Barn spør alltid om jeg er mamma eller pappa

[AnonymBruker]

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

[AnonymBruker]

Tror ikke bhg får tatt så veldig mye kontroll over det. Barna er jo veldig opptatt av mamma og pappa. Min sønn peker på tilfeldige kvinner og menn ute også og kommenterer «mamma?» «pappa?».

Kanskje de bare synes det er litt spennende at du ikke ser ut akkurat som de andre mammaene? Det kan jo være vanskelig for barna å koble dersom du har et androgynt antrekk kombinert med en kort hårfrisyre.

Det er nok ikke vondt ment, de er nysgjerrige  

 

Anonymkode: 1b5f2...c62

[AnonymBruker]

Nei, ærlig talt. Det er jo slik barn er.. Mannen min blir til stadighet spurt om hvorfor han ikke har hår. Barn kommenterer alt de ser og har ikke filter. Dersom dette plager deg hadde jeg bare svart på spørsmålet og gått videre i livet. Hadde jeg hatt tid hadde jeg kanskje tatt en større samtale rundt det. Lurt på hvorfor de spør. Hvilke tanker de gjør seg om hva som skiller menn/kvinner og mødre/fedre osv. Da kan det også passe seg å ta opp at noen kan bli lei seg av at utseende blir kommentert og spurt om og at det er noe man bør være forsiktig med. 

Mannen min svarer forresten ofte på tull når han får spørsmålet. Later som han ikke var klar over det og blir sjokkert for eksempel. Sier det har blåst bort. At han har glemt det hjemme etc. Svarer selvsagt ordentlig på det til slutt. 

Anonymkode: ab909...805

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Mener du virkelig at barn skal avlæres naturlig nysgjerrighet når den store majoriteten av barna har en foreldre av hvert kjønn?

[Kvinne87Rogaland]

Jeg tenker at siden det er barn, så må man nesten bare ta det med en klype salt.

Selv om barn lærer om likekjønnede par, så er det kanskje noe annet å se det i virkeligheten? De aller fleste foreldre er jo mann-kvinne, og når et av barna har to mammaer, og den ene mammaen har kort hår og ingen sminke, så må de rett og slett bare spør?

Tipper de ser at du er kvinne, men siden dere er to kvinner i et par, og du har kort hår og ingen sminke, så blir de nysgjerrige og må dobbeltsjekke om dere faktisk er to kvinner, eller om du er mann. Barn eier ikke skam 😂

Selv om det er irriterende, så må du nesten bare fortsette og forklare på en fin måte. Jo flere barn som ser og får høre om andre konstellasjoner enn mamma-pappa, jo bedre!  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Det der er nok bokstavligtalt pride sin skyld, ungene tror nok du er en som har byttet kjønn og lurer på hva de skal kalle deg 

Anonymkode: 58bc9...6db

[Odhrán Ó Máille]

Lever vi virkelig i en verden, hvor voksne folk tar seg nær av hva små barn sier?

 

[AnonymBruker]

Så fint at dere spør. Vårt barn Ole har to mammaer, mamma meg og mamma berit.

Anonymkode: 676b1...fcf

[AnonymBruker]

Det her må jeg si er noe av det sprøeste jeg har lest på lenge. Alt det pride- tullet fører bare til enda mer forvirring. Og krenkende voksne tydeligvis

Anonymkode: 23302...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Du vet at hvis barna dine hadde hatt en far, så hadde barna skjønt at du er kvinnen? For det er slik barn lages, av en kvinne og en mann. 
 

Du sier bare at også du er mamma og henter ditt barn uten noe mer fuss

Anonymkode: 23302...ebb

[AnonymBruker]

Dette er jo så uskyldig nysgjerrighet som man får det. Ingen klandring, ingen dømming, kun nysgjerrighet. For en nydelig gjeng som tør å spørre! Hadde du vært et barn som ble spurt, ville jeg forstått om du opptattet det sårt. Men du er voksen, og bør vite bedre. Du vet at du ikke er så feminin og "kvinnelig" - la barna stille spørsmål. Det er så enkelt som å si at "jeg er mammaen til Olivia" eller om du kalles noe annet for barnet ditt. "Jeg er mor til Olivia" "Jeg er mamma Kari til Olivia". Kjenner et foreldrepar hvor den ene er mamma og den andre er mor. 

Det er vel nettopp det at barna lærer om mangfold som får dem til å spørre. Barna "før i tida" ble hysja på om de spurte hvilket kjønn noen var. Foreldre syntes det var flaut (det gjør man for såvidt enda om det spørres høylytt så vedkommende kan høre det...), men spør barnet åpent, så kan man også svare åpent, mener jeg. Før lærte man å føle skyld og skam ved å stille slike spørsmål. Må man virkelig kjenne på slike følelser ved å ikke vite hva vedkommende er? Vi mennesker liker å ha et begrep på alt vi ser. Mann, kvinne, tallerken, skål. 

Anonymkode: 5134b...b3c

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Barna kan vel lære masse om ulikheter og fortsatt være nysgjerrige på om du er kvinne eller mann, det er jo ikke nødvendigvis en sammenheng her. Hvis du er androgyn så er bare barna nysgjerrige, helt naturlig for barn å spørre om alt mulig rart.

De fleste kvinner ser ut som kvinner og de fleste menn ser ut som menn, mennesker er naturlig opptatt av å kategorisere det vi ser fordi det skaper trygghet. Man kan ikke lære vekk hjernens biologi, det er kategorisering som har vært en del av vår overlevelse som art. Så kan man heller avlære noen av disse tingene jo eldre man blir heldigvis.

Jeg skjønner at det er kjipt for deg, men ikke gjør dette til noe det ikke er.

Jeg har selv fått kjipe spørsmål av barn, det er fordi de er så ufiltrerte og lærevillige at de spør om alt. Så svar ordentlig på spørsmålet og tenk at du faktisk har et ansvar for å lære barn det som er riktig, nemlig at verden er full av variasjoner. Hadde du svart første gangen de spurte så hadde de ikke spurt deg igjen.

Endret 17. juni 2024 av Blåttvann

[AnonymBruker]

De fleste barna har en mamma og en pappa. Det er slik de opplever at verden er. To mammaer er ikke det de har erfaring, dette er uvant og de spør. 

På samme måte som de spør skallene men hvorfor de ikke har hår, litt overvektige om de har baby i magen. De erfarer at de fleste har hår. At noen har mage pga baby i magen. 

Jeg tenker du svarer bare enkelt. "jeg er mammaen til xx" eller lignende. 

Anonymkode: 3f05a...606

[AnonymBruker]

For noen drittunger, eier de ikke folkeskikk? Jeg hadde helt klart tatt opp sette med barnehagen, dette høres jo ut som trakassering. 

Dere som mener ts bare må tåle det, hadde dere sagt det samme o. ungene omringet en mørkhudet afrikaner eller en sterkt overvektig person og trakasserte dem? Ærlig talt.

Anonymkode: 779a9...eba

[Druid]

Surpomp skrev (1 time siden):

Mener du virkelig at barn skal avlæres naturlig nysgjerrighet når den store majoriteten av barna har en foreldre av hvert kjønn?

Du la merke til "læreplan" ? Poenget er at ungene skal få stilt sin nyskjerrighet gjennom at man i barnehagen faktisk lærer om dette istedet for å spørre rundt.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De fleste barna har en mamma og en pappa. Det er slik de opplever at verden er. To mammaer er ikke det de har erfaring, dette er uvant og de spør. 

På samme måte som de spør skallene men hvorfor de ikke har hår, litt overvektige om de har baby i magen. De erfarer at de fleste har hår. At noen har mage pga baby i magen. 

Jeg tenker du svarer bare enkelt. "jeg er mammaen til xx" eller lignende. 

Anonymkode: 3f05a...606

Men foreldre må avlære barna med å stille frekke sårende spørsmål. Ungen min har virkelig aldri spurt noen hvorfor de er skallet, har så stor nese, så gule tenner eller lignende, i så fall har hun diskret spurt meg på tomannshånd etterpå. Du må jo oppdra ungene dine!

Anonymkode: 779a9...eba

[AnonymBruker]

Barn er jo irriterende sånn.. de får seg noen hang ups, og ikke alle er like hyggelige. Da eldstemann gikk på småbarn ble jeg spurt hver dag i noen måneder om hvorfor jeg var så rød på nesa (jeg har rosasea). Da jeg var nygravid med nummer to ble jeg spurt daglig hvorfor jeg var så tjukk frem til det ble tydelig at det var en baby inni der. Og nå har jeg blitt spurt hver dag siden jul ved henting og levering om hva jeg heter av et barn på avdelingen til minstemann. Jeg har ikke byttet navn - det er det samme som det var i morges eller i går ettermiddag. Og mine barn er jo ikke noe bedre. Jeg skiftet foran gutta idag morges og ble da informert om at jeg a) har bæsj på tissen (eller hår som det heter for oss andre) og at jeg b) har så tjukke lår at en hel barnehage kan gjemme seg bak dem.. Skal vurdere å ta meg en joggetur fremfor å hente dem i barnehagen i ettermiddag  

Anonymkode: 48ce3...5af

[AnonymBruker]

Barn lurer når de ser noe som for dem er uvanlig. Siden de spør, så kan de opplyses.

Da jeg hadde barn i barnehagen, ble jeg flere ganger spurt om jeg var veldig gammel. Noe jeg ikke var. Jeg var 30 år, men brukte krykker. Så de forbandt krykker med alderdom og syntes det var rart, siden de også hadde lært at mammaer ikke er gamle. Dermed forklarte jeg at jeg brukte krykker fordi jeg hadde vondt i ryggen og at jeg ikke var gammel. 

Jeg foreslår at du svarer saklig når de spør, i stedet for å klage til styrer.

Anonymkode: ee1eb...f1f

[AnonymBruker]

Slik er det når man på død og skal klippe håret kort og være i lesbisk forhold. Da vil du jo tydeligvis være mannen i forholdet.

Anonymkode: 08677...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For noen drittunger, eier de ikke folkeskikk? Jeg hadde helt klart tatt opp sette med barnehagen, dette høres jo ut som trakassering. 

Dere som mener ts bare må tåle det, hadde dere sagt det samme o. ungene omringet en mørkhudet afrikaner eller en sterkt overvektig person og trakasserte dem? Ærlig talt.

Anonymkode: 779a9...eba

Når en dame blir oppfattet som en mann av små barn, er det kanskje ikke så rart at de spør. 

Selv opplevde jeg at en voksen dame spurte om jeg var gutt eller jente da jeg var 19-20 år. 

Og da jeg var tenåring, var det mange som forvekslet meg med broren min.

Med små barn, handler det om nysgjerrighet, ikke folkeskikk. 

Du er jo spinnvill! 

Anonymkode: 01e61...d56