Barn spør alltid om jeg er mamma eller pappa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Jeg tenker med én gang at dette kanskje nettopp er en del av problemet ditt - det har blitt så mye fokus på kjønn og kjønnsuttrykk og at alle kan se ut som de vil uavhengig av kjønn at unger kanskje blir usikre på hvem som faktisk er menn og kvinner?

Anonymkode: f7ceb...e87

[AnonymBruker]

Ta det opp. Hos oss er de ansatte stirt sett tilgjengelig i gangen ved levering og henting. Hvis feks et barn er litt pågående mot meg/barnet, så sier de ansatte i fra. Tenker det er en ok måte å gjøre det på. Klart man skal kunne svare, men foreldre er kanskje ikke like pedagogiske som de ansatte, og man vil jo heller ikke alltid irettesette selv foran flere hvis det er andre foreldre der osv. 

Men kanskje en ide er å ikke svare at du er kvinne? Bare si "Ole har to mammaer, han!" Det er vel kanskje det de egentlig lurer på? 

Anonymkode: 4c4a3...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ta det opp. Hos oss er de ansatte stirt sett tilgjengelig i gangen ved levering og henting. Hvis feks et barn er litt pågående mot meg/barnet, så sier de ansatte i fra. Tenker det er en ok måte å gjøre det på. Klart man skal kunne svare, men foreldre er kanskje ikke like pedagogiske som de ansatte, og man vil jo heller ikke alltid irettesette selv foran flere hvis det er andre foreldre der osv. 

Men kanskje en ide er å ikke svare at du er kvinne? Bare si "Ole har to mammaer, han!" Det er vel kanskje det de egentlig lurer på? 

Anonymkode: 4c4a3...cd6

Hvorfor skal ikke en kvinne svare at hun er kvinne hvis det er det barns spør om? 

Anonymkode: 4056f...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å kontrollere nysgjerrigheten sin er å ha folkskikk, og det er noe man må lære barna. Om du unnskylder alle sårende kommentarer med at gullungen din bare er nysgjerrig vil den jo bare fortsette 🙄 

DIN fireåring er tydeligvis det, men absolutt ikke alle fireåringer nei. 
 

Ufattelig tragisk lesing i denne tråden, jammen ikke rart det er mer og mer mobbing når foreldre synes det er greit at unger oppfører seg så ufint. 

Anonymkode: 779a9...eba

Min fireåring, og veldig mange med henne.

Vedder halve ræva mi og en zebra på at du var en sånn unge du også. Det er når barna spør vi voksne har mulighet å korrigere og å komme med de gode svarene. Og det er når de spør de er åpne for å ta inn svarene de får. 

Barnehagen er en trygg arena, og det er helt naturlig for små barn å stille spørsmål ved det de ser og opplever.

Anonymkode: 31a5b...8cb

[AnonymBruker]

Overraskende mange som ikke synes dette er et problem. Det er greit å spørre, men det holder vel å spørre én gang? Her fortalte lillesøster at det var pappa til X (venn av storebror) som hentet i dag. Jeg fortalte da at det er mammaen til X. X har to mammaer, men ene har kort hår. Lillesøster var sikkert 4 år på det tidspunktet. Godtok svaret mitt helt fint, og har etter det omtalt henne som mamma til X. Jeg hadde synes det var veldig rart om hun skulle fortsette å si pappa, eller spørre mange ganger etter det. Unger husker godt, vet hvordan bikkja til mormoren til en i barnehagen ser, vet hvem som kjører grønn liten bil og stor rød. De klarer helt fint å vite hvem som er mamma og pappa når de har hørt det én gang. 

Anonymkode: e9d77...b56

[AnonymBruker]

Her har barnehagen gjort en dårlig jobb med å snakke med barna om at noen familier har to mammaer, noen har to pappaer etc, SPESIELT med tanke på at et av barna har likekjønnede foreldre.

Barna har åpenbart ikke skjønt konseptet to mammaer i en familie og tenker det må være en pappa også, det er derfor de hele tiden spør om du er pappa siden du ligner mest på en pappa, selv om de i utgangspunktet tenkte at du er en mamma og derfor spør hvilken som er riktig. 

Så ja, be barnehagen snakke mer om ulike familietyper. Dette burde de strengt tatt gjort for lenge siden med tanke på barnet deres, dette er ikke en teoretisk øvelse for barna, men en rent praktisk realitet i barnegruppen. 

Anonymkode: 95b6e...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For noen drittunger, eier de ikke folkeskikk? Jeg hadde helt klart tatt opp sette med barnehagen, dette høres jo ut som trakassering. 

Dere som mener ts bare må tåle det, hadde dere sagt det samme o. ungene omringet en mørkhudet afrikaner eller en sterkt overvektig person og trakasserte dem? Ærlig talt.

Anonymkode: 779a9...eba

Hvorfor i all verden blander du inn trakassering her..?
Dette har da ingenting med trakassering å gjøre.

Anonymkode: 96769...bb8

[MagnhildsBlomar]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du vet at hvis barna dine hadde hatt en far, så hadde barna skjønt at du er kvinnen? For det er slik barn lages, av en kvinne og en mann. 
 

Du sier bare at også du er mamma og henter ditt barn uten noe mer fuss

Anonymkode: 23302...ebb

Det var nå forsåvidt ikke dette som var poenget. Om barnet hadde en far. 
slik jeg skjønte det var poenget at ettersom hun hadde kort hår og ikke «hyper-feministisk» stil, spør ofte barn om hun er pappa, eller om hun er gutt. 

[AnonymBruker]

Det er av barn og fulle folk man får høre sannheten... Men dette kan umulig komme seg en stor overraskelse for deg. 

Anonymkode: a0c14...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Overraskende mange som ikke synes dette er et problem. Det er greit å spørre, men det holder vel å spørre én gang? Her fortalte lillesøster at det var pappa til X (venn av storebror) som hentet i dag. Jeg fortalte da at det er mammaen til X. X har to mammaer, men ene har kort hår. Lillesøster var sikkert 4 år på det tidspunktet. Godtok svaret mitt helt fint, og har etter det omtalt henne som mamma til X. Jeg hadde synes det var veldig rart om hun skulle fortsette å si pappa, eller spørre mange ganger etter det. Unger husker godt, vet hvordan bikkja til mormoren til en i barnehagen ser, vet hvem som kjører grønn liten bil og stor rød. De klarer helt fint å vite hvem som er mamma og pappa når de har hørt det én gang. 

Anonymkode: e9d77...b56

Noen gjør det, veldig mange gjør det IKKE. Barn trenger repetisjon, og selv om man "husker", så er det ikke sikkert de har forstått. At de tørr å spørre flere ganger er egentlig bare bra. 

Men det bør selvfølgelig ikke gå over i "trakassering", noen barn kan rett og slett bli veldig pågående fordi de får en "morsom" respons på noe. F.eks. om man tuller ang at man er skallet, så kan man risikere at barn vil gjenskape denne morsomme situasjonen ved å spørre igjen, og igjen og igjen. Man må ha litt andre ting å avlede med for å bli kvitt dette, man kan ikke kjefte på barn for sånt. 

Anonymkode: 8a088...bd7

[AnonymBruker]

Dette vil sikkert høres ut som det handler om rase osv men jeg sier det likevel, jeg er hvit, mitt barnebarn er lysebrunt - i helgen var vi på en "brun" tilstelning med bare andre fra hennes mors "folk" og noen av barna der som ikke kjenner meg spurte om jeg var mamma´n hennes - barn ser ikke det voksne ser, de spør for å få svar.. Så jeg sier jeg er farmor og bare det.. 

Anonymkode: 6b1a1...3a0

[strilamann]

Skjønner deg litt at det er sårt å bli spurt om det, men dette er jo en gylden mulighet for å normalisere det at et barn kan ha to mammaer, og at ikke alle mammaer nødvendigvis vil se like ut. Disse barna tenker nok ikke mer over det, og forklarer du det pent vil de gå videre i livet og tenke at dette er helt normalt. 

[AnonymBruker]

Pappa vet du vel at du ikke er? 

Bare å svare det, at du er mammaen til vedkommende du henter. 

Anonymkode: 1257e...1d4

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (4 timer siden):

Trollolllollll

Troll fordi jeg synes mennesker bør oppdra barna sine til å ha et snev av empati (og intelligens - de barna som spør samme spørsmål om og om igjen er kanskje utviklingshemmede?)

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva tenker du at kan gjøres da? Skal barnehagen kalle inn til møte for å presisere kjønnet ditt liksom? Barn spør ikke for å være slemme, de spør av ren nysgjerrighet og jeg tenker at det får man tåle. Dette er verken barnehagen eller foreldrenes feil så å gå etter dem blir veldig sært. Om du hadde sagt det til meg og forventet at jeg på en eller annen måte skulle "ordne opp" i at barn synes du ser ut som en mann hadde jeg smilt og sagt ja og ha og så ledd inni meg over at du anså dette som mitt problem å fikse. Dette handler ikke om folkeskikk, det handler ikke om dårlig oppdragelse og det handler ikke om manglende mangfold. Dette er barn! 

Anonymkode: dfb61...2c2

Å spørre frekke spørsmål eller å omringe noen og spørre igjen og igjen er noe man kan og må avlære. Men det sier jo alt om deg som mor og menneske at du ler inni deg hvis noen forteller deg at barnet ditt har såret dem

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min fireåring, og veldig mange med henne.

Vedder halve ræva mi og en zebra på at du var en sånn unge du også. Det er når barna spør vi voksne har mulighet å korrigere og å komme med de gode svarene. Og det er når de spør de er åpne for å ta inn svarene de får. 

Barnehagen er en trygg arena, og det er helt naturlig for små barn å stille spørsmål ved det de ser og opplever.

Anonymkode: 31a5b...8cb

Tar gjerne sebraen, men rumpa di kan du beholde. Nei, jeg var ikke er barn som kom med frekke spørsmål, og jeg snakket ikke til voksne jeg ikke kjente supergodt i det hele tatt. Jeg har heldigvis sjeldent møtt barn som oppfører seg sånn, og de få jeg har sett har vist seg å enten være tilknytningsskadde, ha autisme eller ADHD, eller vokse opp til å bli en skikkelig mobber i ene tilfellet (jeg er forøvrig fortsatt overbevist om at akkurat den ungen også har en slags diagnose, psykopat kanskje…)

To i klassen til barnet mitt var sånn, de 22 andre ikke. En unge i barnehagen var sånn, de 54 andre ikke. Alle tre barna til en bekjent er sånn, de blir ansett som fullstendig ufyselige av alle rundt.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Overraskende mange som ikke synes dette er et problem. Det er greit å spørre, men det holder vel å spørre én gang? Her fortalte lillesøster at det var pappa til X (venn av storebror) som hentet i dag. Jeg fortalte da at det er mammaen til X. X har to mammaer, men ene har kort hår. Lillesøster var sikkert 4 år på det tidspunktet. Godtok svaret mitt helt fint, og har etter det omtalt henne som mamma til X. Jeg hadde synes det var veldig rart om hun skulle fortsette å si pappa, eller spørre mange ganger etter det. Unger husker godt, vet hvordan bikkja til mormoren til en i barnehagen ser, vet hvem som kjører grønn liten bil og stor rød. De klarer helt fint å vite hvem som er mamma og pappa når de har hørt det én gang. 

Anonymkode: e9d77...b56

Akkurat dette! 

 

En gang da ene ungen min var 2,5 spurte hun meg hva som hadde skjedd med ansiktet til en gutt (med alvorlig akne). Jeg hysjet på henne og sa at han sannsynligvis ikke synes det er noe moro at folk legger merke til det og at han ville blitt veldig såret om han hørte at hun kommenterte det. Hun ble veldig lei seg og siden har hun aldri kommentert andres utseende, oppførsel eller væremåte så de kan høre det. Å spørre slemme spørsmål rett opp i ansiktet på folk har aldri skjedd.

Anonymkode: 779a9...eba

[Surpomp]

Odhrán Ó Máille skrev (10 timer siden):

Lever vi virkelig i en verden, hvor voksne folk tar seg nær av hva små barn sier?

 

Krenkehysteriet lever åpenbart i beste velgående.
Overtenking basert på uskyldige barns refleksjoner om legning sier sitt om den som føler seg truffet.

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

For noen drittunger, eier de ikke folkeskikk? Jeg hadde helt klart tatt opp sette med barnehagen, dette høres jo ut som trakassering. 

Dere som mener ts bare må tåle det, hadde dere sagt det samme o. ungene omringet en mørkhudet afrikaner eller en sterkt overvektig person og trakasserte dem? Ærlig talt.

Anonymkode: 779a9...eba

Du tenker det er et stort problem at barn spør folk om de er tjukke eller mørke i huden? 

Eller om dame med hvit hudfarge er mammaen til barnet med brun hud? Barn spør, får et svar og godtar det. 

Greia med barn er at de har ikke levd så lenge. De må lære masse! 

Anonymkode: 3f05a...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Er ikke dette spørsmålet helt i tråd med samfunnsutviklingen da? Er du gutt eller jente? Hvordan identifiserer du deg?

Anonymkode: ee7eb...1c6

[AnonymBruker]

Druid skrev (9 timer siden):

Du la merke til "læreplan" ? Poenget er at ungene skal få stilt sin nyskjerrighet gjennom at man i barnehagen faktisk lærer om dette istedet for å spørre rundt.  

Hvordan lærer man uten å stille spørsmål? 

Anonymkode: ee7eb...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan lærer man uten å stille spørsmål? 

Anonymkode: ee7eb...1c6

Man kan lære dem at sånne ting spør man mamma eller pappa eller en ansatt i barnehagen om på en diskret måte.

Anonymkode: 779a9...eba

[AnonymBruker]

Barn er barn. Den eldste sønnen min var vel 3-4 når han spurte en mann med brun hud hvorfor han har brun hud. Han fikk et veldig fint svar, ikke noe vits å bli krenket av barnehagebarn. 

Anonymkode: cfd4d...b43