i helspenn - og dette gjør at jeg har fått en tøff start på den første tiden som alenemor. Alt føles så tungt. Hvordan skal jeg klare alt dette alene? Tok jeg riktig valg?

Til dere som har forlatt en voldelig mann: Hvordan var den første tiden etter bruddet? Hvor lang tid tok det før du fikk det bedre, og formen føltes bedre?

Og hvorfor er det sånn at jeg nærmest faller sammen, når jeg endelig har klart å gå fra ham?

Vi har vært sammen i ganske mange år og har jo barn sammen. Og dette er jo en stor omstilling både for meg og barnet.

Jeg håper selvfølgelig at dette snur ganske snart og at jeg kan nyte tiden i ny leilighet ❤️ Er veldig fornøyd med selve bostedet - og det er ikke slik at jeg frykter at han skal dukke opp her og skade meg, så hvorfor jeg er så i helspenn, det forstår jeg ikke helt.

Anonymkode: 5ba15...b97

Jeg følte meg bedre ca 2 år etter jeg dro. Jeg var i helspenn og overfølsom og konstant trøtt og konstant verkende ledd og muskler det første året. Jeg ble sykemeldt og fikk hjelp med avlastning det første året, til jeg kom meg ut av det verste. Det er 5 år siden jeg dro og det hender fremdeles at jeg har mareritt, men har det stort sett bra nå. 

Anonymkode: a9f52...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

I stedet føles det som (per nå) at jeg har gått "nedenom og hjem". Kroppen er aktivert hele tiden, og jeg har nesten ikke sovet noe den siste uken. Søvnmangelen er det aller verste, og jeg føler meg derfor frynsete i nervene. Kroppen er i helspenn - og dette gjør at jeg har fått en tøff start på den første tiden som alenemor. Alt føles så tungt. Hvordan skal jeg klare alt dette alene? Tok jeg riktig valg?

Til dere som har forlatt en voldelig mann: Hvordan var den første tiden etter bruddet? Hvor lang tid tok det før du fikk det bedre, og formen føltes bedre?

Og hvorfor er det sånn at jeg nærmest faller sammen, når jeg endelig har klart å gå fra ham?

Anonymkode: 5ba15...b97

Jeg var sammen med en voldelig mann i tjue år, og da jeg gikk fra han, ble jeg rett og slett syk. Svimmel, kvalm, mistet i perioder synet på det ene øyet, masse rare nevrologiske symptomer, var så sliten at jeg knapt kunne stå. 

Overalt hadde jeg lest og sett at bare man kom seg vekk så ville alt bli bra, jeg skulle blomstre, leve, gjøre alt jeg ville! Men isteden klappet jeg bare sammen. 
Psykologen min sier at det er normalt. Jeg har vært overbelastet og på vakt i så lang tid at nervesystemet trenger lang tid på å regulere seg ned. 

Jeg er bedre nå, men ikke bra. Jeg tror ikke jeg kan bli bra. 

Han burde fått en straff for det han gjorde mot meg, han lever i velstand og trygghet mens jeg går rundt livredd tre år etter at jeg dro. 

Håper det blir lettere for deg. 

Anonymkode: 3d9b5...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg var sammen med en voldelig mann i tjue år, og da jeg gikk fra han, ble jeg rett og slett syk. Svimmel, kvalm, mistet i perioder synet på det ene øyet, masse rare nevrologiske symptomer, var så sliten at jeg knapt kunne stå. 

Overalt hadde jeg lest og sett at bare man kom seg vekk så ville alt bli bra, jeg skulle blomstre, leve, gjøre alt jeg ville! Men isteden klappet jeg bare sammen. 
Psykologen min sier at det er normalt. Jeg har vært overbelastet og på vakt i så lang tid at nervesystemet trenger lang tid på å regulere seg ned. 

Jeg er bedre nå, men ikke bra. Jeg tror ikke jeg kan bli bra. 

Han burde fått en straff for det han gjorde mot meg, han lever i velstand og trygghet mens jeg går rundt livredd tre år etter at jeg dro. 

Håper det blir lettere for deg. 

Anonymkode: 3d9b5...2a2

Samme her! Ble undersøkt for revmatisme blandt annet, men alt var bare stress. Måtte gå på angstdempende for å komme meg gjennom skilsmisseoppgjøret.. Og var 100% sykemeldt i mange mnd etter jeg dro..

Har hjulpet mye med psykolog! Men har det fremdeles tøft til tider..

Anonymkode: be774...766